ORDBØKER OG BRUK AV ANDRE LÆREBØKER

6.1 Påverkar læremidla språkinnlæringa?

Bjørnæs, Hauge og Standne(1993)hevdar at læremidla påverkar språkundervisninga, som igjen påverkar barnet si språkutvikling. Har læraren dårleg tilgang på relevante læremiddel og må arbeide med utstyr som er berekna på ei anna målgruppe enn den ein arbeider med, vil dette ha uheldig innverknad på undervisninga. Det vil også påverke læraren på ein uheldig måte. Det er ikkje særleg inspirerande å arbeide med dårleg undervisningsmateriell, det kan nok mange lærarar skrive under på (Bjørnæs, Hauge & Standnes,1993).

Engen og Kulbrandstad(2004) seier i boka si ”Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning”, at elevar best mogeleg kan produsere skriftlege arbeid på eit nytt språk, dersom dei har god hjelp frå ei ordbok. Dei viser til at engelsk blei

obligatorisk fag i norsk grunnskule på 1960-talet. Sidan den gong har altså dei aller fleste elevane fått minst fem-seks års engelskopplæring. Mange har halde fram i

vidaregåande skule og der fått ytterligare undervisning i faget. Som eit resultat av dette har ein betydelig del av Noreg si befolkning i dag kunnskapar og ferdigheiter i

engelsk. Dei forstår godt når dei høyrer språket munnleg, og dei kan lese enklare tekstar på engelsk. Dei fleste kan også til ei viss grad gjere seg forstått munnleg. Men å skrive engelsk vert ofte vanskeleg. Engen og Kulbrandstad(2004) seier då at med tida og ordboka til hjelp kan dei fleste greie å produsere noko skriftleg . Vi ser her at dei viser til ordboka som eit godt hjelpemiddel for å kunne uttrykkje seg skriftleg på engelsk.

6.2 Bruk av ordbok

Norbert Pachler og Kit Field(2009), begge professorar i lingvistikk, ser på bruk av ordbok som viktig. Dei foreslår ei rekkje nyttige øvingar for å bli flinke i å bruke ordbok.

Pupils can be encouraged to carry out a wide variety of activities in order to develop dictionary skills. A publication on dictionary skills by

Cambridgeshire(1994) implicitly suggested five aspects for the development of dictionary skills:- pre-dictionary activities, - familiarization with

dictionaries, -using the dictionary to check for accuracy, -finding the English meaning of words in the target language, - finding the target language for English words.” Possible activities for developing dictionary skills also include : Identifying the alphabetical order in a list of words, familiarization with the abbreviations used in dictionaries and their meaning /significance, word manipulation and derivation work, matching exercises, word correction tasks, identifying the correct meaning, prediction of meaning, categorization of words in semantic fields or by grammatical criteria (Pachler, Barnes &

Field, 2009).

Visnja Takac (2008), professor i språk og litteratur, har også sett på korleis ein kan nytte ei ordbok:

When reading, learners often use a dictionary to discover a word’s meaning or to check their assumptions. An investigation into the use of a bilingual

dictionary in reading revealed that, in addition to facilitating comprehension,, this strategy affects vocabulary learning and retention. Indeed, the amount of memorized vocabulary can even be doubled. Learners find dictionary use strenuous, but useful and necessary. However, if they cannot use a dictionary appropriately, if they, for example, look up too many words or do not

understand the given definitions, learners can become frustrated. This is why learners need to be trained in dictionary use, and need to be provided with opportunities to practice this strategy in the framework of various language tasks (Takac,2008).

Her er Tatac (2008) inne på det sentrale i det eg har valgt å forske på . Som vi ser opplever ho og andre at elevane lett blir frustrert og gjev opp å leite i ordboka dersom dei må slå opp for mange gonger og leite for lenge fordi dei ikkje finn dei rette orda,

eller ikkje forstår det som står i ordboka eller dei opplysningane dei finn der. Ho ser på det som svært viktig å få opplæring og trening i bruk av ordbok, og seier at

vokabularet kan bli dobla ved rett bruk. Ho har også gjort undesøkingar på Vocabulary Learning Strategies (VLS). Ho skriv:

If teachers ask their learners to check the meaning of a word in a dictionary, learners will more often opt for this resource to learn new words. As the results of the descriptive statistics revealed that this VLS is rarely used by the learners involved in the study, and as the t-test results point to a potentially important role of the teacher in the development of the strategy, teachers should allocate some lesson time to training their learners in dictionary use.

Thus, they can help develop the learners’ awareness of the usefulness of dictionaries as source of information on words. Needless to say, this VLS is one of the key strategies for independent learning of a foreign language (Takac, 2008)

Her ser vi at ordboka i følgje Takac(2008) er ein av dei viktigaste strategiane for

sjølvstendig innlæring av eit framandspråk, og ein ressurs som læraren bør bruke tid på å lære elevane å bruke, og oppmuntre dei til å bruke den aktivt både heime og på skulen. Ordboka vil då bli ein svært viktig ressurs til å lære inn nye ord. Det er då sjølvsagt viktig at ordboka er på ei målform der elevane finn orda dei er på jakt etter.

Språkforskarane Susan Gass og Larry Selinker (2008) skriv også at dei som skal lære eit nytt språk har god nytte av ei ordbok. Dei hevdar at dersom ein som skal lære eit nytt språk slår opp ordet første gong han møter på det i ein tekst , vil kvart nytt møte med ordet forsterke forståinga og innlæringa av ordet. På den andre sida, dersom ikkje ekstern informasjon om tyding av ordet er innan rekkevidde, vil lesaren ofte ignorere det ukjende ordet, eller gjette seg til ei feil tyding av ordet(Gass & Selinker, 2008).

Bruk av ordbok sett frå elevar sin ståstad

Høgskulelektor Benthe Kolberg Jansson har gjort ei spørjeundersøking om

ordlistebruk i ei 2. klasse på vidaregåande skule. Denne undersøkinga gjaldt nynorsk som sidemål, men eg finn likevel undersøkinga nyttig å ta med her. Eit av spørsmåla

som elevane fekk var kor viktig ordlista var for dei når dei skreiv på sidemål, her nynorsk. 17 av 18 elevar svarte enten svært viktig eller ganske viktig. Berre ein av elevane meinte at den ikkje var så viktig. Når dei skriv på sidemål ynskjer altså dei fleste å ha ordlista tilgjengeleg. 12 av 18 elevar sa at dei nyttar ordlista undervegs i skrivinga, eller praktiserer ein kombinasjon av å slå opp undervegs og kontrollere rettskrivinga til slutt. Jansson si samanfatning av undersøkinga viste mellom anna at elevane kjende seg utrygge når dei ikkje fekk bruke ordliste, og at dei hadde mange fleire rettskrivingsavvik i tekstane sine når dei skreiv utan ordliste (Nordal, 2007).

Dette stadfestar at det er stort sannsyn for at dei fleste elevar skriv betre tekstar når dei kan nytte ordbok i skriveprosessen.