Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og

opplæring.

Annet ledd angir virkeområdet for forskriftens bestemmelser om:

• kommunens plikt til å gi opplæring ut over 600 timer ved behov

• fravær og permisjon

• utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller

Disse bestemmelsene gjelder kun for personer som omfattes av rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, det vil si personer som omfattes av

introduksjonsloven § 17 første og annet ledd.

Bestemmelsene om fravær, permisjon og utsatt start av opplæring i særlige tilfeller gjelder ikke for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en del av

introduksjonsprogrammet.

Kapittel 2. Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

§ 3 Fritak fra plikt til opplæring

§ 3. Fritak fra plikt til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk

Personer som omfattes av introduksjonsloven § 17 første til tredje ledd, skal etter søknad fritas fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk dokumenteres, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd første punktum.

Kommunen kan i vedtak om fritak fra plikt beslutte at fritaket også innebærer et bortfall av rett til opplæring. Personer som har tilstrekkelige kunnskaper i samisk, fritas fra plikt, men

beholder sin rett til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd annet punktum.

Med dokumentasjon på tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk menes her:

a) bestått norskprøve eller avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve eller

b) gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og hvor det er satt karakter i faget, eller

c) gjennomført studier i norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller

d) at deltaker fyller inntakskrav for norsk eller samisk for universitet eller høgskole.

Med dokumentasjon på tilstrekkelige kunnskaper om det norske samfunnet menes her:

a) bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap, eller

b) gjennomført opplæring i samfunnsfag i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring i Norge, og hvor det er satt standpunktkarakter i faget, eller

c) gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høgskolenivå tilsvarende minimum 10 studiepoeng.

§ 3.1 Hvem kan fritas fra plikt til opplæring? (første ledd)

Personer som kan dokumentere tilstrekkelig kunnskaper i norsk eller samisk, kan unntas fra plikt til å delta i opplæring. Personer som har tilstrekkelige kunnskaper i samisk, skal etter søknad fritas fra plikten, men beholder retten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Den enkelte må selv søke kommunen om fritak.

§ 3.2 Krav om dokumentasjon av språkkunnskapene (annet ledd)

Språkkunnskapene må dokumenteres. Et tilfredsstillende muntlig ferdighetsnivå bør ikke alene kunne oppfylle vilkåret om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.

Hvis det finnes dokumentasjon på bestått norskprøve eller avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, eller annen dokumentasjon som er listet opp i bestemmelsen, skal kommunen vedta fritak fra plikt.

Bestemmelsens ordlyd om gjennomført opplæring med karakter i faget betyr at en

deltaker har vært til stede og deltatt i tilstrekkelig grad til at læreren kan vurdere prestasjonene og sette karakter i henhold til retningslinjer i forskrift til opplæringsloven (fastsatt av

Utdannings- og forskningsdepartementet).

Studier på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet innebærer studier i norsk eller samisk språk som tilsvarer minimum 30 studiepoeng.

Personer som kan dokumentere at de fyller de særlige kravene for kunnskaper i norsk eller samisk for inntak til universitet eller høgskole, har tilfredsstillende ferdigheter og skal fritas.

Se for øvrig universitets- og høyskoleloven (jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om Universiteter og høyskoler § 3–6) og forskrift om opptak til høyere utdanning (jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 fastsatt av Kunnskapsdepartementet).

Kommunen kan kreve at en deltaker gjennomfører en prøve dersom språknivået ikke er dokumentert. Språklige ferdigheter i norsk dokumenteres ved at personen går opp til den avsluttende prøven i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 skriftlig og muntlig. Språklige ferdigheter kan også dokumenteres gjennom «Test i norsk – høyere nivå» (Bergenstesten).

§ 3.3 Krav om dokumentasjon av kunnskaper om samfunnet (tredje ledd)

Bestemmelsen ble endret i februar 2016, og endringen kommer som en følge av endringen i introduksjonsloven § 17 fjerde ledd. For å få fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap, må deltaker dokumentere tilstrekkelige kunnskaper om samfunnet³⁴. Formålet med endringen er for det første å sikre at deltakerne gjennomfører opplæring i samfunnskunnskap og tilegner seg kunnskaper om det norske samfunnet, jf. formålet med opplæringen og læringsmålene for de ulike emnene slik de er beskrevet i læreplanen. Formålet er også at kommunene tilbyr samfunnskunnskap i tråd med intensjonene i introduksjonsloven og læreplanen.

Hvilke kunnskaper om samfunnet som gir grunnlag for fritak fra plikt til opplæring i

samfunnet, er som utgangspunkt grunnleggende kompetanse om det norske samfunnet som ligger over ferdigheter som de fleste deltakere vil kunne oppnå innenfor rammen av 50 timer samfunnskunnskap.

Se merknad til annet ledd mht. hva som menes med gjennomført opplæring med karakter i faget.

Studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller

høgskolenivå innebærer studier som gir kunnskap om Norge og de emnene som inngår i læreplan for 50 timer samfunnskunnskap. Studiene kan være gjennomført både i Norge eller utlandet. Studiene må for å gi fritak fra plikt til opplæring tilsvare minimum 10 studiepoeng.

§ 4 Fritak fra plikt til opplæring

§ 4. Fritak fra plikt til opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker

Personer som omfattes av plikt til opplæring, jf. introduksjonsloven § 17 første til tredje ledd, kan etter søknad fritas fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det. Personer som er fritatt fra plikten i medhold av denne bestemmelsen, beholder sin rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 femte ledd tredje punktum.

Personer som omfattes av ordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan fritas fra plikt til opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Denne gruppen beholder imidlertid sin rett til opplæring. De vil også omfattes av ordningen for ytterligere opplæring (jf. § 18 annet ledd).

Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal tilpasses den enkelte deltaker, også dem som av helsemessige årsaker har begrenset mulighet til å delta i opplæringen. Regelen her gjelder

derfor bare for dem som overhodet ikke kan delta i opplæringen, og som ikke vil kunne gjennomføre den pliktige opplæringen i løpet av tre år.

Søknad om fritak kan fremmes både før opplæring starter og underveis i opplæringen. Det kreves ikke en varig tilstand, selv om det ofte vil være tilfellet. Kommunen må vurdere dette konkret i hvert enkelt tilfelle. Momenter i vurderingen vil blant annet være

sykdommens/skadens art, varighet og omfang. Personer som kan være aktuelle for fritak, er i hovedsak de som er alvorlig eller kronisk syke, eller hvor en helhetsvurdering av personens situasjon tilsier at det ville være svært urimelig å ikke frita vedkommende. Det skal i

alminnelighet svært mye til før vilkåret skal anses oppfylt, og det vil nødvendigvis ikke være tilstrekkelig at vedkommende er varig arbeidsufør.

Kommunen vurderer om vedkommende skal fritas. Søknaden om fritak må være dokumentert.

Dokumentasjonskravet må i utgangspunktet anses oppfylt når det foreligger en medisinsk vurdering eller uttalelse fra en lege.

Vilkåret om andre tungtveiende årsaker er ment å fungere som en «sikkerhetsventil» for å fange opp situasjoner hvor det ville være åpenbart urimelig å ikke frita vedkommende fra plikten til å delta i opplæringen. Kommunen må foreta en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om fritak skal innvilges. Flere forhold sett i sammenheng vil for eksempel kunne oppfylle kravet, selv om hvert enkelt forhold isolert sett ikke kan anses som tilstrekkelig. Det skal i alminnelighet svært mye til før vilkåret anses oppfylt.