Områder og soner for å kontrollere og bekjempe sykdom og lakselus

Det fins ulike begreper som brukes for å beskrive områder og soner for å kontrollere og bekjempe sykdom og lakselus. Nedenfor beskrives de identifiserte begrepene.

Kontrollområde, bekjempelsessone og overvåkningssone: I "Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr" brukes ordene bekjempelsessone og overvåkningssoner for å beskrive et område myndighetene ønsker kontroll over, tilsammen et såkalt kontrollområde (FOR-2008-06-17-819). Dette for å hindre spredning av fiskesykdommer. I forskriften står det:

"Når det er påvist sykdom på liste 1 i et akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, kan Mattilsynet for å forhindre spredning av sykdommen fastsette forskrift om opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone.

Forskriften skal minst inneholde forbud mot å flytte levende akvatiske dyr inn i, rundt inne i eller ut av kontrollområdet, og forbud mot utsetting av akvatiske dyr i kontrollområdet, uten etter tillatelse fra Mattilsynet. I tillegg kan forskriften inneholde andre påbud, forbud og tiltak som er nødvendige for å begrense eller bekjempe sykdommen, herunder:

6

a) forbud mot å føre andre akvatiske organismer, herunder smittebærende arter, inn i, rundt inne i eller ut av området,

b) forbud mot utsetting av andre akvatiske organismer,

c) forbud mot flytting av akvatiske dyr og organismer mellom akvakulturanlegg eller akvakulturområder for bløtdyr,

d) særlige regler og påbud om transport, transportmidler og ballastvann, e) påbud om særskilte laboratorieundersøkelser mv.,

f) påbud om smitteskille mellom fiskegrupper, herunder brakklegging av lokaliteter, og g) adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til akvakulturanlegg eller

akvakulturområder for bløtdyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres."

Figur 4 og Figur 5 viser eksempler på bekjempelse- og overvåkningssoner for ILA og PD (BarentsWatch, 2019).

Figur 4 Eksempel 1: Bekjempelse- og overvåkningssoner for PD uke 46, 2019. Mørke blå sone = PD-sone og Lyse blå sone = overvåkningssone for PD. Grønn = fiskeslakteri (Kilde: BarentWatch)

7

Figur 5 Eksempel 2: Bekjempelse- og overvåkningssoner for ILA i Hordaland uke 46, 2019. Mørke orange sone = Bekjempelsessone for ILA og Orange sone = overvåkningssone for ILA. Grønn = fiskeslakteri (Kilde: BarentsWatch)

Sone: En informant i Mattilsynet sa at de er ikke helt konsekvent når de bruker ordet sone, men de forsøker å reservere sone til de tilfellene der det er behov for å opprette soneforskrifter for å bekjempe sykdom. Dette blir for eksempel gjort ved ILA-utbrudd, der det er et kontrollområde som består av en bekjempelsessone rundt den (de) smittede lokaliteten(e) og en overvåkningssone for de lokalitetene lengre unna de smittede lokalitetene.

Aktørene i havbruksnæringen brukes også ordet sone. Ifølge en av informantene i den innledende kartleggingen er sonesamarbeid forpliktende avtaler med hensyn til til koordinert utsett og brakklegging mellom aktørene som driver med produksjon av laks (Karlsen et al., 2018). En annen informant beskrev at sonesamarbeid er aktivt sonesamarbeid både når det gjelder utsett av fisk og som forebygging- og bekjempelsesstrategi mot lakselus og andre sykdommer.

Ifølge en informant i Mattilsynet brukes ulike begreper for å beskrive områder for å kontroll og bekjempelse av lakselus. Her brukes tre ulike begreper, som betyr det samme; koordineringsområde, lusekoordineringsområde og lusesoner. Dette er områder som etter lakselusforskriften (FOR-2012-12-05-1140) skal ha en felles plan for kontroll og bekjempelse av lus:

"Akvakulturanleggene skal ha en plan for effektiv kontroll og bekjempelse av lakselus. Planen skal være samordnet med andre akvakulturanlegg innenfor et nærmere bestemt geografisk område. Omfanget på det geografiske området skal bestemmes ut fra hydrografiske forhold og plasseringen av akvakulturanlegg, slik at området er egnet for å få til en effektiv kontroll og bekjempelse. Planen skal beskrive samordnede tiltak som gjennomføres for å ivareta hensyn til ville bestander, og skal spesielt omfatte tiltak som sikrer lavest mulig forekomst av infektive stadier av lakselus i sjøen i perioder som er kritiske for ville bestander av laks og sjøørret.

Planen skal minst inneholde følgende:

a) navn, lokalitetsnummer og kontaktdetaljer for akvakulturanlegg som er omfattet av det geografiske området med samordnet plan

b) begrunnelse for valg av områdets omfang,

8

c) tiltak som gjennomføres i akvakulturanlegg i området for å begrense forekomsten av lakselus og utviklingen av resistens, herunder rutiner for samordnet utsett i og brakklegging av akvakulturanlegg,

d) rutiner for samordning av behandlinger gjennom året med tidsrom og tiltaksgrense for disse behandlingene. Dette gjelder også samordnede behandlinger om våren, jf. § 7,

e) rutiner for utveksling av informasjon mellom akvakulturanlegg innenfor området som er nødvendig for å gjennomføre samordnet kontroll og bekjempelse. Informasjonsutvekslingen skal minst inneholde opplysninger om gjennomførte behandlinger, resultater fra følsomhets-undersøkelser og tellinger av lakselus."

Det er identifisert følgende definisjoner på begrepene; Koordineringsområde: Et fastsatt geografisk område der alle akvakulturanlegg i sjø skal koordinere behandling, forebygging, registreringer og bekjempelse av lakselus og der alle akvakulturanlegg i sjø brakklegges koordinert (Mattilsynet, 2012).

Lusekoordineringsområde: Et fastsatt geografisk område der alle akvakulturanlegg i sjø brakklegges koordinert (Mattilsynet, 2012). Dette kalles også lusesoner, jf. Figur 6. Verd å bemerke er at Mattilsynet ikke har en oversikt over disse områdene/sonene per dags dato.

Figur 6 Lusesone i Trøndelag (Kilde: kyst.no)

9

Mattilsynet bruker også begrepet brakkleggingsområder. I akvakulturdriftsforskriften § 40 (FOR-2008-06-17-822) står det:

"Lokaliteter i sjøvann med matfisk og stamfisk skal tømmes og brakklegges i minimum 2 måneder etter hver produksjonssyklus. Mattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av et område, dersom hensynet til fiskehelse tilsier det."

Koordinert brakkleggingsområde er et smitteforebyggende tiltak, som Mattilsynet kan bruke ved godkjenning av driftsplaner (Regjerningen, u.d.)

I følge "Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr" defineres brakklegging som følgende (FOR-2008-06-17-819):

"…når akvakulturanlegg (anlegg) som ledd i håndtering av sykdom, tømmes for akvakulturdyr som er mottakelige for den aktuelle sykdom, eller kjent for å kunne overføre smittestoffet, og tømmes for smittebærende vann der hvor det er mulig. Anlegget forblir tomt en viss periode."