Opplevelsen av Naturfagteamet på Akset

Temaet Naturfagteamet på Akset representerer en samling med utsagn som bidrar til å danne et bilde av de erfaringer og opplevelser av erfaringer hver enkelt av forskningsdeltakerne har med Naturfagteamet på Akset. Temaet er delt inn horisontene rammebetingelser, tverrfaglige muligheter, samarbeid om naturfag, forventninger til faglig egenutvikling og erfaringer med naturfagteamet.

Team i denne undersøkelsen forstås som en mindre, sammensatt gruppe med felles mål hvor deltakerne tar felles ansvar for å oppnå ønskede resultater (Nebb & Grendstad, 2009).

Undersøkelsen Tidsbruk og organisering i grunnskolen (2009) viser at ca. ¼ av bunden arbeidstid for lærerne brukes til kollegialt samarbeid og fellestid (Strøm, Borge, &

Haugsbakken, 2009) . Tidsbrukutvalget (2009) viser til at 90 prosent av skolene organiserer kollegialt lærersamarbeid gjennom lærerteam. Teamene kan være med faste medlemmer organisert på trinn, fag eller til bestemte oppgaver (Nebb & Grendstad, 2009). Naturfagteamet på Akset er en faggruppe med deltakere fra barne-, ungdoms- og videregående skole som skal samarbeide og utvikle naturfaget innenfor Akset kultur- og skolesamfunn.

Rammebetingelser

Forskningsdeltakerne opplever en del ytre faktorer som påvirker samarbeidet i teamet. Disse er samlet i horisonten Rammebetingelser. Siri fra ungdomsskolen ønsker samarbeid og sier:

«Vi må ha dette samarbeidet, og da spesielt siden vi deler rom. Så må vi kunne snakke

sammen og vi må ha samme kjøreregler» (A6). Ole fra barneskolen er opptatt av at teamet må ha en plan som er tydelig på hva som skal undervises på hvilket trinn i Akset (B9). Mens Mari fra videregående skole føler seg usikker på læreplanen til ungdomsskolen (C8). Dette

indikerer forskjellige forventninger hos forskningsdeltakerne til samarbeidet i Naturfagteamet på Akset. Samarbeidet er et pålagt og formalisert arbeid som har til formål å utvikle

samarbeidskulturer for utvikling av fagmiljøet i Akset kultur- og skolesamfunn.

Samarbeidsorganet representerer ledelsen for samhandlingen i Akset og kan forstås som oppdragsgiver og bestiller til arbeidet i faggruppene (se fig. 1). Naturfagteamet på Akset er en av de 14 faggruppene. Prosjektleder representerer ledelsen og koordinerer arbeidet i

faggruppene (jf. kapittel 1.2). Prosjektleder legger de formelle føringer på bundet tid og sted for møteaktiviteten i faggruppene på vegne av samarbeidsorganet (Vedlegg 7). Bovbjerg (2006) skriver at teamarbeid kan ses som det motsatte av kollegialt samarbeid. Teamarbeid er ofte pålagt og organisert for å utføre bestemte oppgaver fra skoleledelsen (Bovbjerg, 2006).

Mandatet til Naturfagteamet på Akset gir føringer på teamet sitt arbeid. Det er lagt en

møteplan for faste møter utover skoleåret og samarbeidsorganet definerer oppgavene sammen med prosjektleder. Dette samsvarer med Hargreaves (1996) som skriver at ledelsesstyrt arbeid i skolen ofte kjennetegnes av tids og stedsbinding. Og at samarbeidet ofte er preget som obligatorisk, implementeringsorientert og organisert som en kontrollerende faktor overfor lærerne som styrende og begrensende (Hargreaves, 1996). Forskningsdeltakerne uttrykker at tid er en viktig faktor som påvirker samarbeidet i Naturfagteamet på Akset (A7, B10, B11, C9). Ole fra barneskolen sier: «(…) får vi tiden til å fullføre og blir enige om en måte å gjøre det på. Den prosessen kommer til å ta tid. Da vil det ha en effekt» (B11). Siri fra

ungdomsskolen er opptatt av effektivitet, produktivitet og at møtene blir godt utnyttet også i forhold til eget faglig utbytte (A7). Ole opplever at samarbeid om faglige tema i

Naturfagteamet på Akset får for lite tid (B10). Mari fra videregående skole bekrefter at tid er en utfordring i kombinasjon med å opprettholde kontinuitet i gruppen (C9, C10). Hun sier:

«(…). Det har jo vært et hattefokk, det har jo vært veldig tilfeldig i forhold til hvem som deltar, varierende hvem som deltar. Det er jo ingen kontinuitet. Samtidig som vi får beskjeder ovenfra at vi skal gjøre sånn og sånn i stedet for å» (C10). Forskningsdeltakerne viser til erfaringer hvor de opplever å bli satt til administrative og organisatoriske oppgaver. På tross av at de ønsker å bruke mer tid på forhold opp mot undervisning i naturfaget. Dette virker å

samsvare med det Nicolaisen Nyen & Oldberg (2005) skriver i evalueringen av

arbeidstidsavtalen (2004-2006) at lærere finner mer nytte i arbeid som er mer tilknyttet undervisningssituasjoner. I tillegg viser Fafo-rapporten Tidstyvene (2009) at lærere ønsker å bruke mindre tid til administrative og organisatoriske oppgaver. Lærerne ønsker mindre fellesmøter og mer praksisnært samarbeid (Jordfald, Nyen, & Seip, 2009; Kvam, 2014).

Klette (1998) skriver at lærere i grunnskolen uttrykker positive erfaringer fra team når de opplever nytteverdi og hensiktsmessighet ved praksisnært samarbeid. Utsagnene til

forskningsdeltakerne samsvarer også med Utdanningsdirektoratet (2014) som viser til at mye av samarbeidet i norsk skole handler om koordinering av samarbeid og lite pedagogisk samarbeid. I tillegg viser undersøkelsen Likeverdig skole i praksis (Nordlandsforskning, 2002) at teamarbeid bidrar til måloppnåelse i forhold til lærerplanene (Kvam, 2014). Dette samsvarer med Mari og Ole som etterlyser måloppnåelse i samarbeidet (C8, B9).

Tverrfaglige muligheter

I horisont Tverrfaglige muligheter sier Ole fra barneskolen: «Å få mer kritisk tenkende elever.

Ja, effekt på så mangt. I norsk også. Alt drar jo med seg her» (B13). Mari fra videregående skole knytter tverrfaglig samarbeid opp mot rapportskriving i teamet og sier: «Det som jeg håper kommer ut av det her med rapportskrivingen er at vi kanskje kan se det i sammenheng med de andre fagene» (C11). To av forskningsdeltakerne uttrykker håp og tro på resultater gjennom kollektivt samarbeid for å oppnå en felles målsetting gjennom samarbeidet i Naturfagteamet på Akset. Dette kan samsvare med Glavin & Erdal (2013) som skriver at teamet er en formalisert ramme som er ledelsesstyrt. Og at det er viktig at deltakere i slike samarbeidsformer er motiverte for å oppnå kvalitet på samarbeidet (Glavin & Erdal, 2013).

Kvam (2014) skriver at teamsamarbeidet kan være positivt dersom det oppleves nyttig og når det skjer praksisnært. Både Mari og Ole virker motiverte og uttrykker praksisnære

målsettinger som kan samsvare med tro på de tverrfaglige mulighetene i Naturfagteamet på Akset. De har ulike utdanningsbakgrunner og underviser i forskjellige fagområder i

naturfaget. Dette samsvarer med det Glavin & Erdal (2013) skriver om at kjennetegn ved tverrfaglig samarbeid er at det skal oppnås noe kollektivt. Det er ikke registrert funn hos Siri når det gjelder tverrfaglige muligheter.

Samarbeid om naturfag

I horisont Samarbeid om naturfag diskuteres forskningsdeltakernes opplevelser med samarbeidet om naturfaget i Naturfagteamet på Akset. Et samlet førsteinntrykk kan være at

forskningsdeltakerne uttrykker felles ønske om å jobbe mer pedagogisk og mindre med formelle rutiner og fysiske rammebetingelser (A9, A10, A11, B15, B16, C13, C14). Siri fra ungdomsskolen sier: «(…) jeg gleder meg til at vi skal begynne å jobbe mer med det faglige da. Jobbe ikke bare med det her rundt. Men også det å komme oss inn i faget som vi har begynt med i forhold til rapportskriving (…)» (A9). Hun uttrykker et ønske om å jobbe mer med faget og mindre med organisatoriske oppgaver. Dette samsvarer med Nicolaisen, Nyen,

& Oldberg (2005) som skriver at lærere finner praksisnært arbeid som mer nyttig. Tilsvarende gjør Fafo-rapporten Tidstyvene (2009) som skriver at lærer ønsker å bruke mindre tid til administrative og organisatoriske oppgaver (Jordfald, Nyen, & Seip, 2009). Både Ole fra barneskolen og Mari fra videregående skole virker å bekrefte felles holdning til ønske om nytteverdi av samarbeidet. Ole sier: «Vi snakket litt om det her med rapportskriving. (…) forsøk til rapportene som vi skal skrive. Og det syntes jeg var veldig interessant» (B16). Mari uttrykker tro på koblingen teori og praktisk arbeid og sier: «(…) læringsmiljøet og det å koble teoretisk læring opp mot det konkrete. (…) det konkrete må henge sammen med teorien. Så jeg er bevisst på at det er en sammenheng der. Og tror på det (…)» (C13).

Forskningsdeltakerne uttrykker at de er engasjert og har tro på samarbeid. De ønsker et samarbeid som gir nytteverdi for undervisningen i naturfaget. De virker å ha felles mål med samarbeidet. Dette samsvarer med Glavin & Erdal (2013) som skriver at felles innsats og bruk av ressurser med felles målsetting er et samarbeid for å oppnå noe kollektivt. De skriver videre at dette kan være gjennom formelle og uformelle rammer. Naturfagteamet på Akset er et ledelsesstyrt team med koordinert samarbeid gjennom mandatet fra samarbeidsorganet i Akset. Glavin & Erdal (2013) skriver at slike grupper er avhengige av motiverte deltakere for å gi kvalitet på samarbeidet. Utsagnene fra forskningsdeltakerne innenfor denne horisonten kan være et positive uttrykk for dette (A9, A10, A11, B15, B16, C13, C14). Ole fra

barneskolen ønsker faglig bistand til undervisningsopplegg. Han sier: «Det er her

fagsamarbeidet kommer inn. Få hjelp til å finne passende sånne prosjekt» (B15). Mari fra videregående tenker at barnetrinnet må få til mer praktisk arbeid med bruk av utstyr. Siri fra ungdomsskolen er opptatt av at skolen bør enes om undervisningsoppleggene for best mulig læring for elevene (A11, B17, C12, C13). Forskningsdeltakerne virker å være enige om at samarbeidet kan bidra til at elevene får god progresjon i faget gjennom det 13-årige skoleløpet på Akset. Siri sier: «(…) jeg tror at det vil bli en, at vi vil få til en slik en fin progresjon fra barneskolen, hele veien til videregående. Og at elevene våre er mer utrustet til de forskjellige overgangene» (A13). Mari sier:«Man kunne jo tatt et læreplandykk og fått systematisert hva det er som kommer hvor. (…) legge opp linjene i de forskjellige temaene slik at de både kan

gi progresjon og som repetisjon (…) på en del enkeltemner forventer jeg egentlig at dem kan mere enn på andre emner» (C14). For å målrette kompetansemålene bedre ønsker

forskningsdeltakerne felles strategi og læreplan for Akset. Dette samsvarer med Dale, Engelsen, Karseth (2011) som skriver at læreplanen har uklar progresjon i

målformuleringene. En felles plan og strategi med målpresiseringer i en lokal læreplan harmonerer med Eggen, et al. (2015) som skriver at det er viktig med sammenheng mellom emnene på de ulike trinnene i naturfaget. De skriver videre om prosjektet Forskerføtter og leserøtter¹⁷ (Naturfagsenteret, 2013) hvor undervisningsoppleggene bygger på progresjon i naturfaget og fokus på lærerveiledninger til undervisningsoppleggene. Dette skal sikre at lærerne har gjenkjennbare mål på elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter (Eggen, et al., 2015). Ole er opptatt av helheten i skoleløpet, men sier at barnetrinnet ligger langt ned i skoleløpet (B14). Han sier videre: «(…) at elevene skal utvikle en ferdighet og kunnskap da. Få en progresjon i det dem holder på med. (…) en gradvis utvikling, dvs. at du har en progresjon med det du holder på med. Bygge stein for stein» (B18). Ole uttrykker behov for endring ved barneskolen og Akset som kan samsvare med tankesettet bak og gjennomføringen av prosjektet Forskeføtter og leseføtter (Naturfagsenteret, 2013). ElevForsk er annet prosjekt som har tatt utgangspunkt i kompetansemålet Forskerspiren (Utdanning og forskningsdepartementet, 2006) med bruk av utforskende metoder. ElevForsk kan også samsvare med behovene Ole signaliserer (B18).

Forventninger til faglig egenutvikling

To av forskningsdeltakerne uttrykker tydelige forhåpninger til eget faglig og fagdidaktisk utbytte fra samarbeidet i Naturfagteamet på Akset. Utsagnene er samlet i horisonten

Forventninger til faglig egenutvikling (A14, B19, C15). Siri fra ungdomsskolen sier: «Men det som jeg synes er mest nyttig med dette, er jo det her med å få det her faglige, faglige utviklingen. Altså hva kan jeg gjøre for å gjøre min undervisning bedre? Få noen tips og triks der, det gleder jeg meg til at vi kan få» (A14). Ole fra barneskolen sier: «(…) dersom vi skal begynne å komme i gang med stoffkartoteket og begynne med registrering av stoffer (…) dersom jeg skal være med på det, vil det være læring for meg» (B19). Både Siri og Ole virker motiverte for egen utvikling og uttrykker ønske og behov for å utvikle seg faglig og

fagdidaktisk i naturfaget. Dette samsvarer med funn i TALIS (2013) som bekrefter at mange

17 Forskeføtter og leseføtter var et forsknings- og utviklingsprosjekt ved Naturfagsenteret hvor Norges forskningsråd finansierte forskningen. Prosjektet ble ledet av professor Marianne Ødegaard. Prosjektet ble avsluttet høsten 2013.

faglærere i Norge har formell kompetanse i de fagene de underviser i, men de ønsker seg mer kompetanseutvikling (Utdanningsdirektoratet, 2014). Funnene viser også at norske lærere trives på jobben og er motiverte, men ønsker å lære mer i sine fag. Samtidig viser TALIS (2013) at norske lærere ikke deltar like mye i kompetanseutviklingstiltak som gjennomsnittet i de andre deltakerlandene i TALIS-undersøkelsen (Utdanningsdirektoratet, 2014). Det påpekes videre at tiltak som Kompetanse for kvalitet og Ungdomstrinn i utvikling er satsinger som skal gi både lærere og elever faglig og fagdidaktisk utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2014). Det er verd å merke seg at hverken Siri eller Ole nevner disse satsingene når de uttaler seg om faglig egenutvikling i Akset.

Mari fra videregående skole uttrykker frustrasjon over at ledelsesstyrte praktiske gjøremål som å rydde på naturfagrommene skal ta plassen til det fagdidaktiske samarbeidet i

Naturfagteamet på Akset (C15). Hun sier: «Vi prøvde jo ganske godt med å definere hva er problemet knyttet til det her med rapporter (…) utviklingsarbeid handler om at vi må si hvor står vi. Hvor skal vi. Vi begynte jo litt, synes jeg. (…) så kjem vi neste gang og da skal vi ikke gjøre det likevel. For da skal vi rydde rommene» (C15). Mari erfarer at samarbeidstid i

naturfagteamet går med til ledelsesstyrte oppgaver. Hun uttrykker frustrasjon over å ikke få startet det fagdidaktiske samarbeidet som kan gi faglig utvikling for seg selv og for de andre på naturfagteamet. Dette samsvarer med funnene til Tidsbrukutvalget (2009) som skriver at lærere ønsker færre pålegg om samarbeid og organisatoriske oppgaver, de ønsker mer tid til samarbeid om fag og undervisningsopplegg som angår praksisfeltet til lærerne (Jordfald, Nyen, & Seip, 2009). I tillegg samsvarer utsagnet til Mari med Kvam (2014) som skriver at lærere opplever teamarbeid som nyttig, men at behovet for tid er større enn avsatt tid til lærersamarbeid. Videre at nytteeffekten av praksisnært samarbeid er sterkt ønsket (Kvam, 2014). Utsagnene fra forskningsdeltakerne indikerer at ledelsen avbryter utviklingsprosessene i naturfagteamet for å få gjennomført andre oppgaver. Dette er ikke i tråd med Bergem, et al., (2014) som skriver at skolene trenger ledere som bevisst støtter opp under lærende fellesskap, slik at faglig og fagdidaktisk samarbeid kan utvikles. Dette samsvarer også med Roald (2010) som understreker viktigheten av at skoleeier er bevisst på sitt ansvar for kvaliteten i skolene, og at kontrollorientert tilnærming til kvalitet kan gå på bekostning av andre viktige oppgaver i skolen. Det understrekes videre at dersom skoleeier skal skape gode utviklingsprosesser i skolen må skoleeier skille mellom forvaltningslogikk og læringslogikk. Videre at ledelsen bør ivareta praktiske forvaltningssaker utenfor utviklingsprosessene, og ikke ta tid fra

utviklingsprosessene (Roald, 2012). Forskningsdeltakerne uttrykker ønsker om faglig

samarbeid, mer fagdidaktikk og et lærende felleskap (A14, B19, C15). Utsagnene (A14, B19, C15) bidrar til å forsterke funnene innenfor tidligere horisonter i temaet Naturfagteamet på Akset (A7, A8, A9, B9, B10, B19, C10, C11).

Erfaringer med Naturfagteamet

Når forskningsdeltakerne skal uttrykke seg om sine erfaringer med arbeidet i naturfagteamet viser funnene et skille mellom lærerne på grunnskolene og lærer på videregående skole. Mari fra videregående skole sier: «Det er jo det som det må ha. For hvis det ikke har noen

betydning for elevene så er det jo ikke noe poeng å gjøre det» (C16).Mari har i tidligere utsagn vært veldig tydelig på de utfordringer hun har følt på i Naturfagteamet på Akset (C9, C10, C15, C16). Hun virker å være opptatt av nytteeffekten til elevene i et praksisnært samarbeid for å utvikle undervisningen videre (C15, C16). Dette samsvarer med (Kvam, 2014; Utdanningsdirektoratet, 2014; Bergem, et al., 2014; Mork & Haug, 2015) som alle fremmer mer faglig og pedagogisk samarbeid mellom lærerne. TALIS (2013) viser at samarbeidet i norsk skole i stor grad virker å handle om koordineringen av samarbeidet og mindre om det pedagogiske samarbeidet. Ole fra barneskolen uttrykker åpent at barneskolen trenger hjelp og at samarbeidet i Naturfagteamet på Akset må være til hjelp for alle (B20, B22). Siri fra ungdomsskolen forventer at samarbeidet skal gi nytteverdi for både elever og lærere (A15, A16, A17, A19, A20). Hun sier: «(…) vi vil tjene mer på å ha dette samarbeidet.

Selv om vi kanskje får mindre tid på naturfagrommene» (A19). Siri sier videre: «Jo mer man kan samarbeide, jo mer positivt vil det bli tenker jeg. Det må jo bli det. Jeg tror det» (A20).

Forskningsdeltakerne er opptatte av nytteverdi for elevene og lærerne gjennom samarbeidet i Naturfagteamet på Akset. Dette samsvarer med Klette (1998) som sier at teamarbeid som skjer praksisnært og i forhold til undervisning oppleves som hensiktsmessig og å ha god nytteverdi (Kvam, 2014). Motiverte deltakere vil øke kvaliteten på samarbeidet (Glavin &

Erdal, 2013). Engelstad (2005) viser til at selvstendig arbeid kan gis makt slik at

lærersamarbeid oppleves som nyttig satsing. Forskningsdeltakerne virker å oppleve at de styres til å gjøre administrative og organisatoriske oppgaver. Dette samsvarer med Hargreaves (1996) som skriver at lærers arbeidsdag styres av ledelseshierarkiet i skolen og påvirkes i den retning skoleledelsen ønsker. Bergem, et al., (2014) skriver at skolen trenger ledelse som bevisst støtter opp under lærende fellesskap, for å sikre at faglig og fagdidaktisk samarbeid utvikles. I tråd med St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring hvor det fremgår at lærersamarbeid er viktig for å utvikle god undervisningspraksis i skolen, og at hensikten er å gi lærere kompetanseutvikling og begrense autonome lærerpraksiser.