Omsorgssvikt og psykisk helse

Hvis et barn ikke får en oppvekst med trygghet, omsorg, beskyttelse og ikke får dekket de fysiske, psykiske og følelsesmessige behovene, kalles det for omsorgssvikt. Når et barn blir utsatt for omsorgssvikt, vil det gå utover barnets helse og utvikling (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2020). Omsorgssvikt kan komme i form av at foreldre har psykiske, sosiale eller økonomiske problemer, men også hvis samlivsbrudd eller tilsvarende oppstår.

Omsorgssvikt kan også oppstå når et barn opplever eller har opplevd krig eller barn som ikke får den tryggheten den trenger fordi foreldre vet for lite om hva det innebærer å vise

kjærlighet og omsorg (Killèn, 2019, s.16).

Kapittel 1 i Barnevernloven (1992) beskriver noe av lovens formål og virkeområde på følgende måte:

«Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår» (§ 1-1.Lovens formål).

Det skilles mellom fire typer omsorgssvikt. Det er barn som blir utsatt for fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold og omsorgssvikt (Killèn, 2019, s.39). Kempe (1979) definerer

omsorgssvikt på følgende måte, «Med omsorgssvikt (maltreatment) forstår vi at foreldre eller de som har omsorgen for barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare» (Killèn, 2019, s.39).

Psykisk omsorgssvikt handler blant annet om at et barn ikke får kjærlighet, respekt, psykisk støtte, trygghet og tilhørighet. Fysisk omsorgssvikt handler om at barnet ikke får dekt de fysiske behovene i oppveksten, som blant annet er mangel på et trygt hjem, mangel på klær og dårlig hygiene (Norsk barnelegeforening, 2020). På nettsiden til Redd Barna kan man lese at 1/6 barn har opplevd omsorgssvikt (Reddbarna.no, fakta om vold mot barn).

Et barn kan også bli utsatt for psykiske eller fysiske overgrep, og det skilles mellom to typer svikt i omsorgen (Emilsen, 2018, s.322). Den første typen er aktiv svikt, og det omhandler når

11 et barn blir slått, kjeftet på eller når barnet ikke får dekket de fysiske behovene. Den andre typen er passiv svikt. Det handler om at omsorgsgiveren ikke gir den nødvendige omsorgen som barnet trenger. Det kan for eksempel være at barnet ikke får trøst når det er lei seg

(s.322). Mangel på god nok omsorg kan påvirke den psykiske helsen negativt. Barnehagen har en stor mulighet og et stort ansvar til å observere, støtte og skape trygghet for barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt.

For å danne en god psykisk helse er man avhengig av å ha gode relasjoner med andre. Blant annet vil samspillet et barn har med foreldre, ansatte i barnehagen, slektninger og andre barn ha betydning for at barnets psykiske helse blir utviklet positivt (Drugli & Lekhal, 2018, s.36).

Barnehagen har en stor mulighet til å være med på fremme god psykisk helse. Derfor er det viktig at man har kunnskap om psykisk helse og tør å prate høyt om temaet (Helse- og omsorgssdepartementet, 2017). God psykisk helse støtter utviklingen på mange områder i livet. Blant annet vil god psykisk helse bidra til mestring, trygghet og glede. Samtidig vil god psykisk helse danne økt livskvalitet (Drugli, 2018, s.220-221).

3.1.1 Trygghet og tilknytning

For at et barn skal oppleve mestring og få muligheten til å utvikle seg er det avhengig av trygghet (Glaser, Størksen & Drugli, 2018, s.45). Det å vite at man har omsorgspersoner som er tilgjengelige for deg hele veien er viktig for å skape gode samspill med andre og for at barnet skal vite hvordan man forholder seg til andre mennesker. For at barnet skal få

muligheten til å utforske og utfordre seg er det viktig at barnet har omsorgspersoner som gir dem trygghet og oppmerksomhet (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2019). Når barnet har en spesielt nær relasjon til en bestemt person, blir en kalt for en tilknytningsperson.

Tilknytningspersonen gir barnet omsorg, trøst og støtte i situasjoner der barnet føler seg usikker eller utfører handlinger som barnet føler er krevende (Glaser, Størksen & Drugli, 2018, s.56). Utviklingen av en trygg tilknytning skjer når barnet har gjort seg erfaringer med at omsorgspersonen er der i disse situasjonene og at omsorgspersonen er blitt en trygg base for barnet (s.58).

3.1.2 Trygghetssirkelen

Powell, Cooper, Hoffmann & Marvin (2015) beskriver trygghetssirkelen (Se vedlegg 4), (COS: Circle of security) i den forstand at et barn er avhengig av at omsorgspersonene gir dem en trygg havn og en trygg base. En trygg havn handler om at foreldre gir barnet trøst og beskyttelse, mens det at barnet har en trygg base omhandler at det er trygt å utforske og

deretter komme tilbake til den trygge basen. For at barnet skal utvikle seg og bli selvstendig er

12 det avhengig av en trygg voksen som legger til rette for at barnet får en trygg havn og en trygg base (s.46). Tilknytningsatferdens funksjon handler om å trøst og beskyttelse, mens

utforskningsatferdens funksjon handler om læring og mestring (s.49).Det er viktig å gi barnet føler seg trygg nok slik at det tør å utforske.

Hvis foreldre ikke har fått den omsorgen fra de var små, vil det være vanskelig for dem å kjenne igjen behovene til egne barn. Det kan føre til at barnet ikke får behovet dekket og at barnet ikke får utviklet seg på samme måte som hvis det hadde fått de behovene som et barn trenger i løpet av oppveksten (s.47).

3.1.3 Maslows behovspyramide

Abraham Maslow utarbeidet en modell (Se vedlegg 5) som beskriver menneskers behov i en pyramide, der de grunnleggende behovene kommer først (Hårberg & Liff, 2018). Pyramiden er delt inn i fem ulike trinn. Fra bunn på pyramiden starter de fysiske behovene, deretter behovet for trygghet og sikkerhet, behovet for kjærlighet og tilknytning, behov for anerkjennelse og respekt og behovet for selvrealisering.

De fysiske behovene innebærer blant annet at man har mat, drikke, søvn, en plass å bo og luft.

Det neste trinnet som er behovet for trygghet og sikkerhet handler om at man har noen som

13 stiller opp ved behov og gir støtte, at man har en trygg økonomi og at barn har mulighet til å gå på en sikker skole. Det neste trinnet er behovet for kjærlighet og tilknytning. Dette trinnet handler om at vi mennesker har et behov for sosial kontakt og det å vite at man har noen som er glade i seg. Videre har vi trinnet om behovet for anerkjennelse og respekt. Dette trinnet handler om at man blir respektert for den man er, og at man får anerkjennelse. Det siste og øverste trinnet i pyramiden er behovet for selvrealisering. Dette trinnet er noe man egentlig ikke behøver å ha for å overleve, men det handler om at man får brukt den kunnskapen og de erfaringene man har, samtidig som man når egne drømmer og mål (Hårberg & Liff, 2018).