Omgruppering for investororientert analyse

Omgruppering for regnskapsanalyse vil si å skreddersy oppstillingen i forhold til hva finansregnskapet skal brukes til. Oppstillingsplanen i RL § 6-1 og § 6-2 er kreditororientert, men egenkapitalinvestorer har andre informasjonsbehov enn kreditorer.

Egenkapitalinvestorene ønsker å måle rentabiliteten på egenkapitalen og analysere kildene til og risikoen knyttet til rentabiliteten slik at de kan lage et godt estimat på egenkapitalverdien.

Ved å omgruppere for investororientert analyse får man en oppstillingsplan som har hovedfokus på verdiskapning og verdiutdeling. Omgruppering endrer ikke regnskapstallene, men gjør de klare for analyse og justering av målefeil og analyse av forholdstall. I tillegg gir omgrupperingen innsikt i underliggende forhold ved å få fram et klarere skille mellom drift og finansiering og mellom normale og unormale poster.

Omgrupperingen består av fire steg:

1. Omgruppere det avsatte utbyttet fra kortsiktig rentefri gjeld til egenkapital.

2. Kartlegge ”dirty surplus” og dermed det fullstendige nettoresultatet til egenkapitalen.

3. Skille mellom normalt og unormalt resultat, og fordele skattekostnaden på det normale og unormale resultatet.

4. Gruppere postene i resultatregnskapet og balansen klart i drifts- og finansposter, og fordele skattekostnaden på driftsresultatet, finansinntekter og finanskostnader.

I steg en i omgrupperingen overfører vi avsatt utbytte fra kortsiktig gjeld til egenkapital. Etter god regnskapsskikk skal foreslått utbytte føres som kortsiktig gjeld siden det kan sees på som et forventet krav til å betale ut penger til eierne. Eiersynet er et alternativt syn hvor avsatt utbytte ikke blir sett på som gjeld fordi eierne verken har til gode eller krav på penger fra seg selv. Ved investororientert analyse er avsatt utbytte derfor ikke gjeld, men egenkapital. Når avsatt utbytte ikke blir regnskapsført som kortsiktig gjeld, men som egenkapital, blir egenkapitalen redusert med det betalte utbytte. Betalt utbytte i år er det foreslåtte utbyttet i fjor pluss eventuelt avvik som oppstår dersom generalforsamlingen vedtar et annet utbytte enn det som er foreslått av ledelsen. Netto betalt utbytte fremkommer som betalt utbytte pluss netto kapitalinnskudd. Netto kapitalinnskudd for Hjellegjerde fant vi i egenkapitalnotene i årsrapportene for de gjeldende årene.

I steg to i omgrupperingen kartlegges ”dirty surplus” for å finne det fullstendige nettoresultatet. ”Dirty surplus” er brudd på kongruensprinsippet om at alle inntekter skal resultatføres og inngå i årsresultatet. Ved brudd på kongruensprinsippet blir kostnader og inntekter ført direkte mot egenkapitalen eller ikke regnskapsført i det hele tatt (såkalt ”hidden dirty surplus”). Hjellegjerdes direkte føringer mot egenkapitalen gjelder utelukkende omregningsdifferanser ved utenlandsk valuta, og alle føringene har vi klassifisert som driftsrelatert ”dirty surplus”.

I tredje steg skiller vi mellom normale kontra unormale poster. Normale poster er poster som er ventet å komme tilbake periode etter periode og dermed er relevante for fremtiden.

Unormale poster er en- eller fågangsposter som bare har innvirkning på noen få perioder og som derfor er lite relevante for budsjettering og fremskriving. Det fullstendige nettoresultatet til Hjellegjerde består av normalt og unormalt nettoresultat. De unormale postene skilles i unormalt driftsresultat og unormalt finansresultat. Poster som klassifiseres som unormale er ekstraordinære, diskontinuerlige samt andre unormale poster. Det er strenge krav for at en post skal kunne regnskapsføres som ekstraordinær og det skjer svært sjelden. Posten må være både uvanlig, uregelmessig og vesentlig. Diskontinuerlige poster oppstår som resultat fra virksomheter som skal selges eller avvikles. Vi har ikke funnet noen ekstraordinære eller diskontinuerlige poster i årsrapportene til Hjellegjerde. Andre unormale poster omfatter alle poster som minner om en- eller fågangsposter. Hos Hjellegjerde fant vi tre unormale poster.

Den ene inngår i driftsresultatet og gjelder gevinst/tap ved salg av anleggsmidler. Den andre er agio/disagio og inngår i finansresultatet. ”Dirty surplus” funnet i steg to anses også som unormalt og vi har klassifisert all ”dirty surplus” for Hjellegjerde som driftsrelatert. Dette fordi man i konsernregnskapet til Hjellegjerde fører kursdifferansen på langsiktig valutagjeld direkte mot egenkapitalen som omregningsdifferanse, og vi anser dette som nært knyttet til den normale driften.

I steg tre fordeler vi også skattekostnaden på normalt og unormalt resultat. For å finne skattekostnaden på det normale driftsresultatet beregner vi først driftsskattesatsen (dss) ³⁵ for hvert enkelt år i analyseperioden. Deretter beregner vi gjennomsnittet av alle driftsskattesatsene for å finne normalisert driftsskattesats (dss*). Ettersom noen av driftsskattesatsene avviker vesentlig fra selskapsskatten på 28 % bruker vi normalisert driftsskattesats for å beregne skattekostnaden på det normale driftsresultatet. Avviket mellom dss og dss* benyttes til å beregne unormal skattekostnad på normalt driftsresultat. Denne delen av skattekostnaden inngår i beregningen av det unormale driftsresultatet. Vi forutsetter at den effektive finansielle skattesatsen er 28 %, ettersom finansielle forhold vanligvis ikke gir grunnlag for utsatt skatt eller utsatt skattefordel. Dette gjelder både normale og unormale finansposter.

35 dss = (SK - 0,28 * FR – 0,28 * UFR) / (DR + UDR)

I steg fire skiller vi mellom drift og finansiering for å finne ut hvor mye driften kaster av seg og hvor mye finansieringen koster. Vi omgrupperer derfor balansen fra å ha fokus på likviditet til å ha fokus på driftskapital i motsetning til finansiell kapital. Netto finansinntekt og netto finanskostnad fremkommer i det omgrupperte resultatet som henholdsvis rapporterte finansinntekter og finanskostnader fratrukket 28 % skatt.

Ved omgruppering av balansen velger vi å fokusere på netto driftskapital. Dette er et vanlig fokus i moderne regnskapsanalyse og verdsettelse. Netto driftskapital er den kapitalen som er investert i driften og ikke i finansielle eiendeler. Vi har gått gjennom balansen og kategorisert hver eiendels- og gjeldspost som driftsrelatert eller finansiell, og som langsiktig eller kortsiktig. Vi har kategorisert driftsrelaterte anleggsmidler (DAM) som sum immaterielle eiendeler og sum varige driftsmidler, mens driftsrelaterte omløpsmidler (DOM) består av varer og sum fordringer. Finansielle anleggsmidler (FAM) er sum finansielle anleggsmidler, og finansielle omløpsmidler (FOM) omfatter sum omløpsmidler. Pensjonsforpliktelser og utsatt skatt er kategorisert som langsiktig driftsrelatert gjeld (LDG). Avsetninger for forpliktelser, leverandørgjeld, betalbar skatt og skyldige offentlige avgifter inngår i kortsiktig driftsrelatert gjeld (KDG). Langsiktig finansiell gjeld (LFG) består av sum langsiktig gjeld, mens kortsiktig finansiell gjeld (KFG) omfatter kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner og annen kortsiktig gjeld.

I årsregnskapet til Hjellegjerde er ikke det avsatte utbyttet spesifisert for majoritet og minoritet, men samlet. Man kan da lett forutsette at alt avsatt utbytte er til majoritet. Et problem blir da at endring i egenkapital i det omgrupperte resultatregnskapet ikke vil stemme med endring i egenkapital i den omgrupperte balansen. En løsning på problemet kan være å legge avviket inn under ”dirty surplus” i resultatregnskapet. Å legge avvikene inn i ”dirty surplus” endrer det fullstendige nettoresultatet, men vil ikke påvirke NRE – altså det normaliserte nettoresultatet til egenkapitalen som vi fokuserer på ved analyse. Helt rett er det ikke, men ettersom minoriteten er så liten vil virkningen være ubetydelig. I 2003 og 2004 har ikke bedriften minoritetsinteresser og dermed har ikke dette problemet oppstått i disse årene.

Bedriften har heller ikke minoritetsinteresser i 2005T, men her får vi et avvik mellom endring i egenkapital i det omgrupperte resultatregnskapet og den omgrupperte balansen på grunn av overgang fra NGAAP i 2004 til IFRS i 2005. Denne håndterer vi på samme måte, altså legger det inn under ”dirty surplus”.

Omgruppert resultat 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005T

Driftsinntekter 388,08 390,57 417,27 399,82 429,51 419,50 494,30 482,10 - Driftskostn. inkl. avskr. og ekskl. unormale kostn. 377,99 382,47 402,48 406,03 427,45 403,90 471,65 474,35

= Driftsresultat i egen virksomhet 10,10 8,10 14,79 -6,20 2,06 15,60 22,64 7,74 - Driftsrelatert skatt i egen virksomhet 2,80 2,25 4,10 -1,72 0,57 4,33 6,28 2,15

= Nettodriftsresultat i egen virksomhet 7,30 5,86 10,68 -4,48 1,49 11,27 16,36 5,60 + Nettoresultat fra driftstilknyttede virksomheter 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

= Netto driftsresultat 7,30 5,86 10,68 -4,48 1,49 11,27 16,36 5,60

+ Netto finansinntekt 5,25 4,55 14,16 10,90 -1,28 10,22 12,48 12,55

= Nettoresultat til sysselsatt kapital 12,55 10,40 24,84 6,42 0,21 21,50 28,84 18,15

- Netto finanskostnad 8,94 9,08 20,99 21,67 10,57 18,72 16,01 16,08

- Netto minoritetsresultat 1,69 0,99 2,21 1,56 0,51 0,00 0,00 0,00

= Nettoresultat til egenkapital 1,91 0,34 1,64 -16,81 -10,88 2,78 12,83 2,06 + Unormalt netto driftsresultat 18,11 -2,13 -6,48 -0,13 1,77 1,59 -3,39 -9,00 + Unormalt netto finansresultat 0,00 4,82 -0,36 1,94 0,86 4,82 -3,10 -1,08

= Fullstendig nettoresultat til egenkapital 20,02 3,03 -5,20 -15,00 -8,24 9,19 6,34 -8,02

- Netto betalt utbytte 0,00 0,00 1,40 0,00 5,86 0,00 -22,81 0,00

= Endring i egenkapital 20,02 3,03 -6,60 -15,00 -14,10 9,19 29,15 -8,02

Tabell 2 - Omgruppert resultatregnskap

Omgruppert balanse 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005T

Driftsrelaterte anleggsmidler 162,73 167,85 171,31 178,58 153,91 142,63 138,73 132,50 - Langsiktig driftsrelatert gjeld 16,56 17,08 10,59 4,80 1,07 1,54 2,15 5,90

= Netto anleggsmidler 146,17 150,77 160,72 173,78 152,84 141,09 136,58 126,6 Driftsrelaterte omløpsmidler 143,05 137,83 171,41 162,34 127,80 138,35 164,08 159,60 - Kortsiktig driftsrelatert gjeld 25,95 35,94 34,86 41,22 20,01 29,44 41,63 52,30

= Driftsrelatert arbeidskapital 117,10 101,89 136,55 121,12 107,80 108,91 122,45 107,30

→ NETTO DRIFTSEIENDELER 263,27 252,66 297,28 294,89 260,63 250,00 259,03 233,90 Egenkapital 156,344 159,38 152,78 137,78 123,68 132,86 162,02 154,00

Minoritetsinteresser 1,59 2,68 4,89 6,09 0,00 0,00 0,00 0,00

Langsiktig finansiell gjeld 97,42 89,61 102,89 98,51 92,40 82,58 71,75 58,90 + Kortsiktig finansiell gjeld 23,16 23,63 57,78 78,24 62,96 59,87 46,18 51,50

= Finansiell gjeld 120,58 113,23 160,66 176,76 155,36 142,46 117,92 110,40

Finansielle anleggsmidler 1,20 0,99 0,83 0,89 2,13 2,09 1,01 1,00

+ Finansielle omløpsmidler 14,04 21,65 20,22 24,85 16,27 23,23 19,90 29,30

= Finansielle eiendeler 15,25 22,63 21,05 25,74 18,40 25,32 20,91 30,30 Netto finansiell gjeld (FG-FE) 105,34 90,60 139,61 151,02 136,96 117,14 97,02 80,10

→ NETTO DRIFTSKAPITAL 263,27 252,66 297,28 294,89 260,63 250,00 259,03 234,10

Tabell 3 - Omgruppert balanse