Oppgavens analyser er gjort med den hensikt å i størst mulig grad kunne besvare
undersøkelsens to forskningsspørsmål, altså å se på i hvilken grad sosioøkonomisk status kan forklare variasjonen i leseferdigheter i denne undersøkelsen, samt se på hvilke variabler under sosioøkonomisk status som i størst grad kan forklare denne variasjonen.
Undersøkelsens deskriptive analyser viser at det er tilnærmet normalfordeling av testene Nara Leseforståelse og ordavkodingstesten Towre, som måler den avhengige variabelen
leseferdigheter, samt Block Design, som et mål på non-verbal intelligens. Gjennom
reliabilitetsanalyser ser vi også at testen Nara Leseforståelse er reliabel, med en Cronbachs alpha på .81 (se drøfting av Towres reliabilitet). Med det utgangspunktet kunne jeg gå videre til korrelasjonsanalyser, for å se på hvorvidt de forskjellige variablene samvarierte med hverandre.
44
Hovedfunnene ved de korrelasjonsanalysene som er gjennomført, er at det er funnet lite eller ingen sammenheng mellom ordavkodingstesten Towre og de uavhengige variablene som er brukt som et mål på sosioøkonomisk status. Det ble derimot funnet korrelasjon mellom
leseforståelse, målt med Nara, og de sosioøkonomiske variablene. På bakgrunn av dette ble de videre analyser kun gjort i forhold til Nara leseforståelse. Det ble da foretatt
regresjonsanalyser i forhold til leseforståelse og de sosioøkonomiske faktorene, og det viser seg at mors utdannelse i størst grad kan forklare variasjonen i leseforståelse. Det er altså kun mors utdannelse som har en unik prediksjonsverdi, med en unik forklaringsprosent på 2,4 %.
Samlet sett forklarer de sosioøkonomiske variablene 7,7 % av variasjonen i leseforståelse, etter at det er kontrollert for non- verbal intelligens, målt med Block Design.
45
6 Drøfting av hovedfunn
I dette kapitlet vil undersøkelsens resultater drøftes i lys av den teori og empiri som er presentert.
Jeg vil først behandle forskningsspørsmål 1: «I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn», for deretter å gå dypere inn i denne sammenhengen i forskningsspørsmål 2: «Hvilke variabler kan forklare mest av variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?».
6.1 «I hvilken grad kan sosioøkonomisk status forklare variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3. trinn?»
Gjennom å kjøre en simultan regresjonsanalyse med en samlevariabel av alle variablene under sosioøkonomisk status, ser vi at sosioøkonomisk status samlet kan forklare 7,7 % av
variasjonen i leseforståelse på 3. trinn, målt med Nara. Dette er etter at det er kontrollert for non- verbal intelligens, målt med Block Design. Som vi ser av forskningsspørsmål 1 spørres det hvorvidt det finnes sammenheng mellom leseferdigheter og sosioøkonomisk status. Da det ikke var funnet signifikante korrelasjoner mellom de sosioøkonomiske variablene og
ordavkoding, er det imidlertid kun leseforståelses prediksjonsverdi det er sett på her. Det kan derfor diskuteres hvorvidt funnene fullt ut svarer på forskningsspørsmålet når avkoding ikke vurderes videre. Men som vi ser av modellen «The simple view of reading» (Hoover &
Gough, 1990), som er redegjort for i tidligere kapitler, er leseforståelse gjerne regnet for selve målet med lesing, og ses som et produkt av ordavkoding og lytteforståelse (Hoover & Gough, 1990, Gough & Tunmer, 1986). Med utgangspunkt i denne er det naturlig å benytte
leseforståelse, her målt med Nara, som et mål for leseferdigheter. Nara Leseforståelse og ordavkodingstesten Towre korrelerer også signifikant med hverandre, med en
korrelasjonskoeffisient på .369 (Towre del A og Nara) og .397 (Towre del B og Nara), noe som kan gi oss en indikasjon på at testene til en viss grad måler det samme.
46
Det kan synes overaskende at det i denne undersøkelsen ikke er funnet noe korrelasjon mellom ordavkoding og sosioøkonomiske faktorer, men på 3. klassetrinn har de fleste elever knekt lesekoden og det vil dermed være leseforståelsen som i størst grad skiller de sterke leserne fra de svake. Dessuten viser mange studier en sammenheng mellom vokabular og foreldrenes utdannelse (Biemiller, 2003, Aukrust, 2005), en språklig faktor som synes svært viktig for leseforståelsen. Dette kan forklare noe av den sammenhengen som er funnet mellom leseforståelse og de sosioøkonomiske faktorene. Som påpekt av Keenan et al., (2008) er leseforståelse vanskelig å måle, og det er avdekket lave korrelasjoner mellom forskjellige leseforståelsestester, noe som forteller oss at de forskjellige lesetestene måler ulike ferdigheter. Slutninger må på bakgrunn av dette trekkes med forsiktighet.
Til tross for at kun leseforståelse er benyttet som et mål på leseferdigheter, samt at alle sosioøkonomiske variabler som ofte benyttes ikke var representert i denne undersøkelsen, er funnene i tråd med andre norske og internasjonale studier. I PISA- undersøkelsen (Myrberg &
Rosén, 2008) ser vi at sosioøkonomisk status samlet sett kan forklare 8 % av variasjonen i leseferdigheter i Norge. Resultatene i denne undersøkelsen er dermed mer eller mindre identisk med funnene gjort av Myrberg og Rosén (2008).
Resultatene må imidlertid tolkes med forsiktighet, da det er mange faktorer som spiller inn.
Av analysene som er gjort ser vi også at det meste av variasjonen i leseforståelse forklares av andre faktorer enn sosioøkonomisk status (92,3 %), men forklaringsprosenten til
sosioøkonomisk status er allikevel så stor at den bør tas på alvor.
6.2 «Hvilke variabler kan forklare mest av
variasjonen i leseferdigheter hos norske elever på 3 trinn?»
Som vi ser av den simultane regresjonsanalysen forklarer sosioøkonomisk status samles sett 7,7 % av variasjonen i leseforståelse, når generelt evnenivå har forklart sin del. For å belyse forskningsspørsmål 2, og å se på hvilke variabler under sosioøkonomisk status som i størst grad kan forklare variasjonen i leseferdigheter, er det fortatt en rekke hierarkiske
regresjonsanalyser. Ved at de sosioøkonomiske variablene har byttet plass i de
47 regresjonsanalyser som er gjort, er det mulig å se hvilke variabler som har en unik
prediksjonsverdi, samt den unike prosentandel variabelen kan forklare av variansen i leseforståelse. Også her er Block Design kjørt som et første steg, for å se hvor mye av
variasjonen i leseferdigheter de forskjellige variablene forklarer, utover det som er forklart av non-verbal intelligens.
Ut fra de analyser som er gjort ser vi at mors utdannelse er den eneste variabelen under
sosioøkonomisk status som har en unik prediksjonsverdi, med en forklaringsprosent på 2,4 %, når de andre variablene har forklart sitt. Når mors utdannelse legges inn som et første steg har den en forklaringsprosent på 5,7, etter at det er kontrollert for non-verbal intelligens. Med tanke på at den totale forklaringsprosenten for sosioøkonomisk status er 7,7, %, er dette en forholdsvis høy forklaringsprosent. Også her samsvarer funnene i denne undersøkelsen med en rekke andre studier, både i Norge og internasjonalt (Myrberg & Rosén, 2008, Myrberg &
Rosén, 2009, Davis- Kean, 2005). I de internasjonale undersøkelsene PISA og PIRLS trekkes foreldrenes utdannelse frem som den av de sosioøkonomiske variablene som har størst prediksjonsverdi for leseferdigheter. Det påpekes imidlertid at graden av foreldrenes
utdannelses effekt på leseferdigheter og skoleprestasjoner varierer mellom landene som deltar i undersøkelsene (Roe & Vagle, 2010, Myrberg & Rosén, 2008, Myrberg & Rosén, 2009).
Dette kan muligens si noe om de forskjellige utdanningssystemene, og hvorvidt de bidrar til en reproduksjon av ulikhet, eller om skolesystemet bidrar til en sosial utjevning.
Hvorfor mors utdannelsesnivå i større grad kan forklare variasjonen i leseferdigheter enn fars utdannelsesnivå, kan muligens ses i sammenheng med de tradisjonelle kjønnsrollene, hvor mor gjerne tilbringer mer tid hjemme med barnet de første leveårene og i de tidlige skoleår.
Dette er imidlertid ikke noe som kan tolkes ut av resultatene, og når vi ser på korrelasjonen mellom mors utdannelse og faktorene som går på antall bøker og frekvens av høytlesing er det ikke funnet signifikante korrelasjoner. I denne undersøkelsen kan vi altså ikke si at når mor har en høyere utdannelse vil det være en større grad av språklige aktiviteter i hjemmet, og mer skriftspråklig materiell. Denne sammenhengen er imidlertid funnet i andre studier, og det antas at mors utdannelsesnivå ikke bare har en direkte effekt, men også en indirekte effekt på leseferdigheter. Den totale effekten av mors utdannelse regnes altså som større enn kun den direkte effekten, da mors utdannelsesnivå antas å indirekte påvirke andre variabler, som eksempelvis vokabularet brukt i hjemmet, språkstimulering, tilgang på skriftspråklig materiell og hvorvidt barnet leses høyt for, noe som på sin side virker på leseutviklingen (Myrberg &
48
Rosén, 2009). Sammenhengen mellom leseferdigheter og mors utdannelsesnivå vil drøftes nærmere i neste avsnitt.