Kommunen har gitt følgende tilbakemelding til foreløpig rapport:
Tilbakemelding i brev datert 27. februar 2019
Utdanningsetaten viser til foreløpig tilsynsrapport fra fylkesmannen datert 12.02.19 med tittel:
"Elever med behov for særskilt tilrettelegging – inntak og opplæring". Vi viser til at vi ifølge kommuneloven kan uttale oss om fylkesmannens beskrivelse om fakta, forståelse av loven, vurdering og konklusjoner. Vi henviser til punktene i rapporten når vi gir vår uttalelse.
1.2 Om gjennomføringen av tilsynet
Fylkesmannen viser til hvilke elever som er utvalgt fra de fire ulike videregående skolene. I avsnittet 1.2. "Om gjennomføringen av tilsynet" (side 8) står at det er elevene H4, H17, H16 og H25 som er utvalgt. I epost av 10.10.18 etterspurte fylkesmannen dokumentasjon på disse elevene: H1, H4, H8 og H13. Sistnevnte elever henviser dere til senere i tilsynsrapporten (f.eks.
side 16). Vi legger til grunn at det er disse elevene som danner grunnlag for vurderingene.
2 Kommunens vedtak om inntak til videregående opplæring 2.1 Inntak – krav om skriftlig vedtak
• Rettslig krav: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens undersøkelser: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens vurderinger: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens konklusjon: Ingen kommentar.
2.2 Inntak – krav om vedtak med begrunnelse
• Rettslig krav
Vi merker oss at dere i det rettslige grunnlaget har utelatt det vi mener er viktige bestemmelser knyttet til begrunnelse. Vi viser til i den forbindelse til følgende utdrag fra forvaltningsloven:
§ 24: I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad, og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket.
En part kan likevel kreve begrunnelse gitt etter at vedtaket er truffet.
§ 25: Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.
Vi mener at disse bestemmelsene i loven er relevante for de vedtakene som ble undersøkt i tilsynet. De fleste elevene fikk innvilget sitt førsteønske av utdanningsprogram og alle av de undersøkte elevene fikk inntak. Hvilke tilbud eleven har søkt, går frem av søknaden. Søkeren kan til enhver tid logge seg på Vigo for å se dette. Grunnlaget for vurderingen er en søknad med vedlegg som eleven selv er gjort kjent med og skrevet under på. Det er gitt kriterier for fortrinn i bestemmelsen i forskriften, kriterier som vi har henvist til i vedtaket.
Vi opplever ikke fylkesmannens henvisninger til generelle betraktninger om hvorfor det er ønskelig med begrunnelse, som rettslige krav. Det er derfor ønskelig med en klar rettslig
• Fylkesmannens undersøkelser
Vi har ulike maler for vedtak om inntak. Disse malene er grunnlaget for vår rutine på utforming av enkeltvedtak om inntak.
• Fylkesmannens vurderinger:
Vurderingene er mangelfull fordi de bare forholder seg til deler av forvaltningslovens bestemmelser som gjelder begrunnelse.
• Fylkesmannens konklusjon
På bakgrunn av ovennevnte er vi uenig i fylkesmannens konklusjon knyttet til de vedtakene som er undersøkt.
2.3 Inntak – krav om informasjon om klage i vedtaket
• Rettslig krav:
Vi har i informasjonen om klageinstans på vedtaket om fortrinn forholdt oss til den
lovforståelsen vi er blitt informert om at fylkesmannen har når det gjelder klageinstans på fortrinn. Som vi tidligere har meddelt dere muntlig, finner vi det likevel vanskelig å forene disse opplysningen om klageinstans med opplæringsloven § 15-2. Vi viser til opplæringsloven § 15-2 andre ledd, der det står at det er departementet (delegert til fylkesmannen) som er
klageinstans for enkeltvedtak om inntak til videregående opplæring og en del andre
enkeltvedtak i videregående opplæring. Det er vanskelig å lese dette annerledes enn at når det gjelder inntak til videregående opplæring, er den generelle regelen at fylkesmannen er
klageinstans.
Dette er også understreket ved at det i opplæringslovens § 15-2 andre ledd er presisert noen unntak der fylkeskommunen er klageinstans etter forvaltningsloven § 28. Fylkeskommunen er kun klageinstans etter § 28 i klage på valg av utdanningsprogram, valg av skole og inntak av gjesteelever.
Unntaket fra det at fylkeskommunen er klageinstans på valg av utdanningsprogram, går frem av opplæringsloven § 15-2 tredje ledd siste punktum. Her presiseres det at fylkesmannen er klageinstans på vedtak om særskilt utdanningsprogram på Vg1 på grunnlag av en sakkyndig vurdering.
Vi mener at unntakene fra den generelle regelen om at departementet (les fylkesmannen) er klageinstans for inntak til videregående opplæring, er helt tydelig. Vi mener at vår forståelse understøttes av tolkningsuttalelsen som Utdanningsdirektoratet har gjort på avslag på inntak til Vg2, og som ble sendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus 08.09.17. Her konkluderer direktoratet med at fylkesmannen er klageinstans. Videre angir de, slik vi forstår tolkningsuttalelsen, at når det ikke er spesifikt henvist til unntak fra den generelle regelen om at fylkesmannen er
klageinstans på vedtak, så er det fylkesmannen som er klageinstansen.
Vi ber fylkesmannen avklare dette med Utdanningsdirektoratet slik at vi kan være sikker på at opplysningene om klageinstans er korrekte.
• Fylkesmannens undersøkelser: Se rettslig krav.
3 Kommunens vedtak om spesialundervisning (organisering) ved inntak
3.1 Vedtak om spesialundervisning ved inntak
3.2 Vedtak om spesialundervisning (organisering) – informasjon om klage
• Rettslig krav: Ingen kommentar
• Fylkesmannens undersøkelser
Fylkesmannen påpeker i del 3. "Kommunens vedtak om spesialundervisning (organisering) ved inntak" på side 16 at elev H13 ikke har sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning.
Det blir vist til at søkeren bare har en sakkyndig vurdering etter forskrift til opplæringsloven § 6-16, som gjelder fortrinnsrett til særskilt utdanningsprogram. Søkeren har sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning som er datert 05.05.17, og som var vedlagt søknaden.
Søknaden ligger som vedlegg i forsendelsen til Fylkesmannen datert 24.10.18. Dersom fylkesmannen ikke har mottatt dette, kan det skyldes at det har skjedd feil ved utskriften av dokumentene, som av tekniske grunner ble sendt per ordinær post. Vi vil for ordens skyld oversende dokumentet til dere i eget brev.
• Fylkesmannens vurderinger:
Slik vi forstår Fylkesmannens vurderinger, mener dere at vi bør ha midlertidige vedtak på organisering når vi fatter dette på grunnlag av en sakkyndig vurdering fra grunnskolen. Vi slutter oss til en slik vurdering.
• Fylkesmannens konklusjon: Ingen kommentar, jf. kommentar om fylkesmannens vurdering.
4 Sakkyndig vurdering
4.1 Sakkyndig vurdering - utredning
• Rettslig krav: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens undersøkelser: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens vurderinger:
Ingen prinsipielle innvendinger. Det er likevel verdt å merke seg at
Kunnskapsdepartementet åpner for å kunne ta inn elever til en særskilt organisering i tilrettelagt gruppe på vedtakstidspunktet, men at det i regelverket ikke er stilt krav om en sakkyndig vurdering om videregående opplæring på dette tidspunktet. Det betyr at vurderingene knyttet til inntaket og vedtaket om organisering blir foretatt på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra grunnskolen. Dette blir supplert med vurderinger fra skolen om elevens behov som ofte er gjort i samarbeid med PPT i skolens ressursgruppe.
Eleven (ev. foresatte) har selv uttrykt at de ønsker en slik organisering gjennom søknaden.
Det betyr at det er foretatt en grundig vurdering av om elven vil kunne få et
tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbud, før eleven søkes til en særskilt gruppe. Vi oppfatter at den sakkyndige vurderingen på videregående i stor grad må vise til disse vurderingene samtidig som den eventuelt tar inn nye perspektiver eller ny informasjon.
• Fylkesmannens konklusjon: Ingen kommentar.
4.2 Sakkyndig vurdering – anbefaling om innhold
• Rettslig krav: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens undersøkelser: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens vurderinger: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens konklusjon: Ingen kommentar.
4.3 Sakkyndig vurdering – anbefaling om organisering, omfang og kompetanse
• Rettslig krav: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens undersøkelser: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens vurderinger: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens konklusjon: Ingen kommentar.
5 Skolenes vedtak om spesialundervisning
5.1 Vedtakets varighet
• Rettslig krav: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens undersøkelser: se konklusjon
• Fylkesmannens vurderinger: se konklusjon
• Fylkesmannens konklusjon:
Vi ser at det på grunn av ordlyden i vedtaket kan misforstås at vedtaket skal gjelde for hele skoleåret 2018-2019, og ikke er tidsbegrenset. Vi viser imidlertid til at alle skolene har som innarbeidet praksis at elevene henvises til PPT, og at det foreligger en ny sakkyndig
vurdering og fattes nytt vedtak første året på videregående skole. Her er det derfor så langt vi kan se, ikke et reelt brudd på regelverket, men vi har ikke noe imot at skolene formulerer dette enda tydeligere.
5.2 Vedtaket skal bygge på en sakkyndig vurdering
• Rettslig krav: Ingen kommentar.
• Rettslig krav: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens undersøkelser: se konklusjon
• Fylkesmannens vurderinger/konklusjon:
Det er en grunn til at det i regelverket ikke er et krav om en sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning i videregående opplæring før inntak med fortrinn, selv om kriteriet for slikt inntak er behovet for spesialundervisning. For mange av elevene som tas inn med fortrinn, vil behovet for avvik fra ordinære læreplaner være så stort, og behovet være så basert på individuelle behov, at eleven ved skolestart skal henvises til PPT.
Men for noen elever vil det være nyttig med noe utprøving, fordi både programfagene og settingen er ny, selv om det er opplagt at eleven på grunn av sine vansker må ha en særskilt organisering. Dersom PPT ikke får informasjon om elevens utbytte av opplæringen sett over en viss tidsperiode, vil dette i noen tilfeller svekke muligheten for å kunne gi presise råd i den sakkyndige vurderingen om innhold og tilpasninger i videregående skole. Erfaringsbakgrunnen vil da bli kun utbyttet i grunnskolen. Her har skolen allerede en sakkyndig vurdering og
informasjon fra grunnskolen som beskriver dette, og som danner grunnlag for det
tidsbegrensede vedtaket og IOP. Vi presiserer likevel at alle disse elevene i løpet av høsten skal henvises til PPT, og dette vanligvis skal skje relativt raskt etter skolestart.
fylkesmannen ikke har informasjon på et område til å vite faktum (i dette tilfellet om elever er henvist eller ikke), bør det bes om ytterligere opplysninger for å bekreftet faktum i saken.
5.3 Vedtaket skal informere om klageregler
• Rettslig krav: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens undersøkelser: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens vurderinger: Ingen kommentar.
• Fylkesmannens konklusjon: Ingen kommentar.
Tilbakemelding i brev datert 5. mars 2019
Utdanningsetaten viser til brev datert 27.02.19. med tilbakemelding på tilsynsrapport fra fylkesmannen, og sender med dette sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning fra PPT, for elev H13. Sakkyndig vurdering ligger vedlagt søknad om inntak med fortrinnsrett til skoleåret 2018/19.
I tillegg sender vi utfyllende dokumentasjon på de 16 utvalgte elevene. Dokumentasjonen viser at elever som har tidsbegrensede vedtak om spesialundervisning, er henvist til PPT for en ny sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning i videregående skole. På grunn av ekstraordinære situasjoner er noen av elevene henvist senere enn ønskelig.
• Fra Hartvig Nissen videregående skole vedlegges henvisninger som er sendt til PPT.
• Fra Bjørnholt videregående skole vedlegges nye sakkyndige vurderingene om behovet for spesialundervisning i videregående opplæring.
• Fra Etterstad videregående skole sendes samme dokumentasjon som er sendt tidligere:
nye sakkyndige vurderingene om behovet for spesialundervisning i videregående
opplæring og vedtak om spesialundervisning basert på disse sakkyndige vurderinger. En av elevene har sakkyndig vurdering for grunnskolen. Eleven er henvist til PPT, men ny sakkyndig vurdering foreligger ikke enda.
• Fra Holtet videregående skole vedlegges nye sakkyndige vurderinger for tre av elevene.
For den fjerde eleven vedlegges svarbrev fra PPT om at henvisning for ny sakkyndig vurdering er mottatt.
Tilbakemelding i brev datert 8. april 2019
Utdanningsetaten viser tile-post fra fylkesmannen datert 3. april 2019, og sender med dette oversendelse av dokumentasjon i forbindelse med vår tilbakemelding på foreløpig
tilsynsrapport.
I tilbakemeldingen på tilsynsrapporten datert 27.02.19. påpekte vi under punkt 3.2. «Vedtak om spesialundervisning (organisering)» at elev H13 har sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning, datert 05.05.17. Den sakkyndige vurderingen ligger vedlagt elevens søknad om fortrinnsrett for skoleåret 2018/2019 (se vedlegg 1).
Under punkt 5.2 i tilbakemeldingen har vi uttalt at konklusjonen om brudd på regelverket delvis bygger på antagelser om at elever ikke er henvist, og på uklarheter i formuleringer som ikke er reelle mangler i praksis. I e-post datert 10. oktober 2018 ba fylkesmannen om at følgende dokumentasjon ble tilsendt: vedtak om inntak, dokumenter som ligger til grunn for vedtak om inntak, sakkyndig vurdering som ligger til grunn for vedtak om spesialundervisning for skoleåret