Kapitlene 3-5 tar for seg tre ulike modeller for sysselsetting og produktivitet og anvender disse på data for norsk industri for perioden 1960 - 1979. Hovedhensikten er å studere den kort-siktige tilpasning av arbeidskraft (antall ansatte og timeverk pr. ansatt).
I kapittel 3 tar vi utgangspunkt i Ball og St.Cyr (1966) som formulerer en modell med flg.
hovedtrekk. På kort sikt oppfattes realkapitalens utvikling å følge en trend slik at bruttoproduk-tet bare avhenger av antall ansatte og timeverk pr. ansatt. Tilpasningsformålet er minimering av de variable kostnader på kort sikt, dvs. lønnskostnadene. Utgifter til vareinnsats antas å stå i et fast forhold til bruttoproduktet. Det spesielle ved modellen er forutsetningen om sammenhenger mellom timelønn og antall timeverk pr. ansatt. Mens lønn pr. time ofte antas å være uavhengig av arbeidsinnsatsen og som regel en eksogen variabel i tilpasningen av arbeidskraft, antar Ball og St.Cyr at lønn pr. time som funksjon av antall timer arbeidet har en tilnærmet U-form hvor minimum tilsvarer normalarbeidstiden pr. ansatt (f.eks. 40 timer pr. uke). Optimalt timetall pr. ansatt blir derfor lik normalarbeidstiden. For gitt produksjon finner vi dermed optimalt antall ansatte fra produktfunksjonen. Det antas imidlertid at pga. kostnader forbundet ved å foreta en for rask endring i antall ansatte, vil det ta tid før bedriften når den optimale sysselsetting. Vå får derfor bare delvis tilpasning ("partial adjustment") av antall ansatte i hver periode. Antall ansatte i år t avhenger derfor av produksjonen i år t, sysselsettingen i år t-1 og en trend. Estimering av denne modellen på årsdata for 11 norske industrisektorer i perioden 1960 - 1979 gir resultater som er på
linje med både tidligere norske analyser (Longva (1967) og Ringstad (1976)) og mange internasjonale studier. Det synes som om forutsetningen om treghet i tilpasning av antall ansatte ikke kan for-kastes av vårt materiale. Estimatene på parametrene i produktfunksjonen gir klare indikasjoner på tiltakende utbytte mhp. skalaen på kort sikt. Dette siste forholdet forsøker vi å begrunne nærmere i kapittel 3.3. Vi trekker der fram målefeil i de variable og muligheter for substitusjon
2
mellom lager av ferdigvarer kontra "hamstring" av arbeidskraft som mulige forklaringer. I kapittel 3.4 ser vi på mulige utvidelser av Ball og St.Cyrs modell. For det første tester vi hvorvidt real-kapital og normalarbeidstiden pr. ansatt kan antas å være konstant eller å følge en trendmessig utvikling. Vi forkaster her modeller hvor hver enkelt av disse variable, eller begge to inngår.
Dessuten forsøker vi å formulere en modell for akkordarbeid innenfor rammen av Ball og St.Cyrs modell. Denne generaliseringen påvirker ikke konklusjonen hva angår tiltakende skalautbytte i særlig grad i forhold til den opprinnelige modellen.
Er en villig til å godta resultatene iflg. modellen, synes den for de fleste sektorers ved-kommende å gi en brukbar "forklaring" på sysselsettingsutviklingen på kort sikt.
I kapittel 4 diskuterer vi grunnlaget for den såkalte Verdoorns lov, dvs. at det eksisterer en lineær sammenheng mellom vekst i produktivitet og produksjon.
Drøftingene i kapittel 4.1 viste at tolkningen av Verdoorns lov er uklar. For det første er det uklart om loven gjelder på makro- eller mikro. Verdoorns og Kaldors argumenter har elementer både av mikro- og makrokarakter. Hos Verdoorn er det imidlertid uklart om loven egentlig bare er en redusert form av en større modell pluss visse tilleggshypoteser av empirisk karakter. Både Verdoorn og Kaldor påpeker at loven gjelder på lang sikt. Loven er imidlertid også brukt i forbindelse med analyser av konjunkturelle variasjoner i produktiviteten.
For industrien totalt synes loven å ha gode prediksjonsegenskaper på kort og lang sikt.
For sektorer i industrien er resultatene noe mer varierende. Selv om tolkningen av loven er uklar, noe som særlig har betydning for hvor vidt den kan antas å være autonom overfor store endringer i konjunkturutviklingen, er det ikke grunn til ut fra våre data, å forkaste den helt som et hjelpe-middel for å gi anslag på produktivitetsutviklingen selv på kort sikt.
Fairs modell for korttidsetterspørsel etter antall arbeidere og timeverk som presenteres i kapittel 5, skiller seg fra tradisjonell teori for korttidsetterspørsel etter arbeidere (jfr.
kapittel 3) ved at den forsøker eksplisitt å nå fram til et mål på internt ledig arbeidskraft hvor intern ledighet er definert som faktisk tilstedeværende arbeidskraft minus nødvendig arbeidskraft ut fra produksjonsomfanget.
Intern ledighet sammen med endring i produksjonen, antar Fair å være sentrale forklarings-faktorer for endringer i arbeidskraftsetterspørselen. Fairs modell har imidlertid visse svakheter.
For det første er det ikke en modell som egner seg til å "forklare" endringer i etterspørselen etter funksjonærer, men bare arbeidere iflg. Fair. Modellen må derfor kompletteres for å få bestemt samlet etterspørsel etter arbeidskraft. For det andre har metoden som brukes for å måle intern ledighet, de samme svakhetene som enkle metoder for kapasitetsmål (f.eks. Wharton-metoden). For det tredje er modellen slik vi har formulert den, til forskjell fra Fair, svært omfattende data-messig hva angår beregning av normalarbeidstid pr. arbeider fordi vi forkaster Fairs antakelse om at normalarbeidstiden synker trendmessig. Inntil vi kan komme fram til en bedre metode for å måle intern ledighet samt forenkle beregningen av normalarbeidstiden pr. arbeider, mener vi modellen tross dens tiltalende egenskaper, er lite egnet for å inngå i en aggregert årsmodell.
I den grad det er mulig å trekke noen enkel hovedkonklusjon av vårt arbeid, må det bli at det neppe lar seg gjøre å finne fram til &I modell som egner seg best for alle industrisektorene .og alle typer arbeidskraft, men at en bør være mer "eklektisk"i valg av modell.
SUMMARY IN ENGLISH
There exists only a few empirical studies on short run demand for labour using Norwegian data. In the Research Department of the Central Bureau of Statistics work in this field of research has started in connection with the development of several economic models based on both quarterly and annual data. The present study is related to the annual model MODAG.
Three different models of short run demand for labour are presented in chapters 3-5. They all have certain common features. First all models treat output as an exogenous variable in deter-mining labour demand . To some extent this can be motivated by reference to cost-minimizing behaviour.
We could, however, by referring to the tight labour market conditions in Norway during most of the sixties and seventies, regard labour supply as a limiting factor determining output in a more tradi-tional neo-classical sence. However, that would be at variance with the keynesian perspective of MODAG. Secondly, capital is assumed to have little significance for short run labour demand. This is probably a more serious limitation in the medium term than in the short run. The reason of this simplification is that the short run is defined as a period where capital is a fixed factor of pro-duction, hours worked per employee is a variable factor while the number of employees is regarded as a quasifixed factor of production. This view is most apparent in chapter 3 and 5.
In chapter 3 our point of departure is the model presented by Ball and St.Cyr (1966). In the short run output (value added) is assumed to be only a function of hours per employee, the number of employees and a time trend reflecting both, technological progress and increased capital.
Wages per hour actually worked is not an exogenous variable as in many models of the labour market, but instead an u-shaped function of the number of hours worked. Wages per hour is at its minimum when hours worked corresponds to normal working hours. The optimal number of hours per employee is therefore equal to normal hours. Given the production function and this optimality condition, the optimal number of employees is found by inverting the production function. The last assumption is the introduction of a partial adjustment scheme describing the relation between optimal and actual number of employees.
The model is estimated on annual data from the period 1960 - 1979 for eleven manufacturing sectors in Norway. The results are in accordance with two earlier Norwegian studies, Longva (1967) and Ringstad (1976). The assumption of some lagged adjustment of the number of employees is not rejected by the data. However, the estimates of the parameters of the production function indicates significant increasing returns to scale in the short run.
In chapter 4 we discuss the theoretical formulations of Verdoorn's law which says that there exists a linear relationship between growth in productivity and production. We conclude that it is not clear whether this law refers to the micro- or macro level and further whether it is to be re-garded as a structural relationship or only as the reduced form of a neo-classical growth model.
Both Verdoorn himself and Kaldor insi st on the long term character of the law, but the law has also been used for short term analysis as well. The predicting ability of the law seems to be satis-factory for the manufacturing sector as a whole, but for the eleven manufacturing sectors the results are not satisfactory for all sectors.
Fair's model of short run demand for workers and hours discussed in chapter 5, differs from the more traditional models like that of Ball and St.Cyr by trying to measure excess labour, defined as the difference between paid labour and labour needed for the production of a given output. Excess labour together with changes in output is regarded by Fair to be essential to the determination of changes in labour demand. Fair's model is only related to labour demand of workers not white collar employees. The method employed in measuring excess labour has certain weak points in common with the Wharton measure of production capasity. Furthermore, our way of calculating normal working hours per worker is very detailed because we reject Fair's assumtion that normal hours can be assumed to develope in a trendlike fashion. In spite of rather encouraging empirical results, we think that the model as presented here is not suited to be part of an aggregate annual model.
To the extent that it is possible to draw any simple conclusion of our study it might be that we are not likely to find one single model that is suitable for determining labour demand in all manufacturing sectors and for different kinds of labour.
REFERANSER
Arrow K.J. (1962): "The Economic Implications of Learning by Doing" Review of Economic Studies, Juni 1962
Ball R.J. og E.B.A. St. Cyr (1966): "Short Term Employment Functions in 'British Manufacturing Industry." Review of Economic Studies, Juli 1966
Braathen N.A. og A.J. Isachsen (1980): "Om produktivitetsutviklingen" NUPI-notat nr. 178. Norsk utenrikspolitisk institutt, Juni 1980
Brechling F.P.R. (1965): "The Relationship between Output and Employment in British Manufacturing Industries". Review of Economics and Statistics. Juli 1965
Cappelen A., E. Garaas og S. Longva (1981): "MODAG: En makroøkonomisk årsmodell" Rapporter 81/.
Statistisk Sentralbyrå Oslo 1981
Craine R. (1973): "On the Service Flow from Labour." Review of Economic Studies. Januar 1973 Cripps T.F. og R. J. Tarling (1973): " Growth in Advanced Capitalist Economies 1950 - 1970."
Occational Paper 40. Department of Applied Economics, University of Cambridge, 1973.
Fair R.C. (1969): " The Short-Run Demand for Workers and Hours." North-Holland Publishing Com-pany, Amsterdam 1969
Hirch, W.Z. (1956): "Firm Progress Ratios". Econometrica Vol.24. 1956.
Johansen, L. (1972): "Production Functions". North-Holland Publishing Company, Amsterdam 1972 Johansen, L (1974): "A Multi-Sectoral Study of Economic Growth". Sec Ed. North-Holland Publishing
Company, Amsterdam 1974
Johnston, J. (1972): "Econometric Metods",Sec.ed. McGraw-Hill Book Company, New York 1972 Kaldor, N. (1978): "Further Essays on Economic Theory". Duckworth. London 1978
Ireland, N. J. og 0. J. Smyth (1968): "The Specification of Short-Run Employment Todels" Review of Economic Studies 1968
Leslie, 0. og J. Wise (1980): "The Productivity of Hours in U.K. Manufacturing and Production Industries." The Economic Journal. March 1980
Lesteberg, H. (1979): "Kapasitetsutnytting i norsk industri". Rapport 79/28 Statistisk -Sentralbyrå, Oslo 1979
Longva, S. (1967): "Tilpasning av arbeidskraften på kort sikt i bedrifter". Arbeidsnotater IO 67/3 Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1967
Mc Crombie, J.S.L. (1981): "What Still Remains of Kaldor's Laws?" Economic Journal, Mars 1981 Miller, R. Le Roy (1971). "The Reserve Labour Hypothesis: Some Test of Its Implications"
Economic Journal, Mars 1971
0i, W.Y. (1962): "Labour as a Quasi-Fixed Factor" Journal of Political Economy. Vol. 70. 1962 Ringstad, V. (1976): "On the Estimation of Dynamic Relations from Combined Cross Section Time
Series Data". The Scandinavian Journal of Economics 1976
Sapir, A. (1977): "Use of the Durbin-Watson Statistics with Lagged Dependent Variables" . Metroeconomica 1977
Sivertsen, J. (1980): "Beregning av utførte timeverk pr. år i norsk økonomi i perioden 1962 - 76 fordelt etter nasjonalregnskapssektorer". Internt dokument, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1980
Soligo, R. (1966): "The Short Run Relationship Between Employment and Output". Yale Economic Essays, 1966
Statistisk Sentralbyrå (1973): "Lønnsstruktur og lønnsutvikling 1960 - 1971". Statistiske Analyser nr. 6. Oslo 1973
Statistisk Sentralbyrå (1980). "Lønnsstruktur og ønnsutvikling 1971 - 77. Statistisk Analyser nr. 44. Oslo 1980
Tinbergen J. (1942): "Zur Theories der langfristigen Wirtschaftsentwicklung" Weltwirtschaft-liches Archiv, 1942
51
Verdoorn, P.Y. (1949): "Fattori che regolano lo sviluppo della produttivita de lavoro". L'Indus-stria, 1949
Verdoorn, P.Y. (1956): "Complementary and Long-Range Projections". Econometrica 1956
Verdoorn, P.Y. (1980): "Verdoorn's Law in Retrospect: A Comment". Economic Journal, June 1980 Vislie, J. (1980): "Om korttidsetterspørselen etter arbeidskraft. En litteraturoverskrift". Upubl.
manus. Oslo 1980
Wickens M.R. (1974): "Towards a Theory of the Labour Market" Economica, August 1974
53
Vedleggl BEREGNING AV TOTALT ANTALL TIMEVERK
Ved beregning av totalt antall timeverk har vi benyttet følgende formel:
Ti = Ti
ARB + NiE+F • tf o i + N i E+F tf (1 - 0i) xi hvor
Ti
ARB = antall timeverk utført av arbeidere for sektor nr. i (jfr. tabell 2.5 i vedlegg 2).
Ni E+F = antall eiere og funksjonærer i sektor i (jfr. tabellene 2.2 og 2.3 i vedlegg 2).
ei = andel heltidsansatte i sektor nr. i.
oil for 1970 er hentet fra Folketellingen 1970, jfr. Sivertsen (1980). For øvrige år forutsettes:
= 0 for t = 1960 - 1972. Etter 1972 har vi benyttet endringen i andelen heltidsansatte1
t 1970
for Industri og Bergverk totalt, hvor andelene hentes fra AKU, dvs. at:
oit = t-1 'te t-1 t= 1973, , 79
der 100 • at er prosentvis endring i andelen heltidsansatte for. Industri og Bergverk fra år t - 1 til urt.
xi = gjennomsnittlig antall timer i forhold til full arbeidstid for deltidsansatte i sektor nr. i. x- .1970 ogg - 1975 er hentet fra Sivertsen (1980). Vi antar:
x t = x 1970 for t = 1960 - 1969
jfr. Sivertsen (1980) Svakheter ved denne beregningsmetoden:
- Vi forutsetter samme faktiske arbeidstid for eiere og funksjonærer.
- Utviklingen i heltidsandelen ei vil variere fra sektor til sektor, mens vi her legger den samme prosentvise endringen til grunn for alle sektorene etter 1972.
- Timeandelen for deltidsansatte forutsettes å utvikle seg lineært fra tiden 1970 gjennom observert 1975-verdi. Hvorvidt denne utviklingen bør videreføres helt fram til 1979 kan diskuteres.
Tabell 1.1. Industrisektorer i MODAG/MSG-E
Standard for MODAG/MSG-sektorer
Nasjonalregnskaps-næringsgruppering sektorer Tallkode
311,312 23203 Næringsmidler 23200 - 23270 17
313,314 23262 Nytelsesmidler 23275 - 23290 18
32 23301 Tekstil og bekled- 23295 - 23350 19
ning
33 23356 Trevarer og møbler 23355 - 23375 26
341 23381 Treforedling 23380 - 23400 34
342 23411 Grafiske produkter 23405 - 23415 28
351 23422 Kjemiske råvarer 23420 - 23430 37
353 23460 Raffinering 23460
352, 354, 355, 356, 36, 23471 Kjemiske og 23435 - 23455 89
385, 39 mineralske 23465 - 23505
produkter 23665 - 23680
37 23511 Metaller 23510 - 23535 43
381, 382, ekskl. 38241 23601 Verkstedsprodukter 23540 - 23580
383, 3842, 3843, 3844, 23585 - 23625 45
3845, 3849 23645 - 23660
38241, 3841 23631 Skip og oljeplatt- 23532, 23630 - 23640 50 former
For årene etter 1970 forutsetter vi lineær utvikling med x i
1970 °g A 1975 som punkter på linjen.
tf = faktisk arbeidstid pr. år for heltidssysselsatte funksjonærer i Industri og Bergverk,
Tabell 1.2. Timeverk i alt etter sektor. (1 000)
Næringsmiddelindustri
1962 95265,9 96895,2 97148,8
1965 96850,9 99198,6 98383,1
1968 92450,6 91085,4 90548,5
1971 90756,9 93179,9 89500,3
1974 86491,7 81179,2 82238,7
1977 81335,4 81588,9 80079,8
Drikkevare- og tobakkindustri
1962 11453,4 10894,1 10732,5
1965 10290,9 10588,8 10535,1
1968 10558,0 10650,4 10757,5
1971 10918,7 10819,8 9989,82
1974 10384,2 9800,73 9623,91
1977 9843,2 9759,11 9413,59
Tekstil- og bekledningsindustri
1962 81888,7 85390,7 82718,0
1965 78186,8 76204,9 72479,5
1968 65364,1 62348,3 59672,4
1971 55764,2 52424,3 48048,9
1974 45735,9 41226,0 38716,8
1977 37386,9 34407,9 32657,3
Trevare- og møbelindustri
1962 58231,4 58852,6 59430,8
1965 59886,7 59232,8 58842,8
1968 58053,7 58612,6 60306,8
1971 61759,5 62190,1 62373,7
1974 61908,2 60104,6 58216,4
1977 57367,8 57540,4 55111,3
Treforedlingsindustri
1962 49123,9 48791,4 48566,8
1965 47091,9 47065,4 46061,2
1968 42972,8 45327,3 42740,1
1971 40551,5 37994,6 36507,2
1974 36755,2 33847,6 31523,3
1977 29526,1 27823,5 27446,9
55
Tabell 1.2 (forts.). Timeverk i alt etter sektor. (1 000)
Grafisk industri
Tabell 1.2 (forts.). Timeverk i alt etter sektor. (1 000)
Skipsbyggingsindustri
1962 58822,9 57919,3 60518,6
1965 62271,4 67936,4 69669,0
1968 66504,6 65434,1 70121,4
1971 71238,0 71032,6 75547,2
1974 83585,9 89480,2 85589,7
1977 82585,9 78576,4 73528,9
Industri i alt
1963 653244,0 656763,0 658082,0
1966 667049,0 664713,0 640849,0
1969 635527,0 645272,0 643845,0
1972 638337,0 629907,0 638397,0
1975 623330,0 607332,0 596125,0
1978 579059,0 566334,0
-57
Vedlegg 2
Side Datal)
2.1. Antall arbeidere etter sektor 1960 - 79 58
2.2. Antall funksjonærer etter sektor 1960 - 79 58
2.3. Antall eiere etter sektor 1960 - 79 58
2.4. Antall årsverk i alt 1962 - 79 60
2.5. Antall timeverk utført av arbeidere etter sektor 1960 - 79 62 2.6. Normalarbeidstid pr. år pr. arbeider etter sektor 1960 - 79 62
2.7. Kapasitetsutnyttelse etter sektor 1961 - 79 64
2.8. Akkordtimer etter sektor i prosent av alle timer. Kvinner. 1960 - 79 64 2.9. Akkordtimer etter sektor i prosent av alle timer. Menn. 1960 - 79 64 2.10. Intern ledighet for arbeidere etter sektor. Antall 1 000 timer. 1960 - 79 66 2.11. Tariff-festet normalarbeidstid pr. uke etter sektor 1960 - 79 66 2.12. Faktisk arbeidstid pr. full uke etter sektor. Kvinner. 1960 - 79 66 2.13. Faktisk arbeidstid pr. full uke etter sektor. Menn. 1960 - 79 68
2.14. Overtidsprosenter etter sektor. Kvinner. 1960 - 79 68
2.15. Overtidsprosenter etter sektor. Menn. 1960 - 79 68
2.16. Fraværsprosenter etter sektor. Kvinner. 1960 - 79 70
2.17. Fraværsprosenter etter sektor. Menn. 1960 - 79 70
2.18. Andel arbeidere på deltid etter sektor. Kvinner. 1960 - 79 70 2.19. Andel arbeidere på deltid etter sektor. Menn. 1960 - 79 72
2.20. Andel kvinnelige arbeidere etter sektor. 1960 - 79 72
1) I tabellene 2.1 - 2.7 er 1979-tallene foreløpige.
58 Tabell 2.1. Antall arbeidere etter sektor. 1960 - 79 1)
Industrigren 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967
1) NR-tallene inneholder hjemmearbeidere i tillegg (100 arbeidere i 23 203, 800, 23301, 200, 23471 og