Oppbygging av spørreskjemaet

Før potensielle respondenter kan presenteres for selve spørreskjemaet, er det viktig å gi en kort introduksjon til undersøkelsen. Introduksjonen bør kort presentere hva undersøkelsen handler om og hvorfor den er viktig, samt hvorfor respondentens svar er av betydning for undersøkelsen. I tillegg bør det opplyses om konfidensialitet og anonymitet, omtrentlig hvor lang tid undersøkelsen vil ta, samt hvem respondenten kan kontakte ved spørsmål om undersøkelsen. Respondentene bør til slutt takkes på forhånd for sin tid og innsats (Sudman and Bradburn, 1982). Alt dette ble gjort i vår undersøkelse. Vi opplyste om hvem vi var og undersøkelsens formål, samt at undersøkelsen ville ta omtrent 15 minutter å besvare.

Kontaktinformasjon ble også oppgitt, i tilfelle noen respondenter skulle ha spørsmål knyttet til undersøkelsen.

Ettersom Odda kommune er nøytral når det gjelder målform, mens Ullensvang herad har nynorsk som målform, valgte vi å lage én versjon av undersøkelsen på nynorsk og én på bokmål. Respondentene valgte selv målform før de startet på selve undersøkelsen. I tillegg til å lage to språklige versjoner av undersøkelsen, laget vi to ulike undersøkelser. Den ene undersøkelsen, heretter personligundersøkelsen, fokuserte på personlig betalingsvillighet, mens husholdningsundersøkelsen spurte etter husholdningens betalingsvillighet. Dette ble gjort for å undersøke om det er forskjeller mellom den betalingsvilligheten folk oppgir når de skal bestemme maksimal betalingsvillighet for henholdsvis seg selv og for husholdningen som helhet. De øvrige spørsmålene var identiske i de to undersøkelsene.

Undersøkelser utformes på ulik måte. Noen undersøkelser skifter frem og tilbake mellom tema for å unngå å trøtte ut respondenten med mange spørsmål om samme emne. Generelt er det anbefalt å gjøre ferdig spørsmål om ett tema før en går videre til neste. Stadige skrifter mellom tema kan forvirre respondentene mer enn det stimulerer (Sudman and Bradburn, 1982). Vi har i vår undersøkelse valgt å konsentrere oss om ett og ett tema om gangen. Ved

skifte av tema har vi lagt inn overskrifter for å gjøre respondentene oppmerksomme på dette.

Rekkefølgen av spørsmål i en undersøkelse kan ha betydning for resultatet som fremkommer. Forklaringen er at respondentene påvirkes av tidligere spørsmål og svar når de besvarer spørsmål senere i undersøkelsen (Sudman and Bradburn, 1982). En undersøkelse bør starte med enkle og ikke-truende, men viktige, spørsmål om atferd. Disse spørsmålene er betydningsfulle av to årsaker. For det første bidrar de til å ”varme opp” respondenten, slik at vedkommende blir klar til å svare på mer krevende og vanskelige spørsmål senere i undersøkelsen. For det andre kan svarene på disse spørsmålene bidra til å forklare betalingsvilligheten (Alberini and Kahn, 2006). Noen demografiske spørsmål, spesielt spørsmål knyttet til inntekt, kan oppfattes som truende. Disse bør av den grunn plasseres på slutten av undersøkelsen. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å begrunne hvorfor det spørres etter disse opplysningene. Avslutningsspørsmålene er viktige fordi de bidrar til å

”varme ned” respondenten, samtidig som svarene kan være av betydning for betalingsvilligheten. Til slutt er det viktig å avslutte undersøkelsen med et ”Takk” til respondentene for at de tok seg tid til å besvare undersøkelsen.

Vi har på bakgrunn av dette valgt å dele undersøkelsen inn i fire hoveddeler som omhandler ulike tema⁵. Første del av undersøkelsen inneholder innledningsspørsmål og spørsmål knyttet reiser på Rv. 13 mellom Kinsarvik og Odda. Andre del inneholder spørsmål om utrygghetsfølelse ved reiser på strekningen, samt spørsmål om atferdstilpasning. I tredje del av undersøkelsen skisserer vi tiltak mot rasfare på den aktuelle strekningen og spør om betalingsvillighet. I tillegg kommer en del kontrollspørsmål knyttet til betalingsvillighetsspørsmålet. Fjerde og siste av undersøkelsen inneholder bakgrunnsspørsmål om respondenten.

Innledningsspørsmål

I første del av undersøkelsen stilte vi spørsmål som ”Har du førerkort?” og ”Hvor mange biler er det i din husholdning?”. Respondentene som har førerkort får i tillegg spørsmål om hvor mange år de har hatt førerkort og for hvilke klasser de har førerkort. Respondentene får

5 Se vedlegg 1 for det komplette spørreskjemaet. Personlig- og husholdningsundersøkelsen er slått sammen, men der spørsmålene avviker er begge spørsmålene inkludert.

også spørsmål om de selv eller noen i nær familie eller venner har opplevd ras⁶, samt når dette eventuelt skjedde. Som med førerkortspørsmålet, har vi her ”routet” de etterfølgende spørsmålene om når rashendelsen inntraff. Routing betyr at kun de respondenter som svarer bekreftende på et spørsmål får oppfølgingsspørsmål til dette.

Spørsmålene i denne delen av undersøkelsen har to formål. For det første ønsker vi å ”myke opp” respondentene og klargjøre dem for resten av undersøkelsen. Derfor er de innledende spørsmålene relativt enkle å svare på. For det andre ønsker vi å undersøke om dette er variabler som kan påvirke betalingsvillighet. Det er for eksempel interessant å vite om folk som har førerkort har høyere betalingsvillighet enn de som ikke har førerkort. I tillegg kan det være av betydning om folk har opplevd ras selv eller har familie som har det.

Atferd og utrygghet

Andre del av undersøkelsen inneholdt spørsmål om reiser på Rv. 13 mellom Kinsarvik og Odda. Respondentene ble blant annet spurt om antall reiser på hele eller deler av strekningen forrige uke, forrige måned og forrige år. Spørsmålene om antall reiser forrige måned og forrige år inkludert ble for å få et bedre anslag på antall reiser. Som et hjelpemiddel var det oppgitt en link til et kart over den aktuelle strekningen. Respondenter som hadde reist én eller flere ganger på strekningen forrige uke, fikk spørsmål om hvor mange av disse reisene som var fritidsreiser, arbeidsreiser, og hvor mange av reisene som ble foretatt sammen med andre i husholdningen og med øvrig familie eller venner. Denne typen spørsmål krever en større innsats av respondenten enn de innledende spørsmålene. Vi spurte om antall reiser i forrige uke fordi det er enklere for respondentene å huske enn antall reiser i en gjennomsnittlig uke. Spørsmålet baseres på en antakelse om at antall reiser i forrige uke er representativt for en gjennomsnittlig uke. Til slutt fulgte et spørsmål om hvor ofte respondenten reiste på strekningen med ulike transportmidler, som sjåfør og passasjer.

Videre stilte vi spørsmål knyttet til utrygghet ved reiser på Rv. 13 mellom Kinsarvik og Odda. Vi spurte om utrygghetsfølelse knyttet til bruk av ulike transportmidler som sjåfør og passasjer, i tillegg til utrygghetsfølelse ved ulike årstider. Deretter fulgte spørsmål om atferdstilpasning som følge av utrygghet for rasfare ved reiser på strekningen.

6 Med opplevd ras mener vi om respondentene/respondentens venner/familie har vært involvert i eller sett ras på nært hold.

Respondentene ble blant annet spurt om de unngikk å reise, reiste på et annet tidspunkt, eller benyttet en annen rute eller et annet transportmiddel som følge av utrygghet for rasfare. I tillegg fikk respondenter med førerkort spørsmål om hvordan utrygghet for rasfare påvirker deres kjøreatferd. Tredje del av undersøkelsen ble avsluttet med et spørsmål om hvor mange ras respondentene tror forekommer på Rv. 13 i løpet av en gjennomsnittlig femårsperiode, for å avdekke deres opplevde risiko.

Begrunnelsen for spørsmålene i denne delen av undersøkelsen, er at det kan være interessant å undersøke om antall reiser på strekningen har betydning for respondentens betalingsvillighet. Det er også mulig at grad av atferdstilpasning spiller inn på betalingsvillighet. Formålet med utredningen er å den verdsette utrygghetsfølelsen folk opplever når de reiser på rasutsatte strekninger. Det er derfor spesielt interessant å undersøke sammenhengen mellom grad av utrygghet og betalingsvillighet. Svaret på spørsmålet om antall ras i en femårsperiode knyttes opp mot det primære betalingsvillighetsspørsmålet.

Betalingsvillighet og kontrollspørsmål

Tredje del av undersøkelsen ble innledet med verdsettingsscenariet. Respondentene ble minnet om hvor mange ras de trodde forekom, før de fikk spørsmål om maksimal betalingsvillighet for å eliminere all rasfare på Rv. 13. Respondentene som oppga en betalingsvillighet lik null, fikk oppfølgingsspørsmål om hva som var den viktigste årsaken til at de ikke ønsket å betale noe. Samtlige respondenter ble så informert om det faktiske antallet rashendelser, før de ble spurt om de ønsket å endre maksimal betalingsvillighet. De som ønsket å betale mer eller mindre, fikk et nytt spørsmål om maksimal betalingsvillighet.

Etter betalingsvillighetsspørsmålene, spurte vi respondentene hvor vanskelig de syntes det var å svare på betalingsvillighetsspørsmålet. Vi spurte også om respondentene hadde tiltro til at de skisserte tiltakene ville bli gjennomført, og til at de ville forhindre fremtidige ras.

For å undersøke hva respondentene la vekt på da de oppga betalingsvillighet, inkluderte vi spørsmål om respondentene vet om noen som har opplevd ras på Rv. 13, samt om de tenkte på at de selv, noen i husholdningen eller øvrig famili og venner kunne bli utsatt for ras på strekningen da de oppga betalingsvillighet.

Bakgrunnsspørsmål

I siste del av undersøkelsen fikk respondentene spørsmål om deres holdning til risiko og grad av bekymring. I tillegg inneholdt delen bakgrunnsspørsmål om respondentene.

Variabler som alder, kjønn, utdanning, sysselsetting, bosted og botid, husholdningens sammensetning og inntekt ble avdekket her. Noen demografiske spørsmål, spesielt spørsmål knyttet til inntekt, kan oppfattes som truende, og vi plasserte dem derfor på slutten av undersøkelsen. Vi begrunnet også hvorfor vi spurte etter disse opplysningene. Bakgrunnsspørsmålene fungerte som ”nedvarmingsspørsmål” etter de mer vanskelige spørsmålene om betalingsvillighet. I tillegg kan variabler for demografiske forhold, inntekt og holdning til risiko være med å forklare betalingsvilligheten.

Avslutningsvis ble respondentene spurt om hvor lett eller vanskelig de syntes det var å besvare undersøkelsen, og de fikk også en mulighet til å komme med eventuelle kommentarer til undersøkelsen. Undersøkelsen ble avsluttet med et ”Takk” til respondentene for deres tid og innsats.