Oppnådde driftsresultat

4

Botnfrådrag vert trekt frå før sum tilskot vert rekna ut.

rekna ut. Vi viser også til kapitla 1.7 og 1.8 når det gjeld klargjering av kva dei ulike resultatmåla fortel og korleis samanhengen mellom dei er.

Driftsoverskotet per bruk gjekk ned med 1 prosent frå 2010 til 2011 for gjennom-snittsbruket i driftsgranskingane. Vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk gjekk ned med 2 prosent. Ein reduksjon på 5 prosent er registrert for vederlaget til familiens arbeid og eigenkapital per årsverk.

Familiens arbeidsforteneste per årsverk har gått ned med 5 prosent. Satsen for det kalkulerte rentekravet på innsett jordbrukskapital er halden på 3 prosent for både 2010 og 2011.

I driftsgranskingane er det særleg vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk som vert nytta for å måle lønsemd. Lønsemda for det gjennomsnittlege driftsgranskingsbruket vart altså redusert i 2011. Likevel var utviklinga positiv i fire av åtte regionar, framfor alt i flatbygdene i Trøndelag og på Jæren. Flatbygdene på Austlandet hadde størst nedgang i vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk.

Ei viktig årsak til det siste er at korndyrking er ein vesentleg del av drifta for mange av deltakarane i denne regionen. Korn gav lågare avlingar og inntekter i 2011 enn året før.

Det har gjennom mange år i driftsgranskingane vore tendens til at den innbyrdes rekkjefølgja mellom arealgruppene er slik: Jo større areal, jo større vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk. Det mønsteret gjeld også for 2011, om ein ser bruk med mindre enn 200 dekar under eitt. Korleis dei ulike driftsformene er representerte i forskjellige storleiksgrupper, betyr mykje for korleis lønsemda varierer desse gruppene imellom.

Skattejusteringa av vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk, målt i kroner, betydde i 2011 mest i flatbygdene i Trøndelag og minst på Jæren. Når deltakarbruka vert delte inn etter storleiken på arealet, ser vi at skattejusteringa utgjorde minst beløp per årsverk på dei største bruka. Her er det grunn til å nemne at på bruk med mindre enn 50 dekar jordbruksareal, som ikkje er med i tabell 2.9, utgjorde skattejusteringa berre kr 17 200 per bruk i 2011. Desse bruka med lite areal har til dels arbeidsintensiv produksjon, som til dømes gartneridrift eller fjørfehald.

Det er logisk at skilnaden mellom ordinært vederlag og skattejustert vederlag er

størst på dei bruka som har lågast tal arbeidstimar. Jordbruksfrådraget vert jo gitt per

bruk, medan det skattejusterte vederlaget er rekna ut per årsverk.

33 Tabell 2.7 Driftsoverskot. Familiens arbeidsforteneste i jordbruket. Kroner

Net income, agriculture. Family labour income, agriculture. NOK Driftsoverskot

Net income Familiens arbeidsforteneste Family labour income

Per bruk

Per holding Per årsverk Per man-year Regionar

Storleiksgrupper Regions Farm size

2011 2010–2011 Endring Change

2011 2010–2011 Endring Change

2011 2010–2011 Endring Change

Austlandet Eastern Norway

Flatbygder Lowlands 218 000 -19 % 128 800 -31 % 136 500 - 30 % Andre bygder Other parts 227 300 -9 % 167 200 -15 % 139 000 -14 %

Agder og Rogaland

Jæren Jæren 536 000 +16 % 410 800 +18 % 270 000 +13 % Andre bygder Other parts 324 800 +11 % 246 400 +14 % 187 100 +10 % Vestlandet Western Norway 318 500 + 4 % 257 900 +3 % 175 000 - 1 %

Trøndelag

Flatbygder Lowlands 364 600 + 18 % 290 200 +21 % 227 700 +19 %

Andre bygder Other parts 331 700 -7 % 254 300 -12 % 167 700 - 9 %

Nord-Noreg Northern Norway 355 300 - 4 % 288 600 -6 % 213 200 - 5 %

50-100 dekar 50-100 decares 177 400 -6 % 148 500 -10 % 165 800 - 6 %

100-200 dekar 100-200 decares 207 700 -5 % 165 200 -7 % 150 400 - 11 %

200-300 dekar 200-300 decares 278 000 -2 % 217 800 - 4 % 178 400 - 1 %

300-500 dekar 300-500 decares 350 000 - 2 % 263 100 -5 % 188 400 - 5 %

> 500 dekar >500 decares 441 500 -5 % 301 700 -9 % 195 700 - 10 %

Alle bruk All holdings 304 900 -1 % 229 700 -3 % 179 700 - 5 %

Tabell 2.8 Vederlag til arbeid og eigenkapital. Vederlag til familiens arbeid og eigenkapital. Kroner per årsverk

Return on labour and own capital. Return on family labour and own capital. NOK per man-year Vederlag til arbeid og

Tabell 2.9 Skattejustert vederlag til arbeid og eigenkapital. Kroner per årsverk

Tax-adjusted return on labour and own capital. NOK per man-year Skattejustert vederlag til arbeid og

Vestlandet Western Norway 239 400 25 700

Trøndelag

Flatbygder Lowlands 287 100 32 000

Andre bygder Other parts 240 900 28 500

Nord-Noreg Northern Norway 267 200 29 200

50-100 dekar 50-100 decares 234 500 27 200

35 Tabell 2.10 Lønsevne i jordbruket. Kroner per bruk og kroner per time.

Lønsevneprosent

Capacity to pay, agriculture. NOK per holding, NOK per hour. Percentage Regionar

Storleiksgrupper Regions

Farm size Lønsevne, kr per bruk Capacity to pay, NOK per holding

Lønsevne, kr per time Capacity to pay,

NOK per hour

Lønsevneprosent Capacity to pay,

percentage Austlandet Eastern Norway

Flatbygder Lowlands 232 200 97,21 60

Andre bygder Other parts 251 400 92,36 58

Agder og Rogaland

Jæren Jæren 559 700 150,06 93

Andre bygder Other parts 380 900 118,75 71

Vestlandet Western Norway 360 400 107,95 70 Trøndelag

Flatbygder Lowlands 357 500 130,48 82

Andre bygder Other parts 355 800 106,39 68

Nord-Noreg Northern Norway 397 000 126,15 81

50-100 dekar 50-100 decares 267 900 107,64 71

100-200 dekar 100-200 decares 228 900 95,57 60

200-300 dekar 200-300 decares 311 600 111,69 70

300-500 dekar 300-500 decares 368 000 115,25 72

> 500 dekar >500 decares 447 900 120,33 76

Alle bruk 2011 All holdings 2011 333 400 111,87 70

Alle bruk 2010 All holdings 2010 335 400 114,24 74

Lønsevne per time, rekna som gjennomsnitt for alle deltakarbruk, gjekk ned med 2 prosent frå 2010 til 2011. Når vi reknar ut lønsevne per time, ser vi familiearbeid og leigd hjelp under eitt. Derfor kan det skje at lønsevne per time og familiens arbeidsforteneste per årsverk endrar seg nokså ulikt. I 2011 var det liten skilnad i endringstakt.

Lønsevneprosenten fortel korleis den kalkulerte godtgjersla for utført arbeid i jord-bruket står i høve til den godtgjersla som måtte ha vorte utbetalt om brukarfamilien skulle ha vore løna etter tariff.

Frå 2010 til 2011 fall lønsevneprosenten på deltakarbruka med 4 prosentpoeng.

Figur 2.1 illustrerer lønsemda gjennom dei siste10 åra på det gjennomsnittlege

driftsgranskingsbruket. Vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk var 12

pro-sent høgare i 2011 enn i 2002, målt i faste 2011-kroner.

0,0 100,0 200,0 300,0 400,0

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

2011- N O K ,1000 N O K

Driftsoverskot. Net farm income

Vederlag til ar beid og eigen ka p. per årsverk. Retu rn o n labour and own capital per man -year

Vederl. til fam. arbeid og eigenkap . per årsv. Return o n family la bour and own capital p er man-ye ar

Familiens arbeidsforteneste pe r årsverk. Family labour income per ma n-year

Figur 2.1 Driftsresultat for alle bruk, 2002–2011. Faste 2011-kroner Operating results for all holdings, 2002–2011. 2011-NOK

2.3 Gjennomsnittsresultat ⁵ og variasjonsanalysar for utvalde driftsformer

2.3.1 Produksjon av kumjølk og storfeslakt

Hovudtabell: 17a.

Ifølgje tabell 2.11 har vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk innafor denne driftsforma gått opp med 1 prosent frå 2010 til 2011. Auke i prisane på mjølk og kjøt har vore viktig for den positive utviklinga.

I 2011 var vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk 17 prosent høgare enn resultatet frå 2002, målt i faste 2011-kroner. Figur 2.2 gir eit bilete av lønsemda gjennom det siste tiåret.

Figur 2.3 viser korleis verdien av eigedelane til brukarfamilien, og fordelinga mellom eigenkapital og gjeld, har endra seg etter 2002. Jordbruket sin del av total-kapitalen utgjorde 57 prosent i 2002 og 60 prosent i 2011. I løpet av tiåret har gjeldsprosenten auka frå 43 til 45.

For 2011 slår skattejustering ut med kr 27 100 per årsverk i vederlaget til arbeid og eigenkapital.

37 Tabell 2.11 Produksjon av kumjølk og storfeslakt

Combined dairy and beef farming

2011 2010

Tal bruk Number of holdings 313 302

Jordbruksareal, daa Agricultural land, daa 335 327

Avling, FEm per daa Total crops, FUm/daa 352 345

Tal årskyr Number of cows 22,2 21,5

Mjølk per årsku, kg Milk per cow, kg 7 141 7 229

Oppnådde prisar, kr Prices obtained, NOK

Mjølk, per l Milk, per l 4,50 4,41

Kukjøt, per kg Meat (cow), per kg 36,29 34,80

Anna storfekjøt, per kg Meat (beef), per kg 43,82 41,91

Familiens arbeidsforteneste, kr per årverk Family labour income, NOK per man-year 194 900 195 000 Vederlag til arbeid og EK, kr per årsverk Return on labour and own capital, NOK per man-year 233 900 231 100 Vederlag til familiens arbeid og EK, kr per årsverk Return on family labour and own capital, NOK per m-y 213 600 212 900 Skattejustert vederlag til arb. og EK, kr per årsverk Tax-adjusted return on labour and own cap., NOK per m-y 261 000 258 700 Lønsevne i jordbruket, kr per time Capacity to pay, agriculture, NOK per hour 118,48 117,29

0,0 100,0 200,0 300,0 400,0

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

2011- N O K ,1000 N O K

Driftsoverskot. Net farm income

Vederlag til ar b. og eigenkap. per årsverk. Return on labour and own capital per ma n-year

Vederl. til familiens arb. og eigenkap. per årsve rk. Return on family labour and own cap ital per man-yea r Familiens arbeidsforteneste pe r å rsverk. Family labou r income per man-year

Figur 2.2 Driftsresultat for bruk med produksjon av kumjølk og storfeslakt, 2002–

2011. Faste 2011-kroner

Operating results for combined dairy and beef farming, 2002–2011. NOK-2011

0

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

20 11 -N O K ,1 00 0 N O K

Figur 2.3 Samansetjing av eigedelar og total gjeld per bruk, 2002–2011. Bruk med produksjon av kumjølk og storfeslakt. Faste 2011-kroner

Assets and debts per holding, 2002–2011. Combined dairy and beef farming. NOK-2011

I tabellane 2.12 og 2.13 er talmaterialet gruppert etter talet på årskyr, og ikkje ut frå storleiken på jordbruksarealet. Avskriving er inkludert i dei faste kostnadene som desse tabellane presenterer.

Tabell 2.12 viser at vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk i 2011 var størst på bruk med 18-28 årskyr og minst i gruppa med lågast kutal. Tal arbeidstimar per årsku var vesentleg lågare i dei to gruppene med flest kyr, og akkurat det betyr mykje for fleire av dei viste resultata.

Gruppa med 18–28 årskyr er den største, målt i tal deltakarar. Fleire data for denne gruppa er viste i tabell 2.13. Både Jæren og «andre bygder» hadde med så få deltakarbruk med 18–28 årskyr i 2011 at tal derifrå ikkje kan verte publiserte.

Vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk var størst på bruka i flatbygdene på Austlandet, trass i at denne gruppa hadde størst faste kostnader per årsku. At dekningsbidraget per årsku var høgt, og tal arbeidstimar per årsku lågt, er viktige element i forklaringa på at bruka i flatbygdene på Austlandet kom ut med best lønsemd, rekna per årsverk eller per time. Bruka på Vestlandet og i «andre bygder» i Trøndelag oppnådde lågast vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk.

Dekningsbidraget per årsku var lågt i begge desse gruppene.

39 Tabell 2.12 Produksjon av kumjølk og storfeslakt. Inndeling etter talet på årskyr

Combined dairy and beef farming. Groups by number of cows

Årskyr Cows < 12 12–18 18– 28 > 28

Tal bruk Number of holdings 29 104 115 65

Jordbruksareal, daa Agricultual land, decares 175 251 340 516

Grovfôr per årsku, daa Coarse fodder per cow, decares 18,4 15,5 14,2 12,2

Driftsoverskot jordbruk, kr Net farm income, NOK 213 700 304 600 396 500 597 400 Vederlag til arbeid og EK,

kr per årsverk Return on labour and own capital,

NOK per man-year 196 300 215 900 235 100 261 200

Vederlag til familiens arbeid og EK,

kr per årsverk Return on family labour and own

capital, NOK per man-year 172 300 193 500 214 300 246 200

Familiens arbeidsforteneste,

kr per årsverk Family labour income,

NOK per man-year 153 400 179 500 194 200 225 600

Lønsevne, kr per time Capacity to pay, NOK per hour 97,66 110,77 118,52 132,68

Tabell 2.13 Produksjon av kumjølk og storfeslakt, 18–28 årskyr. Regionar

Combined dairy and beef farming, 18–28 cows

⁶

. Regions

Austlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg

Eastern Norway Western

Norway Northern

Norway Flatbygder Andre bygder Flatbygder Andre bygder

Lowlands Other parts Lowlands Other parts

Tal bruk 12 12 24 10 24 25

41

Variasjon innafor driftsforma «kumjølk og storfeslakt»

Dette kapitlet tar opp den innbyrdes variasjonen mellom bruk med driftsforma «ku-mjølk og storfeslakt». Bruka er sorterte etter driftsoverskot (medrekna tilskot) per liter mjølk. Dette sorteringskriteriet er valt fordi mjølkekvota er den knappaste ressursen. Bruka er delte i tre grupper: Tredelen med best resultat (heretter kalla

«beste tredel»), tredelen med svakast resultat (heretter kalla «svakaste tredel») og tredelen med resultat rundt gjennomsnittet. Uttrykk som «svakt», «godt» eller

«dårleg» viser berre til storleiken på dei målte beløpa. I denne samanhengen gjeld:

Jo høgare inntektstal og jo lågare kostnadstal, jo betre.

Svakaste tredel vert sett opp mot beste tredel. Nokre variablar som kan bidra til å forklare differansen i resultat, er tekne med. Tabellane 2.14–2.17 viser variasjonen på bruk i storleiksgruppa «15–30 årskyr» for regionar der det ligg føre tilstrekkeleg talmateriale til ein slik presentasjon.

Her i variasjonsdrøftinga tel resultata frå kvart bruk like mykje, medan nokre av resultata i driftsgranskingane elles er vegne ut frå tal årsverk. Derfor vil gruppe-gjennomsnitta som vert viste i «variasjonstabellane», kunne avvike frå tilsynelatande same resultat i hovudtabell 17.

Tabell 2.14 Variasjon. Kumjølk og storfeslakt: 15–30 årskyr. «Andre bygder» på Austlandet

Variation. Combined dairy and beef farming, 15-30 cows. “Other parts” of Eastern Norway

Austlandet, «andre bygder» Eastern Norway, «other parts» Gjennom- Standard- Beste tredel Svakaste tredel

snitt avvik

Mean Std. dev Highest third Lowest third Total %

Tal bruk Number of holdings 23 8 8

Areal per bruk, daa Decares per holding 337 164 321 363 113

Alder på brukaren Farmer’s age 50 9 49 50 102

Driftsoverskot, kr per l mjølk Net farm income, NOK per l 2,89 1,20 4,16 1,50 36 Driftsoverskot jordbruk, kr per bruk Net farm income, NOK per holding 399 300 193 800 551 800 203 400 37 Vederlag til arbeid og eigenkapital, Return on labour and own capital, kr per årsverk NOK per man-year 256 300 105 800 363 000 145 100 40

Tal årskyr Number of cows 21,0 4,7 21,6 20,0 93

Grovfôr per årsku, daa Coarse fodder per cow, decares 15,0 4,5 15,2 15,0 99

Avling i alt, FEm per daa Total crops, FUm per decare 373 117 375 340 91

Arbeidsforbruk, timar per årsku Labour input, hours per cow 174 38 156 184 118

Levert mjølk, l per årsku Milk, l per cow 6 542 676 6 177 6 615 107

Mjølkepris, kr per l Milk price, NOK per l 4,52 0,10 4,50 4,57 102

Produksjonsinntekt mjølk, kr per årsku Output milk, NOK per cow 27 700 2 800 26 100 28 800 110

Produksjonsinntekt kjøt, kr per årsku Output meat, NOK per cow 13 500 7 600 12 500 11 200 89

Produksjonstilskot, kr per årsku Production allowances, NOK per cow 29 500 5 400 31 000 27 100 87

Variable kostnader, kr per årsku Variable costs, NOK per cow 21 300 8 000 16 900 23 300 138

Faste kostnader, kr per årsku Fixed costs, NOK per cow 29 100 7 200 24 100 34 900 145

Herav leigd arbeid, kr per årsku Of this hired work, Nok per cow 6 100 2 500 5 600 6 600 118

I «andre bygder» på Austlandet (tabell 2.14) har den svakaste tredelen eit vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk på 40 prosent av det vi finn for den beste tre-delen. Tilsvarande samanlikning for driftsoverskotet per liter mjølk gir eit resultat på 36 prosent hos den svakaste tredelen. Bruka i den beste tredelen har høgare kjøt-inntekter og produksjonstilskot med høvesvis kr 1 300 og kr 3 900 per årsku.

Derimot har den svakaste tredelen 10 prosent høgare mjølkeinntekt per årsku. Dei faste kostnadene per årsku er kr 10 800 høgare for den svakaste tredelen.

På Vestlandet (tabell 2.15) har den svakaste tredelen eit vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk som utgjer 49 prosent av kva den beste tredelen har oppnådd. Mjølkeinntektene er 9 prosent høgare hos den svakaste tredelen, medan kjøtinntektene er høgast i den beste tredelen (kr 3 700 meir per årsku).

Driftsoverskotet per liter mjølk i den svakaste tredelen tilsvarer 44 prosent av resultatet som den beste tredelen har oppnådd. Mjølkeleveransen per årsku er 22 prosent høgare for den svakaste tredelen. Dei faste og variable kostnadene er høvesvis 50 prosent og 7 prosent høgare for den svakaste tredelen.

Tabell 2.15 Variasjon. Kumjølk og storfeslakt: 15–30 årskyr. Vestlandet

Variation. Combined dairy and beef farming, 15-30 cows. Western Norway

Vestlandet Western Norway Gjennom- Standard- Beste tredel Svakaste tredel

snitt avvik

Mean Std. dev Highest third Lowest third Total %

Tal bruk Number of holdings 43 14 14

Areal per bruk, daa Decares per holding 267 95 248 310 125

Alder på brukaren Farmer’s age 49 8 53 48 91

Driftsoverskot, kr per l mjølk Net farm income, NOK per l 2,77 1,31 4,25 1,39 33 Driftsoverskot jordbruk, kr per bruk Net farm income, NOK per holding 374 200 174 200 503 100 222 700 44 Vederlag til arbeid og eigenkapital, Return on labour and own capital, kr per årsverk NOK per man-year 229 200 111 000 300 000 146 200 49

Tal årskyr Number of cows 20,2 4,1 19,0 21,5 113

Grovfôr per årsku, daa Coarse fodder per cow, decares 13,2 5,0 12,3 15,0 122

Avling i alt, FEm per daa Total crops, FUm per decare 363 101 393 334 85

Arbeidsforbruk, timar per årsku Labour input, hours per cow 185 51 195 177 91

Levert mjølk, l per årsku Milk, l per cow 7 069 1 655 6 279 7 691 122

Mjølkepris, kr per l Milk price, NOK per l 4,43 0,12 4,62 4,25 92

Produksjonsinntekt mjølk, kr per årsku Output milk, NOK per cow 28 400 4 700 26 500 29 000 109

Produksjonsinntekt kjøt, kr per årsku Output meat, NOK per cow 10 400 7 200 12 700 9 000 71

Produksjonstilskot, kr per årsku Production allowances, NOK per cow 26 700 4 400 28 200 26 400 94

Variable kostnader, kr per årsku Variable costs, NOK per cow 20 400 7 100 20 000 21 400 107

Faste kostnader, kr per årsku Fixed costs, NOK per cow 25 200 6 800 20 700 31 000 150

Herav leigd arbeid, kr per årsku Of this hired work, Nok per cow 5 200 2 700 4 600 6 200 137

43 I «andre bygder» i Trøndelag utgjer vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk hos den svakaste tredelen 50 prosent av nivået hos den beste tredelen. Skilnaden mellom beste og svakaste tredel kjem til dels av høgare kjøtinntekter (kr 8 100 per årsku) og større produksjonstilskot (kr 7 600 per årsku) hos den beste tredelen. Både variable og faste kostnader er vesentleg høgare hos den svakaste tredelen.

Tabell 2.16 Variasjon. Kumjølk og storfeslakt: 15–30 årskyr. «Andre bygder» i Trøndelag

Variation. Combined dairy and beef farming, 15-30 cows. Trøndelag, «other parts»

Trøndelag, «andre bygder» Trøndelag, «other parts» Gjennom- Standard- Beste tredel Svakaste tredel

snitt avvik

Mean Std. dev Highest third Lowest third Total %

Tal bruk Number of holdings 34 11 11

Areal per bruk, daa Decares per holding 298 68 314 280 89

Alder på brukaren Farmer’s age 44 9 44 40 91

Driftsoverskot, kr per l mjølk Net farm income, NOK per l 2,67 1,15 4,01 1,52 38 Driftsoverskot jordbruk, kr per bruk Net farm income, NOK per holding 368 400 151 100 507 300 227 100 45 Vederlag til arbeid og eigenkapital, Return on labour and own capital, kr per årsverk NOK per man-year 226 900 87 200 303 30000 151 000 50

Tal årskyr Number of cows 20,8 3,7 18,9 21,9 116

Grovfôr per årsku, daa Coarse fodder per cow, decares 14,2 3,9 15,8 13,1 83 Avling i alt, FEm per daa Total crops, FUm per decare 406 98 407 402 99 Arbeidsforbruk, timar per årsku Labour input, hours per cow 189 46 191 162 85 Levert mjølk, l per årsku Milk, l per cow 6 848 763 6 658 6 920 104 Mjølkepris, kr per l Milk price, NOK per l 4,46 0,18 4,38 4,50 103 Produksjonsinntekt mjølk, kr per årsku Output milk, NOK per cow 28 200 3 500 26 500 29 100 110 Produksjonsinntekt kjøt, kr per årsku Output meat, NOK per cow 11 100 4 300 14 100 9 500 67 Produksjonstilskot, kr per årsku Production allowances, NOK per cow 26 100 5 200 30 500 22 900 75 Variable kostnader, kr per årsku Variable costs, NOK per cow 19 400 3 900 17 400 21 500 124 Faste kostnader, kr per årsku Fixed costs, NOK per cow 26 600 5 200 25 000 28 800 115 Herav leigd arbeid, kr per årsku Of this hired work, Nok per cow 5 400 2 900 6100 5 300 87

For den svakaste tredelen i Nord-Noreg (tabell 2.17) har vederlaget til arbeid og

eigenkapital per årsverk og driftsoverskotet per liter mjølk utgjort 53 og 38 prosent

av kva den beste tredelen har oppnådd. Den beste tredelen har 12 prosent høgare

inntekter frå kjøt, men 9 prosent lågare mjølkeinntekter. Produksjonstilskota er

17 prosent høgare hos den beste tredelen. Den beste tredelen har 82 prosent av den

svakaste tredelen sitt nivå for faste kostnader.

Tabell 2.17 Variasjon. Kumjølk og storfeslakt: 15–30 årskyr. Nord-Noreg

Variation. Combined dairy and beef farming, 15–30 cows. Northern Norway

Nord-Noreg Northern Norway Gjennom- Standard- Beste tredel Svakaste tredel Driftsoverskot jordbruk, kr per bruk Net farm income, NOK per holding 386 200 176 800 531 300 202 300 38 Vederlag til arbeid og eigenkapital, Return on labour and own capital,

kr per årsverk NOK per man-year 234 900 95 400 291 300 153 900 53 Produksjonstilskot, kr per årsku Production allowances, NOK per cow 40 300 7 700 42 900 36 700 85 Variable kostnader, kr per årsku Variable costs, NOK per cow 25 500 8 300 23 200 28 500 123 Faste kostnader, kr per årsku Fixed costs, NOK per cow 30 300 7 600 26 800 34 800 130 Herav leigd arbeid, kr per årsku Of this hired work, NOK per cow 6 800 4 200 5 800 7 800 135

Tabell 2.18 er eit samandrag av tabellane 2.14–2.17 og konsentrerer seg om det relative forholdet mellom den svakaste og den beste tredelen. Når den svakaste tredelen har dei høgaste verdiane, er tala utheva.

Tabellen viser at høg mjølkeleveranse per årsku ikkje nødvendigvis betyr godt økonomisk resultat. I alle dei fire regionane er leveransen per årsku størst på bruka med dårlegast resultat.

Kjøtinntektene er størst i den beste tredelen. I «andre bygder» i Trøndelag er skilnaden mellom den beste og den svakaste tredelen særleg stor på dette feltet.

Talet på årskyr er høgast for den svakaste tredelen, med unnatak for «andre bygder»

på Austlandet, kor den svakaste tredelen har 7 prosent færre kyr enn den beste tredelen. På Vestlandet og i «andre bygder» i Trøndelag er alderen til brukaren lågast i den svakaste tredelen, men slik er det ikkje i dei to andre regionane. Dei faste kostnadene ligg frå 15 til 50 prosent høgare i den svakaste tredelen, og dei variable kostnadene ligg inntil 38 prosent høgare i den svakaste tredelen.

Vederlaget til arbeid og eigenkapital per årsverk i den svakaste tredelen ligg på frå 40 til 53 prosent av nivået i den beste tredelen. For driftsoverskot per liter mjølk opp-når den svakaste tredelen mellom 31 og 38 prosent av nivået til den beste tredelen.

Produksjonstilskot per årsku avheng av grovfôrareal per årsku, påsett og

buskaps-storleik. Til dømes vert driftstilskotet gitt som eit fast grunnbeløp til bruk med meir

enn 30 000 liter omsett kumjølk. Driftstilskotet går inn i produksjonstilskotet, og den

tredelen som har færrast årskyr, vil få høgast produksjonstilskot per årsku.

45 Tabell 2.18 Variasjon. Kumjølk og storfeslakt: 15–30 årskyr. Den svakaste tredelen

sin relative del sett i forhold til den beste tredelen, prosent

Variation. Combined dairy and beef farming, 15–30 cows. The lowest third relatively to the highest, per cent

Austlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Noreg

«Andre bygder» «Andre bygder»

Eastern Norway Western Trøndelag Northern

Eastern Norway Western Trøndelag Northern

In document Driftsgranskingar i jord- og skogbruk. Rekneskapsresultat 2011 (sider 39-0)