4.1.1 Hovedaktiviteter
Målet med statens eierskap i Space Norway AS (tidligere Norsk Romsenter Eiendom AS) er å bidra til drift og utvikling av romrelatert infrastruktur for å dekke nasjonale brukerbehov og tilrettelegging for verdiskapning basert på romvirksomhet i Norge. Selskapet identifiserer og utvikler nye muligheter og prosjekter med langsiktig horisont, og samarbeider med andre nasjonale kommunikasjons- og
romaktører. Space Norway AS skal drives i henhold til vanlige forretningsmessige prinsipper og ha en effektiv drift.
Det vedtektsfestede formålet til Space Norway AS er å eie og leie ut infrastruktur innen romrelatert infrastruktur og foreta andre investeringer innen romvirksomhet, herunder eie aksjer i andre selskaper med romrelatert virksomhet.
Figur 1 Organisasjonskart for Space Norway i 2019
Kilde: Space Norway AS
Hovedaktivitetene i morselskapet Space Norway AS er å eie og/eller drifte infrastruktur og drive med innovasjon og utvikling. Etter hvert som nye muligheter og prosjekter er utviklet og besluttet
gjennomført har Space Norway AS valgt å opprette heleide datterselskaper som skal stå for videre gjennomføring og drift av disse. Løsningen med datterselskaper er valgt for å sikre at Space Norway AS ikke blir stående økonomisk ansvarlig for selve driften av prosjektene. Per desember 2019 bestod konsernet av morselskapet Space Norway AS og de to heleide datterselskapene Statsat AS og Space Norway Heosat AS med til sammen 27 ansatte. Hele konsernet ligger på samme adresse i Oslo.
Konsernets aktiviteter viser at det er et sentralt sektorpolitisk virkemiddel for norsk romvirksomhet, som utøves av en rekke offentlige og private aktører, med forvaltningsorganet Norsk Romsenter som statens strategiske, samordnede og utøvende organ. Norsk Romsenter ligger på samme adresse som Space Norway AS. Det er et utstrakt faglig samarbeid mellom aktørene, i tillegg til noe utveksling av ressurser mellom forvaltningsorganet og selskapet.
Dokument 3:2 (2020−2021) Rapport 14 4.1.2 Sektorpolitiske rammer for virksomheten
Målet med statens eierskap i Space Norway AS innebærer at de generelle sektorpolitiske rammene for norsk romvirksomhet er førende for selskapets aktiviteter.
I Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte framgår det at rombasert infrastruktur i økende grad har strategisk betydning, ettersom slik infrastruktur blir stadig viktigere for myndighetsutøvelse og samfunnskritiske tjenester. Videre framgår det at en viss grad av nasjonal kontroll og egenevne er nødvendig for å sikre våre interesser, også i tilfeller der tjenester kan kjøpes kommersielt. Norge har spesielle behov i nordområdene, og det er ikke gitt at aktører utenfor Norge vil ha evne til eller interesse for å utvikle gode løsninger for disse. Innflytelse på utbyggingen av viktig infrastruktur vil ha betydning for samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Ny rommelding ble lagt frem 13. desember 2019.34
Under behandlingen av Meld. St. 32 (2012–2013) sluttet næringskomiteen seg i Innst. 367 S (2012–
2013) til regjeringens fire foreslåtte mål for norsk romvirksomhet:
lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting
dekning av viktige samfunns- og brukerbehov
bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet
god nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet
Videre uttalte næringskomiteen at den er kjent med at det finnes få eller ingen alternativer til satellittbaserte løsninger for å ivareta behovene for kommunikasjon, navigasjon, beredskap og overvåking i nordområdene. Eksisterende satellittkommunikasjonssystemer har liten eller ingen dekning nord for 75 grader, og komiteen mente at kommunikasjonssatellitter som går i bane over polene, kan løse denne utfordringen.
I siste Svalbard-melding, Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard, framgår det at regjeringen er opptatt av at norske aktører innenfor romvirksomheten utnytter konkurransefortrinnene Svalbards beliggenhet og egenskaper gir innenfor romrelatert forskning, innovasjon og næringsutvikling. Videre framgår det at velfungerende kommunikasjonssystemer er en nødvendig forutsetning for en sikker navigasjon og en effektiv og sikker redningstjeneste, men at eksisterende satellittkommunikasjonssystemer har liten eller ingen dekning nord for 75 grader.
Ved behandlingen av Meld. St. 32 (2015–2016) viste utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 88 S (2016–2017) til at godt utbygde kommunikasjonsmuligheter er viktig for å legge til rette for forskning og klima- og miljøovervåking og for å styrke søk- og redningsoperasjoner i krevende havområder.
Komiteen mente derfor at det bør vurderes å styrke og modernisere aktuelle kommunikasjons-løsninger på og rundt Svalbard. Komiteen uttalte at Svalbard har en sentral rolle i norsk
romvirksomhet, og at den geografiske plasseringen er ideell for både utforskning av atmosfæren og nedlesing av satellittdata.
At det er et behov for en god digital infrastruktur og satellittbaserte tjenester, kommer tydelig fram i henholdsvis regjeringens havstrategi fra 2017 (Nærings- og fiskeridepartementet), nordområdestrategi fra 2017 (Utenriksdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet) og langtidsplan for forsvarssektoren 2017–2020 (Forsvarsdepartementet). God digital infrastruktur og satellittbaserte tjenester vil kunne utløse verdiskapning og stats- og samfunnssikkerhet innen de aktuelle
politikkområdene.
Viktige elementer i havstrategien er å unngå overfiske, bekjempe ulovlig fiske og å redusere forurensning og marin forsøpling både nasjonalt og internasjonalt. Dette krever overvåking av store havområder, og da er overvåking ved bruk av satellitter det eneste realistiske alternativet for å kunne gi en tilnærmet kontinuerlig oversikt.
Nordområdestrategien skal forene mål for Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde med innenrikspolitiske mål. I nordområdene er det lange avstander, tøffe værforhold og relativt få
34 Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter - jordnære formål - En strategi for norsk romvirksomhet.
Dokument 3:2 (2020−2021) Rapport 15 redningsressurser, og her har Norge, gjennom internasjonale avtaler, påtatt seg ansvaret i sin sektor helt til Nordpolen. Økt aktivitet lenger nord er en pådriver for å bedre kapasiteten til kommunikasjon, navigasjon og overvåking ved hjelp av satellitter.
I langtidsplanen for forsvarssektoren 2017–2020 blir det vektlagt at utnyttelsen av verdensrommet kan gi kostnadseffektive bidrag til å styrke forsvarssektorens videre satsing, og at en tverrsektoriell og sivilmilitær tilnærming er nødvendig for å ivareta samfunnets og Forsvarets avhengigheter og sårbarheter i forbindelse med romvirksomheten.
4.1.3 Infrastrukturoppgavene i Space Norway AS
Space Norway AS eier og drifter sjøfiberkabelen mellom Fastlands-Norge og Svalbard
(Svalbardkabelen), og drifter en langsiktig leieavtale til én transponder i Telenors Thor 7-satellitt, som skal sikre kommunikasjon til Trollstasjonen i Antarktis.
Svalbardkabelen er en fiberoptisk kabelforbindelse mellom Fastlands-Norge og Svalbard. Kabelen ble primært etablert for å sikre pålitelig dataoverføring for satellittvirksomheten på Svalbard. Det var samarbeidet med NASA og NOAA som var utslagsgivende for at det ble lagt fiberkabel til Svalbard i 2003. Forbindelsen består av to kabler, hvor den ene kabelen er en reserve for den andre. Etter ilandføring knyttes fiberkabelen sammen med Telenors kabler og utstyr. Space Norway AS eier forbindelsen og noe av det elektroniske linjetermineringsutstyret, og det er inngått kontrakt med Telenor Svalbard om linjeleie og lokaler for linjetermineringsutstyr både på Svalbard og på fastlandet.
Svalbardkabelen benyttes av KSAT til overføring av data som hentes ned på Svalbard til ulike kunder og brukere i inn- og utland. Kabelen brukes også av Telenor Svalbard til overføring av teleforbindelser (telefon, TV, radio og Internett) og av Uninett til overføring av forskningsdata fra Svalbard til Norge og utlandet. I tillegg har Space Norway AS leid satellittkapasitet for et enkelt tjeneste- eller
sikringssamband i tilfelle det blir brudd i kabelforbindelsen. All overvåking og drift av anleggene og trafikken gjennom kabelen er ivaretatt av Telenor, gjennom en avtale mellom Space Norway AS og Telenor Svalbard. Svalbardkabelen anses som en særdeles viktig del av den norske
rominfrastrukturen, og den er kritisk for Svalbards kommunikasjonsløsninger med fastlandet. Kabelen er også kritisk med tanke på Norges internasjonale forpliktelser. Den er beregnet å ha en levetid til rundt 2029. I 2014 ble kabelforbindelsen brutt to ganger: 4,5 timer i juni og ca. 10 minutter i september. Begge gangene skjedde bruddet i forbindelse med oppgradering av endeutstyret i kabelen, og begge gangene som følge av en svikt hos underleverandører som utførte selve oppgraderingsarbeidet. Det første bruddet fikk store konsekvenser for brukerne, blant annet måtte Svalbard lufthavn stanse all flytrafikk.35 Hendelsen ble i ettertid evaluert av en ekstern konsulent.
Rapportene fra henholdsvis konsulenten og Space Norway AS har blitt behandlet i departementet og drøftet i interdepartementale fora. Space Norway AS gjorde i 2014 en større gjennomgang av forvaltningen av fiberkabelen, med sikte på ytterligere sårbarhetsreduksjon.36 I 2018 gjennomførte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) et felles tilsyn med Svalbardkabelen. Space Norway AS har i ettertid jobbet aktivt med å lukke de påpekte avvikene, gjennomføre risikoreduserende tiltak og bygge opp et risikobasert styringssystem for Svalbardkabelen, som departementet mener har redusert risikoen for øvrige utfall.
Thor 7 er en satellitt som eies av Telenor. Satellitten ble skutt opp i 2015 og forbedret i stor grad mulighetene for bredbåndskommunikasjon til og fra Troll-stasjonen i Antarktis. I 2010 inngikk Space Norway AS en avtale med Telenor om å leie kapasitet (én transponder) over Thor 7-satellitten for bredbåndskommunikasjon til Trollstat. Avtalen har en verdi på om lag 100 millioner kroner. Space Norway har leid kapasiteten videre til KSAT, som er hovedbruker, men hele forskningsstasjonen Troll nyter godt av forbindelsen. Satellitten er utstyrt med to forskjellige nyttelaster, som benytter hver sine radiofrekvensbånd. Den ene nyttelasten er for datakommunikasjon, spesiallaget for maritime brukere som skip, mindre båter og oljeinstallasjoner via Ka-båndet (radiofrekvensene mellom 26,5 og 40 GHz).
Den andre nyttelasten er for kringkasting (TV og radio) via Ku-båndet (radiofrekvensene mellom 12 og 18 GHz).
35 NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Beskytte enkeltmennesker og samfunn i en digitalisert verden, boks 12.2 Svalbardkabelen.
36 Statsrådens beretning til Riksrevisjonen om forvaltningen av statens interesser i Space Norway AS for 2014.
Dokument 3:2 (2020−2021) Rapport 16 4.1.4 Innovasjons- og utviklingsoppgavene i Space Norway AS
I tillegg til driftsoppgavene knyttet til infrastruktur skal Space Norway AS drive med innovasjon og utvikling. I flere av innovasjons- og utviklingsoppgavene må Space Norway AS forholde seg til ett eller flere departementer som kunder. Selskapet opplyser i svar på spørrebrev at det har hatt mye kontakt med Forsvarsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, og noe kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kontakten foregår dels i skriftlig form, dels i form av møter. Nærings- og fiskeridepartementet involveres som regel ved å være
gjenpartsadressat på aktuelle skriv, men departementet har også deltatt på enkelte møter. Selskapet opplyser at det så langt ikke har opplevd vesentlige utfordringer med myndighetskontakten.
Innovasjons- og utviklingsoppgavene organiseres i prosjekter, og oppgavene anses ikke som driftsoppgaver før infrastrukturen som skal utvikles, er etablert. Prosjektporteføljen til Space Norway AS har økt betydelig i omfang og kompleksitet siden 2014. Den består både av testoppdrag for den europeiske romorganisasjonen ESA av nytt meldingssystem for skip (VDES og VDE-SAT) og utvikling av ressurs- og kapitalkrevende konseptprosjekter knyttet til løsninger for satellittkommunikasjon i nordområdene (Heosat) og radarsatellitter for maritim overvåking i norske områder (MicroSAR).
Testoppdrag for ESA av nytt meldingssystem for skip (VDES)
Space Norway AS har siden 2015 vært med på å utvikle VDES sammen med kystverkenes internasjonale samarbeidsorganisasjon (IALA) og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU). Space Norway AS har som en del av dette vært hovedleverandør på fire av ESAs kontrakter for utvikling av meldingssystemets satellittkomponent (VDE-SAT). Ved hjelp av småsatellitter skal dette muliggjøre kommunikasjon i Arktis, hvor geostasjonære satellitter ikke har dekning. Selskapets nøkkelpartnere i disse kontraktsoppdragene har vært Kongsberg Seatex AS, et datterselskap i Kongsberg Gruppen, og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Den første kontrakten, som dreide seg om systemspesifikasjoner, utvikling av skipsutstyr og analyser av feltmålinger i nordområdene, la grunnlaget for den sterke norske posisjonen innenfor VDES og for at de påfølgende ESA-kontraktene ble vunnet. De påfølgende tre kontraktene dreide seg om utvikling, demonstrasjon og verifisering av test- og simuleringsløsninger knyttet til forbedring av
navigasjonsnøyaktighet og sanntidsdekning.
Space Norway AS er også underleverandør på øvrige ESA-kontrakter, der blant annet Kongsberg Seatex er hovedleverandør.
Heosat
Space Norway AS har siden 2015 jobbet med å etablere en løsning for satellittbasert bredbånds-kommunikasjon i nordområdene. Bakgrunnen for prosjektet har vært behovet for bedre elektroniske kommunikasjonsmuligheter nord for 72. breddegrad. Dette er avdekket og dokumentert gjennom en rekke stortingsmeldinger og offentlige utredninger, deriblant disse:
Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte
prosjektet Arktisk satellittkommunikasjon (ASK) 2012–2014 ledet av Norsk Romsenter (NRS)
regjeringens rapport Nordkloden fra 2014
regjeringens maritime strategi fra 2015: Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid
Meld. St. 32 Svalbard
regjeringens nordområdestrategi fra 2017: Nordområdestrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling
konseptvalgutredning: KVU for elektronisk kommunikasjon i nordområdene, Menon-publikasjon nr.
26/2017
Det er særlig kommunikasjonsbehovene innenfor maritime næringer som fiskeri, cruiseturisme og skipsfart som er framhevet. I tillegg kommer offentlig sektors behov for kommunikasjon i forbindelse med søk og redning, overvåking, forsvar og forskning. Petroleumsnæringen og luftfart har også behov for bedre kommunikasjonssystemer i nordområdene.
Den konseptuelle løsningen til Space Norway AS innebærer et kommunikasjonssystem med to
satellitter i høyelliptisk bane (HEO) med tilhørende bakkestruktur. Dette vil gi dekning 24 timer i døgnet
Dokument 3:2 (2020−2021) Rapport 17 i området nord for 65. breddegrad, til en samlet kostnad på om lag 4 milliarder kroner. Systemet vil tilby kapasitet til kommersielle og offentlige aktører over både sivile og militære frekvensbånd.
Satellittene har en forventet levetid på 15 år og skal etter planen skytes opp i slutten av 2022. En konseptvalgutredning (KVU) for elektronisk kommunikasjon i nordområdene, i tråd med statens retningslinjer for store statlige investeringer, ble igangsatt høsten 2016. KVU-rapporten, som ble levert i april 2017, anbefalte den konseptuelle løsningen til Space Norway AS.37
For å kunne etablere og forvalte den foreslåtte løsningen vil det ifølge Space Norway AS være behov for betydelige investeringer. Både tilgang til lån og inngåelse av bindende kundekontrakter forutsetter en egenkapitalfinansering på minimum 25 prosent. Å få lån til akseptable betingelser er igjen betinget av at det foreligger bindende kundekontrakter. I forbindelse med styrets søknad til Nærings- og fiskeridepartementet om tilførsel av egenkapital på 1040 millioner kroner i juni 2017 ble følgende prosjektinvesteringsplan presentert:
25 prosent egenkapitalfinansiering
25 prosent forhåndsbetaling fra kunder
50 prosent lånefinansiering i satellitt-produsentlandets Export Credit Agency (ECA)
Styret understreket i forbindelse med sin søknad at det var viktig å få tilsagn om egenkapital så tidlig som mulig for å kunne vise nødvendig risikokapital og for å kunne oppnå fullfinansiering og gode kundeavtaler med store internasjonale aktører. Styret påpekte også at det å få lånefinansiering gjennom ECA er en omfattende prosess som krever at det engasjeres eksterne rådgivere på flere områder (økonomi, marked, teknisk, juridisk og regulatorisk). Disse rådgivningskostnadene ville påløpt fra høsten 2017 og måtte dekkes av selskapets egenkapital. Dersom staten kunne bevilget en
tilsvarende type lånefinansiering eller ansvarlig lån, ville en kostnadspost på ca. 40 millioner kroner kunne bortfalle.
Kapitalsøknaden kunne ikke ferdigbehandles før den eksterne kvalitetssikringen av konseptvalg-utredningen var gjennomført og de ulike samfunnsbehovene for løsningen var tilstrekkelig kartlagt.
KS1-rapporten forelå 17. oktober 2017, og i stedet for å støtte KVU-ens anbefaling ble det tilrådet et revidert nullalternativ. De eksterne kvalitetssikrerne mente at samfunnsbehovene for kommunikasjon i nord i løpet av noen år i stor grad vil være løst gjennom ulike initiativ fra markedet, og at det på dette tidspunktet ikke var grunnlag for statlige tiltak. Departementet engasjerte rådgivningsselskapet EY for å vurdere forretningsmessigheten i prosjektet til Space Norway AS. EYs konklusjon, som ble levert 28.
august 2017, var at prosjektet var lønnsomt basert på de forutsetningene som selskapet la til grunn.38 31. januar 2018 leverte Space Norway AS en revidert søknad til departementet om tilførsel av 139 millioner amerikanske dollar. Beløpet tilsvarer 25 prosent av prosjektets totale kapitalbehov på 556 millioner amerikanske dollar. Rådgivningsselskapet EY gjorde en ny gjennomgang og konkluderte med at prosjektet fortsatt ble vurdert å være forretningsmessig lønnsomt, med prosjektavkastning og egenkapitalavkastning på henholdsvis 6,0 og 6,9 prosent. Det ble gjennomført en høring hos relevante departementer og direktorater. Flere høringsinstanser påpekte at KS1 undervurderte eksisterende og framtidige behov for bredbånd i nordområdene og overvurderte kapasiteten som kan oppnås fra alternative løsninger. Nærings- og fiskeridepartementet vurderte at reelle samfunnsbehov tilsier at det er nødvendig å få på plass styrket kapasitet for satellittkommunikasjon i nordområdene, som er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Norske myndigheters tilstedeværelse og operative evne er et vesentlig element i nordområdepolitikken. Stabile og sikre kommunikasjonsløsninger er en vesentlig faktor for dette. Prosjektet til Space Norway AS er etter departementets vurdering den mest kostnadseffektive måten å dekke samfunnsbehovene i nordområdene på. Regjeringen fremmet forslag til Stortinget om å gi Space Norway AS et betinget tilsagn om egenkapital, begrenset oppad til 139 millioner amerikanske dollar, som Stortinget sluttet seg til 4. juni 2018. Tilsagnet ble gitt med forbehold om at prosjektet ikke skulle settes i gang før inntektene for hele prosjektperioden på 15 år var sikret. Videre skulle alle kundene dekke sin andel av investerings- og driftskostnadene, prosjektet
37 Innst. 330 S (2017–2018) Innstilling fra næringskomiteen om Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene, jf. Prop. 55 S (2017–2018) Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene.
38 Innst. 330 S (2017–2018) Innstilling fra næringskomiteen om Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene, jf. Prop. 55 S (2017–2018) Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene.
Dokument 3:2 (2020−2021) Rapport 18 skulle generere ønsket avkastning, tilstrekkelig likviditet skulle være sikret og prosjektet skulle ivareta Forsvarets behov for militært bredbånd under norsk kontroll.39
I næringsministerens redegjørelse for Stortinget 21. juni 2019 framgår det at Space Norway AS siden juni 2018 har forhandlet med kunder, leverandører og banker med mål om et prosjekt som møter Stortingets betingelser. Det framgår også at det finnes få forretningscaser der en så stor andel av inntekter, investeringer og kostnader er avtaleregulert som i dette prosjektet. Regjeringen vurderer den forretningsmessige avkastningen i prosjektet til å være med knapp margin, og at forventet avkastning til eier er akseptabel sett opp mot risiko. Næringsministeren uttalte at det er viktig at det nå tas en beslutning. Ved utsettelse er det fare for at prosjektet blir vesentlig dyrere, slik at det ikke vil være mulig å oppnå forretningsmessig avkastning. I verste fall kan prosjektet bli terminert som følge av at en av hovedkundene trekker seg.40
Samme dag som næringsministeren redegjorde for Stortinget, inngikk regjeringen en avtale med Space Norway AS om å etablere bredbåndskommunikasjon i nord ved hjelp av satellitter. Det ble også avtalt at selskapet skulle få tilført inntil 101 millioner amerikanske dollar i egenkapital over flere år. I pressemeldingen framgår det blant annet at Space Norway AS har inngått en kundeavtale med Forsvarsdepartementet, og at departementet ivaretar det amerikanske forsvarsdepartementets rettigheter og forpliktelser i prosjektet. Videre framgår det at prosjektet skal gjennomføres – og
systemet eies og driftes – av det heleide datterselskapet Space Norway Heosat AS, som ble opprettet for dette formålet i oktober 2018. Datterselskapets oppgaver blir omtalt i kapittel 4.1.5.
MicroSAR
Siden 2015 har Space Norway AS samarbeidet med KSAT om å utvikle småsatellitter for skipsdeteksjon og havovervåking, med bedre tidsdata og til lavere pris enn de eksisterende
radarsatellittene.Ved signeringen av kontrakten med leverandøren i desember 2016 gikk MicroSAR-prosjektet inn i en test- og demonstrasjonsfase, hvor en satellitt skulle utvikles, testes ut og evalueres.
I løpet av test- og demonstrasjonsfasen skal også satellittens markedspotensial bli bekreftet. Dersom det er interesse blant aktuelle kunder for dette konseptet, vil prosjektet gå over i en konstellasjonsfase, hvor det vil bli anskaffet flere satellitter.I test- og demonstrasjonsfasen har det vært store
framdriftsutfordringer blant annet grunnet forsinkelser hos leverandøren. Styringen av prosjektet og oppfølgingen av leverandøren blir omtalt i kapittel 4.3.4.
4.1.5 Oppgavene i de andre eide selskapene
Statsat AS ble opprettet i 2013, men ble først bemannet i 2014. Statsat AS utvikler, anskaffer og drifter småsatellitter for statlige formål, og dekker et behov for nasjonal rominfrastruktur som det er viktig for staten å ha kontroll på. Statsat opererer to satellitter på vegne av Kystverket, AISSat-1 og AISSat-2. I tillegg drifter selskapet satellittene NorSat-1og NorSat-2, som begge ble skutt opp i 2017. Statsat ledet arbeidet med etableringen av Kystverkets nedlesningsstasjon i Vardø, som er det primære punktet for kommunikasjon med selskapets firem satellitter, men benytter også KSATs bakkestasjon på Svalbard.
Selskapet har et tett samarbeid med forvaltningsorganet Norsk Romsenter og er prosjektansvarlig på flere av deres småsatellittprosjekter. Selskapet opererer i utvidet egenregi, noe som innebærer at selskapet kan gjennomføre oppdrag for statlige etater uten at disse settes ut på anbud. Statsat AS finansieres i all hovedsak gjennom oppdragene det utfører for Norsk Romsenter på vegne av
Kystverket. Statsat AS har fire ansatte som deler av året jobber for morselskapet Space Norway AS.
Space Norway Heosat AS ble opprettet i oktober 2018. Selskapet skal anskaffe, eie og drifte to
Space Norway Heosat AS ble opprettet i oktober 2018. Selskapet skal anskaffe, eie og drifte to