I løpet av arbeidsprosessen, har jeg fått mange nye og spennende innfallsvinkler til temaet musikalsang. Det har vært svært interessant å tilnærme seg en konklusjon om musikalsangs kjennetegn, bygget på disse 6 pedagogenes kunnskap, oppfatninger og arbeidsmetoder, som jeg opplever er svært ulike og individuelle, ikke bundet til undervisningsmetoder i
henholdsvis Norge eller England. I denne oppsummeringen har jeg valgt å begynne med de punktene hvor enigheten er størst.
11.1 Musikalens opprinnelse
Samtlige pedagoger presentert i oppgaven mener at musikalen har sitt utspring i syngespill, opera og operette, hvor, som nevnt i Historisk oversikt, dramaet står i sentrum og de store følelser og nyansene i menneskelige emosjoner får spillerom. Noen musikaler inneholder talt dialog, mens andre er gjennomkomponerte.
Elle påpeker at kombinasjonen sang, teater og musikk har eksistert helt siden hyrdespillene.
Godfrey mener at noen musikaler har den grandiose operaformen fortsatt, mens andre har utviklet seg til lettere, mer farsepreget stil, jamfør barokkens syngespill. Han bemerker også at elementer som for eksempel vakre melodier og vakker stemmeklang, stadig blir brukt i nye musikaler. Campbell påpeker at flere av de moderne musikalkomponistene er tydelig
inspirert og påvirket av musikalens mer tradisjonelle komponister. Ytterli mener operetten, særlig Showboat, er et viktig utgangspunkt for den tidlige musikalen.
Tarøy mener USA er opprinnelsesland for musikal, med bakgrunn i sang-og-dans-filmene.
Ytterli deler hennes teori om USA som ”musikalens hjemland”, men vektlegger Vaudevilleshowenes og Englands Music Halls betydning for musikalens utvikling.
Samtidens populærmusikk har, i følge samtlige pedagoger, alltid påvirket musikalens utvikling. De nevner at både sceniske elementer og musikalsk stil fra blant annet Opera, Varieté, Vaudeville, Kabaret, Jazz, Pop og Rock finnes i musikallitteraturen.
Elle mener at dette er en logisk konsekvens av en levende utvikling. Campbell deler dette synet og synes musikalen i dag fortsatt er i utvikling, og håper vi ennå ikke har hørt alt.
Kanskje musikalutviklingen går i en sirkel og ender opp der den startet, undrer han.
Godfrey anser musikalen som populærunderholdning og synes derfor det er vanskelig å forutse dens videre utvikling, men er sikker på at den ikke kommer til å gå i retning av moderne kunst eller moderne klassisk musikk. Han tror musikk med utgangspunkt i tale hvor innlagte tonehøyder som etter hvert skaper melodien, vil eksistere lenge.
90
11.2 Musikalsk stilforståelse
Implisitt i det faktum at musikaler har vært og blir påvirket av andre musikalske genre i sin samtid, ligger et stort fokus på musikalsk stilforståelse.
Her er pedagogene enige om at musikkens frasering, tekstplassering, rytmikk og eventuelt også ”groove” er vesentlig for at sangerens framføring skal oppleves som stilriktig.
Legit-sang som finnes i eldre musikaler, som for eksempel ‹‹Carousel›› av Rodgers og
Hammerstein, ‹‹Kiss me Kate›› av Porter, ‹‹My Fair Lady›› av Lerner og Loewe, eller i nyere musikaler som ‹‹The Light in the Piazza›› av Lucas og Guettel, er svært nær tradisjonell klassisk sang med fokus på vakker, stabil klang, god legato, men med økt vektlegging av tydelig diksjon og litt mer direkte, frontal klang.
I musikaler som ‹‹Crazy for You›› av Gershwin og den nyere ‹‹City of Angels›› av Coleman, er jazz et tydelig element og stilen tillater vesentlig større frihet i rytmikk; ligge foran, etter eller på ”beat”. Flere av Gershwins musikalsanger ble i sin samtid allerede framført av storband som såkalte standardlåter, med solister som for eksempel Frank Sinatra, og har i nyere tid fått en renessanse i versjoner av eksempelvis Robbie Williams.
Når det gjelder rock og pop vil, i tillegg til friheten i rytmikk, elementer som pophulk, luftighet, nasalering, lengde på noteverdier og improvisasjon, være med på å skape en riktig stilutførelse.
Samtlige pedagoger er opptatt av fundament og utgangspunkt i talestemme. Den direkte lyden og vektleggingen av det tekstlige innholdet er tydelig i eldre musikaler som
‹‹Tolvskillingsoperaen›› av Weill, men også i nyere musikaler som ‹‹Into the Woods›› av Sondheim.
11.3 Sangteknisk innfallsvinkel – De mange veiene til Rom
Det er helt klart at den største variasjonen og de største uenighetene ligger i den tekniske utviklingen av en sangteknikk som er passende for en musikalsanger.
11.3.1 Kroppsholdning
Her er pedagogene likevel ganske enige om at utgangspunktet for sangopptrening er en godt balansert kropp. Godfreys forklaring oppsummerer de grunnleggende prinsipper for en god kroppsholdning.
”… ear over shoulder, over hip, over knees, over arch of your foot.”
11.3.2 Pust, støtte og forankring
I forhold til pust og støtte er det ganske store enigheter. Hovedtanker er at brystkassen må være åpen. Ytterli, Campbell og Godfrey mener at brystkassen bør være litt utspilt.
91 Innpusten skal etter alles oppfatning skje refleksivt og naturlig, slik at mellomgulvet senker seg og resulterer i at lungene fylles. Campbell benytter her prinsippet med rekyl ved å bruke utpustlyden ”sh” og så slippe for rask innpust. Effekten vil kjennes ved utvidelse av lungene, samt lett utoverbevegelse i mellomgulvet, litt i magen, i sidene og ryggen.
Bortsett fra Gossage har alle pedagogene hovedfokus på sidene med utvidelse til ryggen.
Gossage har liten eller ingen fokus på innpust. Hun mener at innpusten kommer av seg selv hvis halsen og stemmebåndene er frie for unødvendige spenninger, og kroppen får lov til å bestemme selv.
Utpust eller støtte i sangsammenheng handler, i følge samtlige pedagoger, om å styre og kontrollere luftstrømmen slik at fraser eller toner får ønsket lengde, dynamikk og klang.
Enigheten går på at mellomgulvets bevegelse tilbake til hvilestilling kan styres eller forsinkes.
Styringen skjer gjennom aktivering av den brede ryggmuskel, som strekker seg helt fra under armene til hofteskålen og kan kjennes som en utvidelse i sidene, i samspill med muskelsettet quadratus lomborum, som bidrar til utlikning av svaien i korsryggen, og nederste del av bukmuskulaturen, som strekker seg fra brystkassen til overkanten av skambenet (rectus abdominis).
Tarøy mener støtten skal arbeides i siden og ikke minst i den nedre del av bukmuskulaturen. I likhet med Elle, Campbell og Godfrey får dette ganske stort fokus i undervisningen.
Bukmuskulaturen er en del av Sadolins grunnoppskrift, mens Estill derimot ikke omtaler denne muskulaturen direkte. Ytterli, Elle og Godfrey vektlegger også kontakt med
”mellomkjøttet” eller bekkenbunnen. Ytterli forklarer at dennne kontakten kan oppleves som bekkenbunnen knipes sammen. Likevel er han også opptatt av sangeren ikke skal arbeide støtte for lavt, men mest i sidene. Dette kan samsvare med følelsen av at støtte er som å ha på seg et korsett, som Godfrey nevner.
Den store forskjellen hos pedagogene ligger i hvor bevisst det arbeides med støtten og hvor mye muskelarbeid som skal til.
Elle, Ytterli, Campbell og Godffrey anser arbeidet med støtte som et svært viktig element i en teknisk oppbygging. Campbell arbeider mye og muskulært svært hardt med elevenes støtte, særlig den brede ryggmuskel, som i følge han bør være svært trent. Han forteller at en student bør være så fysisk sliten etter en sangtime at vedkommende nærmest kryper ut. Da mener Campbell at arbeidet har vært tilstrekkelig. Gossage er en direkte motpol til Campbell. Hun arbeider svært lite med støtte. Etter hennes mening vil en naturlig støttefunksjon oppnås når unødvendige spenningene i halsen er fjernet, stemmebåndsmuskulaturen er riktig innstilt og sangeren kan stole på at kroppen instinktivt sørger for nødvendig støtte. Likevel aktiviseres den nedre bukmuskulatur lett og naturlig, særlig ved bruk av øvelser på ”z” eller ”rulle-r”.
For Godfrey og Campbell er forankring i hode og nakke avgjørende for stabilisering av strupen, noe som bidrar til bedre lydproduksjon og forlenget levetid som sanger. De mener også at stemmebåndene blir tykkere gjennom økt arbeid i den brede ryggmuskel, jamfør Estills Torso Anchoring. Campbell mener at, kombinert med forankring i hode og nakke samt Torso Anchoring, høy innpust er en viktig forutsetning for Belt.
92 11.3.3 Mixed Voice og stemmebåndsmasse
Samtlige pedagoger mener den optimale stemmetreningen skjer gjennom utvikling av en Mixed Voice, hvor stemmens smidighet, fleksibilitet og klangjevnhet sikres. Gossage mener en sanger med opptrent Mixed Voice lettere kan bestemme hvor mye stemmebåndsmasse som skal benyttes og. I følge Ytterli kan en sanger med Mixed Voice gå fra tykk
stemmebåndsmasse i Belt og likevel videre opp i høyden til en slankere stemmebåndsmasse.
Alle pedagogene er, i likhet med Ytterli, enig i at Belt trenger en tyngre stemmebåndsmasse, da utgangspunktet for denne funksjonen eller kvaliteten er nærme roping. Gossage, som ikke bruker begrepet Belt snakker om en Mixed Voice som inneholder mer Chest (talestemme).
11.3.4 Klang
En viktig ingrediens i stilforståelsen vil også være selve stemmeklangen. Selv om pedagogene er enige om at en musikalsanger trenger en direkte og fokusert klang, som har utgangspunkt eller fundament i talestemmen, er det svært divergerende undervisningsprinsipper for oppnåelse av det ønskelige tekniske klangresultat.
Tarøy og Gossage mener en stemme som er avspent, fri og velfungerende, selv finner de klanginnstillinger stemmen skal ha. Ulike klanger og klangfarger opptrenes ut fra en naturlig lydproduksjon som lar seg påvirke av følelsesregisteret, for Tarøy gjennom lek og
primallyder, som Ytterli også er svært opptatt av. Derfor er det ingen grunn til teknisk å forandre stemmeklangen i ulike stilarter hvis den øvrige (musikalske) stilforståelsen er etablert.
Campbell og Godfrey mener at alle deler av klangapparatet som skjoldbrusk, ringbrusk, den bløte gane, tunge, strupehode og selvfølgelig stemmebåndsinnstilling, kan manipuleres og innstilles på ulike måter av sangeren, slik at ønsket klang oppnås og tilfredstiller de aktuelle stilkrav. Særlig forandring av strupe- og tungeinnstilling for å forandre klang, benyttes av begge pedagoger som også er svært opptatt av bevisstgjøring og bruk av Retraction for å sikre god klangproduksjon.
Ytterli og Elle befinner seg mellom disse holdningene, Ytterli nærmere Gossage og Tarøy, Elle nærmere Campbell og Godfrey.
Gossage og Tarøy arbeider med å ha en god og stor indre bakre klangåpning, mest åpen i Legit-musikal og noe mindre i rock- og popinspirerte musikaler, en tankegang Ytterli deler.
11.3.5 Belt og Twang
I Belt, men også generelt, mener Ytterli klangen er bredere, som i vokalen ”æ”, hos en musikalsanger og at klangrommet ofte er og bør være trangere enn hos en klassisk sanger, da stemmebåndsmassen er tykkere og stor åpning lettere kan forårsake uønsket belastning. Elle tillater også bruk av trangere klangåpning, særlig i Belt.
93 Ytterli, Elle, Godfrey og Campbell benytter Twang der musikken inviterer til det, mens verken Gossage eller Tarøy er store tilhengere av denne innstillingen.
Godfrey og Campbell er enige i at en viktig forutsetning for Belt er høyere strupe og høy baktunge. En annen viktig og avgjørende faktor for Belt er, i følge Campbell, Retraction.
11.3.6 Diksjon og tolkning
I pedagogenes arbeidsmetoder i forhold til ”diksjon”, som beskriver tekstuttale, forklares de optimale forhold for ”artikulasjon”. Artikulasjon finnes i to hovedformer. Akustisk (indre) artikulasjon skjer ved justeringer i tunge, gane, svelg og strupehode og gir mindre aktivitet i lepper, kjeve og kinn. Fonetisk (ytre) artikulasjon har, i tillegg til justering i indre muskulatur, tydelig aktivitet i lepper, kjeve, kinn og tunge.
Deres holdninger til diksjon følger deres generelle syn på teknikk.
Gossage mener at god diksjon kommer instinktivt når unødvendige spenninger i strupen er fjernet, stemmebåndsfunksjonen er korrekt og sangeren har intensitet.
Ytterli arbeider med aktivitet særlig i tungespiss. Både Ytterli, Elle og Godfrey mener at den bakre del av klangrommet med svelg, svelgvegg også er avgjørende for god diksjon.
Tarøy synes konsonanter generelt trenger en liten energiimpuls i nederste bukmuskulatur.
Campbell og Godfrey mener alle deler av klangapparatet kan manipuleres og innstilles på ulike måter av sangeren, slik at god diksjon oppnås.
Gossage og Campbell arbeidet utelukkende sangteknisk med sangen ”Anthem”. Ytterli, Elle, Tarøy og Godfrey arbeidet direkte med tolkningen gjennom tekst og klang. Samtlige
pedagoger arbeider vanligvis mye med å snakke sangtekster og videreføre denne følelsen inn i direkte sang og slik arbeide fram en tolkning. Pedagogene mener skuespilleruttrykket og kommunikasjon med publikum er avgjørende for god musikalsang.
Campbell mener at musikken og teksten burde være jevnbyrdige komponenter når det gjelder tolkning, fordi musikken får fram følelsene gjennom sitt eget språk.