Som en avslutning på oppgaven vil jeg trekke frem og oppsummere de viktigste funnene som kom frem av denne undersøkelsen.
Lærerne i denne undersøkelsen viser at de har noen kunnskaper om depresjoner, men mye er basert på egne erfaringer. Som det kommer frem av modellen til Lazarus er det viktig at lærerne får bedre kunnskaper for å kunne mestre utfordringer som dukker opp i arbeidet med elever som viser depressive symptomer. I denne sammenheng blir det sentralt med kunnskap i forhold til hvordan man skal snakke til elever som viser symptomer på depresjon og hvilke tiltak som kan være bra for elever med slike symptomer.
Noen lærere virket usikre på hvordan de skulle henvende seg til de som slet. Lærerne kan derfor ha behov for mer informasjon om depresjon og hvilke tiltak som er effektive for å hjelpe elever som sliter med depresjonssymptomer. Lærerne befinner seg i førstelinjetjenesten og dersom de ikke legger merke til endringer eller symptomer på elevene, vil de mest sannsynlig ikke komme i kontakt med rådgiverne eller andre hjelpeinstanser gjennom skolen.
Det forutsettes da at elevene selv tar kontakt eller har foreldre som kan identifisere problemene. Som det kommer frem av oppgaven kan det derfor virke som hvorvidt en elev blir identifisert eller ikke i mange tilfeller kan være prisgitt den læreren de har, og dette virker urimelig, da alle som strever har krav på hjelpetiltak.
På grunnlag av at lærerne ikke har lært om depresjon i sin grunnutdannelse eller på kurs, samt at de ser ut til å motta lite veiledning fra utenforstående instanser, kan det også stilles spørsmål til om det forventes for mye av lærerne. Dette kan være spesielt gjeldende i tilfeller hvor elevene sliter med depresjon. Lærerne savnet et bedre samarbeid med andre hjelpeinstanser og foreldre. På grunnlag av resultatene kan det derfor anbefales at det arbeides med depresjon i skolen i et systemteoretisk perspektiv, hvor ansvarsgruppemøter og tett oppfølging av elev og lærer blir sentralt.
81
Kilder
Ames, C. (1992). Classrooms: Goals, structures, and student motivation. Journal of Educational Psychology, 84, 161-271.
Atkinson, M., & Hornby, G. (2002). Mental health handbook for schools. London:
RoutledgeFarmer.
Aunola, K., Stattin, H., & Nurmi, J.-E. (2000). Adolescents' achievement strategies, school adjustment, and externalizing and internalizing problem behaviors. Journal of Youth and Adolescence, 29(3), 289-306.
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: the exercise of control. New York: Freeman.
Baumrind, D. (1971). Current Patterns of Parental Authority. Developmental Psychology, 4(1, Part 2), 1-103.
Beck, A. T. (1979). Cognitive therapy of depression. New York: Guilford Press.
Beck, J. S. (2006). Kognitiv terapi: teori, udøvelse og refleksion. København: Akademisk forlag.
Brunborg, G. S., Mentzoni, R. A., & Frøyland, L. R. (2014). Is video gaming, or video game addiction, associated with depression, academic achievement, heavy episodic
drinking, or conduct problems? Journal of Behavioral Addictions, 3(1), 27-32.
Dahl, A. A., & Aagaard, M. (1997). Diagnostiske kriterier fra DSM-IV. Oslo: Pilgrim Press.
Dalgard, O. S., & Bøen, H. (2008). Forebygging av depresjon med hovedvekt på individrettede metoder. Rapport 1/08. Folkehelseinstituttet, Oslo.
Doll, B., Zucker, S., & Brehm, K. (2004). Resilient classrooms: creating healthy environments for learning. New York: Guilford Press.
Dramsdahl, M. (2007). Sandkorn: en bok om depresjon og kognitiv terapi. Trondheim: Tapir akademisk forl.
Ertesvåg, S. K. (2011). Measuring authoritative teaching. Teacher and Teacher Education, 27, 51 - 56.
Garvik, M., Idsøe, T., & Bru, E. (2014). Effectiveness study of a CBT-based adolescent coping with depression course. Emotional and Behavioural difficulties, 19(2), 195-209.
Gilje, N., & Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget.
Giordano, P. C. (2003). Relationship in Adolescence. Annual Review of Sociology, 29, 257-281.
Greenberg, M. T., Domitrovich, C., & Bumbarger, B. (2000). Preventing mental disorders in school-age children: A Review of the Effectiveness of Prevention Programs. Journal of Educational and Psychological Consultation, 11(2), 193-221
Helland, M. J., & Mathiesen, K. S. (2009). 13 - 15- åringer fra vanlige familier i Norge - hverdagsliv og psykisk helse. Rapport 1/09. Folkehelseinstituttet, Oslo.
Hintikka, J., Tolmunen, T., Rissanen, M.-L., Honkalampi, K., Kylmä, J., & Laukkanen, E.
(2009). Mental Disorders in Self-Cutting Adolescents. Journal of Adolescent Health, 44(5), 464-467.
Johannessen, A., Tufte, P. A., & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt.
Kaplan, A., & Maehr, M. L. (1999). Achievement Goals and Student Well-Being.
Contemporary Educational Psychology, 24(4), 330-358. doi:
http://dx.doi.org/10.1006/ceps.1999.0993
Kaplan, A., & Maehr, M. L. (2007). The contributions and prospects of Goal Orientation Theory. Educational Psychology Review, 19 (2), 141 - 184.
82 Kendall, P. C., Neumer, S.-P., & Martinsen, K. (2006). Mestringskatten (Coping cat):
terapeutmanual : kognitiv adferdsterapi for barn med angst. Oslo: Universitetsforl.
Kunnskapsdepartementet. (1998). Lov om grunnskole og den videregående opplæringa (opplæringslova). Retrieved kl. 21.00 09.05, 2014, from
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Kuo, P. H., Gardner, C. O., Kendler, K. S., & Prescott, C. A. (2006). The temporal relationship of the onsets of alcohol dependence and major depression: using a genetically informative study design. Psychologcal Medicine, 36, 1153 - 1162.
Kvale, S. (1997). Analysemetoder. In S. Kvale & S. Brinkmann (Eds.), Det kvalitative forskningsintervju (pp. 121 - 140). Oslo: Gyldendal akademisk.
Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M., & Rygge, J. f. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk.
Lazarus, R. S. (1991a). Cognition an Motivation in Emotion. American Psychological Association, 46(4), 352 - 367.
Lazarus, R. S. (1991b). Emotion and adaptation. New York: Oxford University Press.
Lazarus, R. S. (1993). Coping Theory and Research: Past, Present, and Future.
Psychosomatic Medicine, 55, 234 - 247.
Lazarus, R. S. (2006). Stress og følelser: en ny syntese. København: Akademisk Forlag.
Libby, P. H., Orton, H. D., Stover, S. K., & Riggs, P. D. (2005). What came first, major depression or substance use disorder? Clinical characteristics and substance use comcaring teens in a treatment cohort. Addictive Behaviors, 30, 1649 - 1662.
Mathiesen, K. S., Kjeldsen, A., Skipstein, A., Karevold, E., Torgersen, L., & Helgeland, H.
(2007). Trivsel og oppvekst - barndom og ungdomstid: Rapport 5/07.
Folkehelseinstituttet, Oslo.
Merrell, K. W. (2008). Helping students overcome depression and anxiety: a practical guide.
New York: Guilford Press.
Misvær, N., & Haugland, S. (2009). Håndbok for skolehelsetjenesten. Oslo: Kommuneforl.
Murberg, T. A., & Bru, E. (2009). The relationship between negative life events, perceived support in school environment and depressive symptomes among Norwegian senior high school students: a prospective study. Social Psychology of Education, 12, 361 - 370.
Mykletun, A., Knudsen, A. K., & Mathiesen, K. S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Del 2 Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Rapport 8/09. Folkehelseinstituttet, Oslo.
Nordahl, H. M., Martinsen, E. W., & Wang, C. E. P. (2012). Psykologiske behandlingsformer for depresjon med vekt på individualiserte tilnærminger. Tidsskrift for Norsk
Psykologiforening, 49, 40 - 48.
Nordahl, T. (2010). Eleven som aktør: fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo:
Universitetsforl.
Nordahl, T., & Manger, T. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Bergen:
Fagbokforl.
Nrugham, L., Herrestad, H., & Mehlum, L. (2010). Suicidality among Norwegian youth:
Review of research on risk factors and interventions. Nord J Psychiatry, 64, 317 - 326.
Olsson, G., & Thorbjørnsen, K. M. (2006). Depresjoner i tenårene: ung, trett og trist. Oslo:
Kommuneforl.
Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Washington, DC: American Psychological Association.
Raknes, S., Finne, P., & Berge, T. (2009). Psykologisk førstehjelp: for ungdom i alderen 13-18 år. (Oslo): Gyldendal akademisk.
83 Ringdal, K. (2001). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ
metode. Bergen: Fagbokforlaget.
Roberts, R. E., & Duong, H. T. (2013). Depression and insomnia among adolescents: A prospective perspective. Journal of Affective Disorders, 148(1), 66-71. doi:
http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2012.11.049
Rohde, P., Lewinsohn, P. M., & Seeley, J. R. (1991). Comorbidity of unipolar depression: II.
Comorbidity with other mental disorders in adolescents and adult. Journal of Abnormal Psychology, 100(2), 214 - 222.
Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget
Sandanger, I., Nygård, J. F., Sørensen, T., & Dalgard, O. S. (2006). Return of the depressed en: Changes in distribution of depression and symptom cases in Norway between 1990 and 2001. Journal of Affective Disorders, 100, 153 - 162.
Solberg, P. O. (2014). Skal - skal ikke Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 51, s. 216 - 226.
Stornes, T., & Bru, E. (2011). Perceived motivational climates and self-reported emotional and behavioral problems among Norwegian secondary school students. Social Psychology International, 32(4), 425 - 438.
Sund, A. M., Bjelland, I., Holgersen, H., Israel, P., & Plessen, K. J. (2012). Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller. Tidsskrift for Norsk
Psykologiforening, 84(1), 34 - 39.
Sørensen, M. J., Nissen, J. B., Mors, O., & Thomsen, P. H. (2005). Age and gender differences in depressive symptomatology and comorbidity: an incident sample of psychiatrically admitted children. Journal of Affective Disorders, 84(1), 85 - 91.
Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen:
Fagbokforl.
Thambirajah, M. S., Grandison, K. J., & De-Hayes, L. (2008). Understanding school refusal:
a handbook for professionals in education, health and social care. London: Jessica Kingsley.
Undheim, A. M. (2008). Short and long-term outcome of emotional and behavioral problems in young adolecents with and without reading difficulties: Doktorgradsavhandling, NTNU, Trondheim.
Undheim, A. M., & Sund, A. M. (2005). School factors and the emergence of depressive symptoms among young Norwegian adolescents. European Child & Adolescent Psychiatry, 14(8), 446 - 453.
Verduyn, C. (2011). Cognitive-behavioral therapy for depression in children and adolescents.
Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 48, 34 - 39.
Weisz, J. R., McCarty, C. A., & Valeri, S. M. (2006). Effects of psychotherapy for depression in children and adolescents: a meta-analysis. Psychologcal Bulletin, 132(1), 132-149.
Wentzel, C. (1997). Student Motivation in Middle School: The role of Perceived Pedagogical Caring. Journal of Affective Disorders, 84(1), 411 - 419.
Wentzel, C. (2002). Are Effective Teachers Like Good Parents? Teaching Styles and Student Adjustment in Early Adolescence. Child Developement, 73(1), 287 - 301.
Wichstrøm, L. (1999). The emergence of Gender Difference in Depressed Mood during Adolescence: The role of Intensified Gender Socialization. Developmental Psychology, 35 (1), 232 - 245.
Widerberg, K. (2001). Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt: en alternativ lærebok.
Oslo: Universitetsforlaget
Ystgaard, M. (1997). Life stress, social support and psychological distress in late
adolescence. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 32(5), 277-283. doi:
10.1007/BF00789040
84 Øverland, K. (2013). Children of divorce in daycare: exploring subjective experiences among
daycare staff and children using Q methodology (Vol. no. 181). Stavanger: UiS.
85