Oppsummering og problemstillinger

Vi skal avslutte dette kapittelet med å tydeliggjøre hvilke spørsmål vi vil forfølge videre i denne rapporten. Men først skal vi repetere noen av temaene vi har vært innom så langt.

På slutten av 80-tallet og ved inngangen til 90-årene var et stort antall ung-dommer uten utdanningsplass eller jobbtilbud – dette til tross for at ungdoms-garantien skulle sikre all ungdom mellom 16 og 20 tilbud om skole, arbeid eller tiltaksplass. Det er innenfor denne virkeligheten Reform 94 ble en politisk realitet, og oppfølgingstjenesten ble opprettet.

Går vi til grunnlagsdokumentet Veien videre og Kunnskap og kyndighet finner vi at begrunnelsen for Reform 94 er å møte samfunnets behov for kunnskap gjen-nom å øke utdanningskapasiteten. Økogjen-nomiske betraktninger får stor plass, og ungdom omtales i flere sammenhenger først og fremst som fremtidig arbeidskraft.

Det er interessant å se hvordan ideelle utdanningspolitiske målsettinger som likeverdige tilbud, likestilling og lovfestet rett til utdanning, begrunnes med sosial-økonomiske effektivitets- og kvantitetsmål som har til oppgave å sikre arbeidskraft i et stadig mer konkurranseutsatt og kompetansekrevende marked.

Oppfølgingstjenesten derimot gis individuell begrunnelse og springer ut av en omsorgsrasjonell forståelse. Tjenesten ble først og fremst opprettet for å ivareta ungdom uten arbeid eller opplæringsplass og å gi dem anledning til å utvikle sine ressurser.

Norge i 90-årene tilbyr få andre arenaer for kvalifisering enn utdannings-systemet. Å tilrettelegge for alle blir derfor avgjørende. Det er lite dramatisk å være uten videregående 3-årig utdanning når dette gjelder flertallet av et kull, sammen-liknet med å stå uten tilsvarende utdanning og representere et lite mindretall. Skolen står så sentralt i de unges sosialisering og kvalifisering, at det kan hevdes at mister man taket på skolen, så mister man taket på framtiden.

Det er videre blitt hevdet at økt utdanningsnivå er med på å heve nivået for alle, men at en økning i volum ikke gjør noe med skjevheten i utdanning. For å skape større likhet må innsatsen over for den enkelte økes. Gjennom argumenteringen og igangsettingen av oppfølgingstjenesten lener man seg mot forståelsen at kompen-satorisk innsats har effekt.

Tjenesten har tre oppgaver. Den ene er rettet mot ungdommene og handler om å gi omsorg, bygge selvtillit og utvikle kompetanse hos den enkelte. Videre skal de realisere ungdomsgarantien, og som en tredje oppgave er oppfølgingstjenesten satt til å ha oversikt over gruppa.

De som ikke søker eller avbryter utdanning i videregående skole kan velge om de vil ta imot hjelp eller ikke. Det er ulike grunner til at ungdommene avviser

hjelp. De ungdommene vi skal følge i fortsettelsen hører imidlertid til de som har ønsket hjelp og oppfølging.

Vi har forankret oss i tidligere funn, og fester oss ved tre forhold. Det første er at ungdom registrert i oppfølgingstjenesten gjenfinnes i to grupper. Den ene iden-tifiseres gjennom kjennetegn som er typiske for klassisk drop-out, og hvor karakte-rer fra ungdomsskolen ser ut til å ha stor effekt. Vi vil tro at prestasjonsnivået alene derfor ikke kan forklare at de slutter. Den andre gruppa har karakter over gjennom-snittet, men snur likevel ryggen til skole. Antakelsen er at de gjør det ut fra styrke.

Det andre forholdet vi har kommentert er påvisningen av at aspirasjonsnivået hos den enkelte ungdommen er det kjennetegn som har størst forklaringsverdi når alt annet holdes konstant. Det tredje området er knyttet til hvilke tiltak som har effekt, og hvor det viser seg at det er kombinerte tiltak som går av med seieren i forhold til å få ungdom til å søke seg tilbake til videregående skole.

Mål og problemstillinger

Gjennom ungdommenes egne fortellinger vil vi søke å finne nye sammenhenger og flertydighet i forståelsen av dem, den hjelpen de har fått og de tiltakene som er iverk-satt.

Oppfølgingstjenesten oppgave er at den skal fungere kompensatorisk, med andre ord bidra til å motvirke sosiale føringer og kompensere for tidligere negativ skolebakgrunn. Den enkeltfaktoren som ser ut til å være viktigst når det gjelder å predikere om ungdom rekrutterer til oppfølgingstjenesten er ungdommens aspira-sjon. Aspirasjon har sine røtter i fortiden, men er i sterk grad avhengig av mål, og hvor man tenker seg hen. Vi vil derfor definere oppfølgingstjenestens hovedoppgave å være at den gjennom sin innsats skal overskride hindringer som ligger gjemt i fortiden og peke ut retning for en meningsfull framtid.

For å belyse i hvilken grad den oppfyller dette målet har vi valgt ut fire områder:

• Vårt første anliggende er å bli kjent med ungdomsgruppa gjennom samtale-intervjuer. Gir ny kjennskap annen kunnskap og forståelse for hvorfor ungdom-mene avbrøt eller lot være å søke videregående opplæring?

• Vårt andre mål er å finne ut hva ungdommene vektlegger når de vurderer hva «som gikk galt» i deres møte med videregående skole. Hva kunne vært gjort for at disse ungdommene kunne fått et større handlingsrom?

• Vårt tredje område for vurderingen tar utgangspunkt i den utviklingen ung-dommene mener de har hatt i løpet av tiden de har vært i kontakt med opp-følgingstjenesten. Hva beskriver de som viktig for å «snu», og hvilken rolle har oppfølgingstjenesten hatt i denne snuprosessen?

Samlet tror vi disse spørsmålene kan være med på å besvare det som er vår hoved-problemstilling, altså hvorvidt og i hvilken grad, oppfølgingstjenesten er med på å kompensere for tidligere negativ skoleerfaring og hjelpe dem til å oppdage nye mål.

Vi intervjuet også ot-koordinatorer og andre støttepersoner, og spurte dem hva de mente var virksomt.

• Oppfølgingstjenestens oppgaver og muligheter slik de som jobber i tjenes-ten vurderer det, danner grunnlaget for vår fjerde og siste problemstilling.

Hvilke utfordringer står tjenesten overfor i møtet med ungdommen og i arbeidet for å framskaffe adekvate og tilpassede tilbud?