I denne oppgaven undersøker jeg lærernes muligheter til å gi god tilpasset opplæring til elever som er i gang med å lære norsk. Jeg har tilnærmet meg forskningsspørsmålet ved å bruke survey som metode. Formålet med en kvantitativ undersøkelse har vært å innhente mye informasjon for å få en oversikt rundt opplæringen til minoritetselevene på skolene i kommunen hvor jeg jobber. Operasjonaliseringen av hva som gir gode muligheter er på ingen måte utfyllende, men gir et bilde på noe av det jeg anser som viktig i denne
handlingsrommet er bestemt ut fra skolepolitiske dokumenter og lærerplaner.
Handlingsrommet vil også dreie seg om de rammene som ledelsen på hver enkelt skole legger til rette for, holdninger og verdier som råder i skolens kultur og lærernes
kompetanse.
Funnene i denne undersøkelsen viser at de færreste lærerne har formell kompetanse i andrespråskspedagogikk og at det derfor et stort kompetansebehov når det kommer til opplæringen av de minoritetsspråklige elevene. Selv om lærerne mener de har kunnskap i å vurdere elevenes norskspråklige ferdigheter og kunnskap om det å undervise disse elevene, viser rutiner og praksis rundt kartlegging og lærernes undervisningspraksis at det trengs mer kompetanse. Kartleggingen som skal legge grunnlaget for tilpasset opplæring av elevene, slik at man kan bygge videre på det de kan fra før, blir i liten grad gjennomført etter intensjonen. Elevene blir vurdert på bakgrunn av sin norskkompetanse uten at det de må ha av andre kunnskaper og ferdigheter på andre språk, blir interessant for skolen. Det vil derfor være usikkert om disse elevene får like muligheter til en faglig inkluderende og likeverdig opplæring, på lik linje som majoritetselevene.
Når det gjelder organiseringen av særskilt norskopplæring oppgir lærerne at de ikke er fornøyde. Selv om det er elevenes behov som skal bestemme hvordan man organiserer, kan det se ut til å være skolens tildeling av ressurser og organisatoriske utfordringer som er det mest avgjørende. De fleste lærerne mener imidlertid at de fleste minoritetsspråklige elevene har utbytte av ordinær undervisning. Det gjør at man kan stille spørsmål ved, om den måten man organiserer særskilt norskopplæringen på er den mest hensiktsmessige.
Tid til samarbeid ser ut til å være én av de viktigste faktorene når det gjelder mulighetene til å gi god tilpasset opplæring. Funnene i denne oppgaven viser imidlertid at lærerne mener det ikke er nok tid til å samarbeide om de minoritetsspråklige elevene. Dette ser ut til å påvirke kartleggingen av elevene, men også på hvor fornøyde lærerne er med
organiseringen av den særskilte norskopplæringen. Når det ikke foregår et samarbeid om disse elevene vil det igjen få en negativ innvirkning på elevens helhetlige opplæring.
Den andre faktoren er ledelsens involvering rundt det flerspråklige og flerkulturelle
perspektivet på skolene. Funnene tyder imidlertid på at ledelsen i liten grad involverer seg i disse perspektivene. Det vil gi lærerne rom for stor utøvelse av skjønn og sannsynligheten for at hver enkelt lærer får ansvaret for innholdet i de minoritetsspråklige elevenes
opplæring er stor. Lærerne kan derfor bli stående alene om å ta vanskelige avgjørelser rundt opplæringen til disse eleven. Uten nødvendig kompetanse og kunnskap kan elevenes opplæring bli preget av både vilkårlighet og tilfeldigheter.
Denne undersøkelsen viser at det trengs en større bevisstgjøring rundt det flerspråklige og det flerkulturelle perspektivet. På skoler med flerspråklig og flerkulturelt mangfold er det skolens ledelse som må sørge for gjennomføring av en inkluderende og rettferdig
pedagogikk. De må legge til rette for et profesjonelt læringsfellesskap hvor blant annet samarbeid bidrar til å utvikle lærernes praksis, men også ytre at dette samarbeidet er viktig. Ledelsen må ta ansvar for å undersøke om organiseringen og undervisningen er inkluderende for alle elevgrupper, og oppfordre lærerne til kritisk å undersøke om egen pedagogisk praksis slår uheldig ut for noen elever (Andersen, 2017). Hvis skoleledere velger å prioritere andre områder enn språklige minoriteter, kan det føre med seg en ureflektert praksis som i verste fall fører med seg en sterk problemorientering rundt skolens mangfold, og hvor utfordringer legges på elevene og ikke rundt egen praksis (Jortveit, 2017). Ledelsen må derfor påvirke holdninger om hvordan læring forstås og praktiseres, hvordan elevmangfoldet betraktes og blir møtt. Det er viktig å skape en stor grad av felles forståelse rundt tilpasset opplæring, slik at en kan reflektere over forholdet mellom elevens forutsetninger og behov, og det skolene faktisk tilbyr.
Før jeg startet med denne oppgaven hadde jeg mange spørsmål. Jeg har gjennom arbeidet fått en bedre forståelse av hvorfor tilpasset opplæring og særskilt norskopplæring i norsk skole er så vanskelig. Lovverket på begge områder oppleves som diffust og det legges få føringer på hvordan tilpasset opplæring skal gjennomføres og hvordan kartlegging av minoritetsspråklige elever skal foregå. Funnene i denne undersøkelsen viser at også mangel på kompetanse, mangel på tid til samarbeid, og at mye av ansvaret for opplæringen legges over på lærerne, gjør at mulighetene for å gi god tilpasset opplæring til minoritetsspråklige elever som er i gang med å lære norsk, er begrenset. Selv om jeg har fått en bedre oversikt over noe av hva som må til for å gi minoritetsspråklige elever en god tilpasset opplæring, har det dukket opp andre spørsmål i prosessen med denne studien. Blant annet hvordan kan skolene sikre at lærerne får bygd opp kompetanse og erfaringer slik at opplæringen til minoritetsspråklige elever ikke preges av vilkårlighet og tilfeldigheter? Hvordan sørge for at alle lærere tar ansvar for at de minoritetsspråklige elevene får en best mulig opplæring?
Hvordan legge til rette for et godt mottak av elever som ikke har gått i innføringsklasser?
Hvem skal ha ansvar for kartlegging og sørge for at resultatene av kartleggingen brukes videre for å gi elevene opplæring tilpasset deres behov og forutsetninger? Kanskje man ved å studere skolenes planarbeid vil få svar på nettopp dette.