Oppsummering av dimensjonering og diskusjon

Gjennom denne delen har vi sett på kravene til størrelse, dimensjonering og krav til logistikksystemet.

5.3.1 Lagring

Gjennom en modell for å estimere lagringskravene i år 2022 anbefales det en

lagringskapasitet på 85 000 M³. Lagringskapasiteten tar høyde for at enkelte varer som i løpet av 2014 har gått alternativ varevei har mulighet til å tas gjennom eget lager. I tillegg tar den hensyn til at liggedager på containerhavn reduseres. Fyllingsgraden ved anbefalt

lagringskapasitet er estimert til å ligge på 87,5 %. Det forventes at Europris klarer å realisere en rekke tiltak for å få opp omløpshastigheten på lageret. Som nevnt i analysen er det sterkt anbefalt at bruken av alternativ varevei fortsetter. AT-Kearney rapporten konkluderer også med at outsourcing muligheten Norlines tilbyr er en svært god løsning. Dette gjelder spesielt

Volum D-pak Volum D-pak Volum D-pak Volum D-pak

Gjennomsnitt per uke 6 618 10 021 3 891 2 002 2 166 623

Andel av total 52,39 % 79,32 % 30,80 % 15,85 % 17,14 % 4,93 % 12 634 297 593

Sortiment Grunnsortiment Kamapnje Sesong Totalt

62

for peak av voluminøse sesongvarer. En kan tenke seg at dette typisk vil være når

sesongvarene har førte utsendelse til butikk. Dersom lageret skal dimensjoneres for de store peakene som oppleves, vil lageret oppleve store perioder med dårlig kapasitetsutnyttelse.

Kravene til logistikksystemet tilsier at produktivitet og utnyttelsesgraden på lageret skal være høy og en må derfor være forsiktig med å overdimensjonere lageret. I stedet anbefales det at lageret har mulighet til videre utvidelse av lagerkapasitet på sikt.

Europris har et høyt lagringskrav, dette kan indikere at lagringssystemet bør inneha høy lagringstetthet (Phillips, 2007). Lagringssystemer som er arealbesparende vil kunne ha mye å si for å få ned eventuelle bygningskostnader. Fordi det alltid er risiko for at man sitter igjen med voluminøse sesongvarer etter sesongen er avsluttet, styrker dette indikasjonen. Et lagringssystem som gjør at varene ikke må flyttes på vil være essensielt.

5.3.2 Ordreplukk og antall SKU

Analysene som omhandler ordreplukk er beregnet med en vekstfaktor på 1,49. Økningen skyldes for det første forventet volumvekst i form av økte markedsandeler. I tillegg

fremkommer det av forretningsplanen at antall butikker skal økes. Det forventes at lageret i gjennomsnitt må kunne håndtere om lag 280 000 D-pak i uken. Variasjonen gjennom året er stor. Enkelte uker forventes at utgående vareflyt når over 400 000 per uke.

Gjennom analysene er det gjort interessante funn. For det første finner jeg lite støtte for at automatisk plukk kan rettferdiggjøres. Dette skyldes svært høye system investeringer, og at ordrestrukturen Europris har i dag og forventer i fremtiden ikke egner seg.

Selv om Europris i dag benytter seg av flow-racks finner jeg indikasjoner på at et større antall SKU kan egne seg for plukksystemer som ikke benytter pall som enhetslast. Et sentralt spørsmål er om flow-racks vil være det mest gunstige for småvarer på et eventuelt nytt sentrallager. Min erfaring fra lageret er at plukk i flow-racks med pick-by-voice er langt mer tidskrevende en uten. Dette beror på at man mellom vær plukk må bekrefte varen med

lokasjonskode og hvilken pall (kunde), varen plukkes til. Tidligere plukket bemanningen etter ordrelister. Dette gjorde at ordreplukker heletiden viste hvor neste lokasjon var. Her kunne man også ta med flere D-pak omgangen. Et sentralt spørsmål er om det vil egne seg med automatiserte løsninger. Dette punktet blir tatt opp igjen i neste kapittel.

Det er også i denne delen kommet en anbefaling om hvor mange SKU man bør dimensjonere for. Når det skal gjøres investeringer for fremtiden er det viktig å løse utfordringer man har

63

med dagens drift. Rester etter kampanjer er noe som det jobbes med for å få kontroll på. På sikt mener jeg det er store muligheter for å redusere antall SKU lagerlagt. Således vil også antall SKU som det dimensjoneres for på plukkplasser kunne reduseres. Ved å stille strengere krav til innfasing og utfasing av grunnsortiment er det også muligheter til å redusere dette.

Leveranseplanleggere og produktsjef må sammen med butikk sørge for at det er rasjonelle volumer som kjøpes inn til kampanje.

Investeringskostnadene vil øke dersom det dimensjoneres for varer som i utgangspunktet aldri burde ha vært på lager. Frazelle, 2002 mener at utfordringer knyttet til høy fyllingsgrad ikke nødvendigvis er for lite plass. Ofte har bedrifter for mye av varer som er foreldet men ingen tørr å bli kvitt. (Frazelle, 2002, p. 38) I gjennomsnitt er det lagret 5 676 ulike SKU i dag.

Dette er 30 % mer enn gjennomsnitt solgte SKU per uke. Dersom det dimensjonens for 4500 varer med plukkplass mener jeg man dimensjoner for et fornuftig antall. Gjennomsnittet kampanje varer på kampanjeordre kun er 218 i uken. Likevel må det kunne være mulig å klargjøre varer før neste kampanje skal begynne å plukkes. Som regel går en kampanje over to uker, hvor neste kampanje begynner å plukkes påfølgende uke.

For 2015 er det endringer knyttet til strukturen i ordreplukk. Alt av grunnsortiment og

sesongsortiment vil nå plukkes på sentrallageret. Dersom sesong eller grunnsortiment skal gå på kampanje vil disse nå plukkes og leveres med ukens normalordre. Kampanjevarer som i utgangspunktet ikke er på kampanje vil likevel plukkes med kampanjeordren. Også i

fremtiden mener jeg det vil være fordelaktig å adskille kampanje fra normal. Således kan en se for seg at et eventuelt nytt lager bør deles opp i ulike «soner». En kan se for seg 3 adskilte soner for ordreplukk:

1. Grunnsortiment og sesong

2. Småvarer – grunnsortiment og sesong 3. Kampanjevarer som skal gå på kampanje

Innad i hver sone, kan det være ulike typer plukksystemer basert på artiklenes egenskaper.

Hvis det er små rester etter en eventuell kampanje flyttes disse til sonen for småvarer. Ved større mengder kan de flyttes til en egen lagringssone hvor det ikke må brukes tid på internflytting. Således lagres pallene til de skal gå på en ny kampanje eller det gjøres andre tiltak for å bli kvitt disse. Ved å ha en egen lagringssone reduseres kjøreavstand for

plukkrutene. Dette vil kunne bidra til bedre produktivitet for ordreplukken. (de Koster et al., 2007)

64