Spørsmål:
«Gjennom en rekke oppslag har Avisa Sør-Trøn-delag avdekket svært alvorlige og kritikkverdige for-hold rundt barnevernstjenesten i Orkdal kommune.
Hva gjør statsråden for å sikre at kommunenes barnevernstjenester utføres i samsvar med lov om barneverntjenester, mener departementet fylkesman-nen har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter overfor kommuner som bryter regelverket, og har departe-mentet i denne sammenheng vurdert å gi fylkesman-nen større adgang til å sette kommunale barneverns-tjenester under administrasjon?»
BEGRUNNELSE:
Ifølge Avisa Sør-Trøndelag har Fylkesmannen mottatt brev fra barnevernsadvokater med påstander om løgn, dokumentfalsk og manipulering av barns lovpålagte klagerett til fylkesnemnda for overprø-ving av vedtak om flytting.
Ifølge barnevernslovens § 2.3 har departementet ansvar for å føre tilsyn med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester og tiltak etter barnevernsloven blir anvendt riktig og på en måte som fremmer barnevernlovens formål. Fyl-kesmannen er statlig barnevernmyndighet på fylkes-nivå, og plikter å føre tilsyn med barnevernvirksom-heten i de enkelte kommuner, jf. § 2-3b.
Departementet har også utgitt egen forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barnevernstjenester. Forskriftene pålegger kommu-nen systematiske tiltak som skal sikre at barnevern-tjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med av fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester.
Etter dagens lovverk har fylkesmannen svært få sanksjonsmuligheter overfor kommuner hvor det av-dekkes systemsvikt og manglende kvalitet i kommu-nal barnevernstjeneste.
Svar:
Fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommunene.
Dette innebærer at fylkesmannen skal føre tilsyn med at barneverntjenestene oppfyller sine plikter etter barnevernloven, jf. barnevernloven § 2- 3 b. Tilsyns-ansvaret omfatter både å føre tilsyn med at kommu-nene faktisk utfører de oppgavene de er pålagt etter
barnevernloven, og at oppgavene utføres innenfor lo-vens rammer.
Fylkesmannen kan pålegge kommuner å rette forhold som er i strid med bestemmelsene i barne-vernloven, jf. kap. 10 A i kommuneloven. Ved brudd på tidsfristene om oppfølging av meldinger og under-søkelser i barnevernloven §§ 4-2 og 4-3, kan fylkes-mannen ilegge kommunene mulkt, jf. barnevernlo-ven § 9-6 og forskrift til denne. I tillegg gjennomfører tilsynsmennene årlige landsomfattende tilsyn der fyl-kesmennene kan gi avvik dersom det er grunnlag for det.
Fylkesmannens tilsyn med kommunens barne-verntjeneste er et viktig virkemiddel for å sikre at kommunen ivareta de oppgavene de er pålagt etter barnevernloven. Dagens system bygger på en forut-setning om at kommunene retter seg etter pålegg og retter opp avvik fra fylkesmannen. Jeg legger til grunn at fylkesmennene på sin side følger opp at kommunene retter seg etter fylkesmannens pålegg.
På denne bakgrunn ser jeg det ikke som nødvendig å gi fylkesmannen ytterligere sanksjonsmuligheter ved brudd på barnevernloven.
Jeg vil også vise til at Statens helsetilsyn i 2010 fikk det overordnet faglige ansvaret for tilsynet med kommunens barneverntjeneste. Dette ble gjort for å styrke og profesjonalisere tilsynet med kommunene.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å vise til at departementet nå har ute på høring et notat med forslag til endringer i barnevernloven. Flere av for-slagene i høringsnotatet har som formål å styrke rettssikkerheten til barn i barnevernet, og å bedre til-synet med barn som har behov for hjelp fra barnever-net. Jeg vil i den forbindelse blant annet vise til for-slaget om å lovfeste et krav til forsvarlighet i barne-vernloven, og forslaget om tilsyn og kontroll med barn i fosterhjem.
Jeg vil avslutningsvis nevne at enhver som mener å ha vært utsatt for urett fra den offentlige forvalt-nings side, kan klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Sivilombudsmannen kontrollerer for-valtningen. Kontrollen utføres på grunnlag av klager fra borgerne om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning. Ombudsmannen behandler kla-ger som gjelder både statlig, kommunal og fylkes-kommunal forvaltning. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak.
SPØRSMÅL NR. 116
Innlevert 17. oktober 2012 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 23. oktober 2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt
Spørsmål:
«NAV v/ Kjersti Moland uttaler til TV 2 16.10.2012 at regelverket for pleiepenger ikke er inn-strammet, men at NAV er blitt flinkere til å etterkom-me vedtakene i Stortinget.
Kan statsråden bekrefte at det ikke er forskrifts-endringer, men kun politiske vedtak som har ført inn-stramminger de siste årene, og ser statsråden det etis-ke dilemmaet foreldre og leger kommer i når foreldre må ta ut egen sykemelding for å følge opp alvorlig syke og pleietrengende barn?»
BEGRUNNELSE:
Klinisk sosionom og familiepedagog ved Riks-hospitalet, Sissel Berg Haveraan, har siden 1998 stu-dert regelverket for tildeling av pleiepenger. Hun hevder at reglene er blitt kraftig innstrammet.
Hun har også uttalt at senere års endringer av for-skrift og rundskriv har medført betydelige innstram-minger av fortolkningen samtidig som bruken av lo-kalt skjønn har økt. Dette har ført til flere begrensnin-ger som følge av paragrafenes definisjon av varig, al-vorlig sykdom, startfasen av en sykdom, progredi-erende sykdom og gradering av tilsyn. Foreldre til akutt livstruende syke barn får pleiepenger, mens ved kronisk og progredierende sykdom ytes dette bare i startfasen og hvis tilstanden forverrer seg. Dette innebærer stor uforutsigbarhet for foreldre og barne-leger. Som følge av disse innstrammingene erfarer vi nå at foreldrene blir sykmeldte med egen diagnose for å kunne ta seg av barnet. Fastlegene antas å ha kommet i et etisk dilemma, og fortolkning av regel-verket synes å gi økende problemer for både foreldre og medisinsk fagpersonell. Pleiepenger er et tilbake-vendende tema i stortinget, og vi mottar stadig hen-vendelser fra fortvilte foreldre med pleietrengende barn som ikke får rett på pleiepenger.
Jeg ønsker derfor å få avklart om det er politiske vedtak i Stortinget, eller om det er forskriftsendringer foretatt av departementet eller rundskriv med nye tolkninger av regelverket som har ført til innstram-minger i tildelingen av pleiepenger de siste årene.
Svar:
Spørsmålsstilleren viser til at klinisk sosionom og familiepedagog ved Rikshospitalet, Sissel Berg Haveraan, hevder at regelverket er kraftig innstram-met. Haveraan uttaler også at ”senere års endringer
av forskrift og rundskriv har medført betydelige inn-stramninger av fortolkningen samtidig som bruken av lokalt skjønn har økt. Dette har ført til flere be-grensninger som følge av paragrafenes definisjon av varig, alvorlig sykdom, startfasen av en sykdom, pro-gredierende sykdom og gradering av til tilsyn.”
Innledningsvis vil jeg slå fast at siden stønad ved barns sykdom ble innført i 1978, har materielle end-ringer i folketrygdloven på dette området gitt forbe-drede rettigheter. Det er ikke gitt noen forskrifter til bestemmelsene om pleiepenger. Jeg kan dermed be-krefte at det ikke er foretatt noen forskriftsendringer på området. Det er derfor ikke riktig at regelverket er innstrammet.
Det er heller ikke gitt innskrenkende retningslin-jer i etatens rundskriv. Det er imidlertid tatt grep for å sikre en mer ensartet praksis i tråd med regelverket.
Ansvaret for pleiepengesaker lå tidligere på lokalt ni-vå, men er nå lagt til NAV Forvaltning på fylkesnivå.
Ved gjennomgang av saker hvor det var søkt om for-nyet periode med pleiepenger, viste det seg at det i flere saker var innvilget pleiepenger på feil grunnlag, for eksempel fordi sykdommen (nå) måtte anses va-rig eller fordi kravet om svært alvorlig sykdom ikke var oppfylt. Når vilkårene for rett til pleiepenger ikke er oppfylt, er etaten forpliktet til å avslå krav om eller stanse utbetalingen av pleiepenger. Det har således ikke forekommet en generell innstramming av prak-sis eller regelverk, men det er tatt grep som sikrer en sakshåndtering som er i tråd med regelverket.
Jeg er klar over at foreldre og andre pårørende befinner seg i en vanskelig situasjon når barna blir al-vorlig syke og omsorgsforpliktelsene store. Det føl-ger av folketrygdloven at pleiepenføl-ger ikke skal ytes for å dekke inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barnet med unntak av ustabile faser, i startfasen eller ved svært alvorlig progredierende sykdom.
Helse- og omsorgstjenesteloven gir alle, barn som voksne, rett til å få dekket nødvendige pleie- og om-sorgsbehov gjennom kommunale tjenester. Det er så-ledes et kommunalt hovedansvar å hjelpe familier med tyngende omsorgsforpliktelser, og familier kan kreve at kommunen treffer vedtak om at det skal set-tes i verk tiltak for å avlaste omsorgsbyrden. For for-eldre som av ulike årsaker selv ønsker å ha tilsyn og pleie av barn med varig lidelse eller barn som ikke er svært alvorlig syke, kan hjelpestønad fra folketryg-den eller omsorgslønn fra kommunen være aktuelle ytelser.
Kaasa-utvalget har levert en rapport med flere
forslag knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og om-sorgslønn. Kaasa- utvalgets høringsrunde er nylig av-sluttet, og departementet vil nå foreta en grundig
gjennomgang av rapportens forslag på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser.
SPØRSMÅL NR. 117
Innlevert 17. oktober 2012 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 26. oktober 2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt
Spørsmål:
«En gutt på 15 år måtte amputere en arm da han var 14 dager gammel. Familien får store utgifter til transport hver gang armprotesen må tilpasses. Fami-lien bor i Trøndelag og reiser vanligvis til Trondheim Ortopediske verksted. Transportutgiftene må de selv legge ut, men får dem refundert. På grunn av sykdom ved bedriften i Trondheim måtte familien reise til Hamar for å få protesen tilpasset. Reiseutgiften på kr.
9 000 måtte de selv legge ut.
Er det akseptabelt at så store utgifter må tas av husholdningsbudsjettet?»
BEGRUNNELSE:
Gutten var svært liten da han måtte amputere ar-men. Ettersom han vokser til må armprotesen med jevne mellomrom tilpasses. For å få dette gjort profe-sjonelt må familien vanligvis reise til Trondheim, til Trondheim Ortopediske verksted. Reiseutgiftene må de selv dekke og senere kreve refusjon. Når verkste-det i Trondheim ikke kan hjelpe må familien reise til Hamar for å få protesen tilpasset. Reiseutgiftene kom på ca. 9 000 kr. Dette er et stort beløp å ta ut av det månedlige husholdningsbudsjettet og refusjonen mottas ikke omgående. Det kan bli svært vanskelig for en familie med slike store utlegg. Familien hadde henvendt seg til Nav for å be dem legge ut, men fikk ikke hjelp. Det burde kanskje være en plikt for Nav å hjelpe i slike tilfeller.
Svar:
Representanten Eriksson stiller spørsmål vedrø-rende reiseutgifter i forbindelse med utprøving av or-topediske hjelpemidler.
Stønad til ortopediske hjelpemidler, herunder armproteser, gis etter folketrygdloven § 10-7. I for-skrift om stønad til ortopediske hjelpemidler m.v. er reiseutgifter i forbindelse med blant annet utprøving særskilt regulert i § 12. Utlegg i forbindelse med reise
til utprøving av ortopediske hjelpemidler refunderes som hovedregel fra Arbeids- og velferdsetaten.
I tilfeller der det er nødvendig å benytte drosje i stedet for kollektivt transportmiddel av helsemessige årsaker, har arbeids- og velferdsetaten en rekvisi-sjonsordning. Rekvisisjonen gjelder kun der det er nødvendig å reise med drosje, slik at dersom en bru-ker har behov for eksempelvis fly- eller togreise, må vedkommende selv legge ut for dette.
Normalt skal ikke personer med behov for prote-ser måtte reise langt for å komme til nærmeste orto-pediske verksted. Tilbudet om ortoorto-pediske tjenester er rimelig godt geografisk spredt over landet. For noen spesielle typer proteser har imidlertid ikke alle verksteder den nødvendige spesialistkompetanse.
Tilpasning av armproteser er en spesialisert tjeneste som bare er tilgjengelig fra noen få verksteder. Van-ligvis reiser ortopediingeniører med spesialkompe-tanse på armproteser til de lokale verkstedene for å utføre nødvendige tilpasninger slik at brukeren skal slippe lange reiser. Ortopediingeniører kan også reise hjem til enkelte brukere for å unngå at brukeren må reise langt for å få utført nødvendige tilpasninger. I noen tilfeller vil det kunne være den beste løsningen for brukeren å reise til verkstedet for å få utført nød-vendige tjenester. Dette gjelder særlig i kompliserte saker.
Det er noe uklart hva som tilsier at utgiftene til reise for bruker og en ledsager fra Trøndelag til Ha-mar skal medføre så store kostnader som 9 000 kro-ner i denne saken. Siden det ikke er etablert en rekvi-sisjonsordning for annen type transport enn for bruk av drosje, må bruker selv legge ut og få utgiftene re-fundert fra arbeids- og velferdsetaten i ettertid.
Det kan selvsagt være utfordrende for enkelte å få et så stort utlegg som 9 000 kroner. Som jeg har rede-gjort for, vil imidlertid dette kun dreie seg om et fåtall brukere, da man normalt reiser til det nærmeste orto-pediske verkstedet for å få utført tjenester.
SPØRSMÅL NR. 118
Innlevert 17. oktober 2012 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 29. oktober 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«Ved en fusjon av Studentsamskipnadene i Nar-vik og Bodø vil 40 % av student boligene i NarNar-vik selges. Det er fullt belegg i disse boligene i Narvik samtidig som studenttallet øker. Samskipnadsdriften i Narvik er i dag meget god og blant de beste i landet.
Myndigheter, høyskole og studenter frykter at et salg av boliger og fusjon vil ha en ødeleggende effekt for hele student og høyskolemiljøet i Narvik.
Vil statsråden ta initiativ til å stanse fusjons- og studentboligsalget i Narvik slik at studentenes inter-esser ivaretas?»
BEGRUNNELSE:
Ved en fusjon av Studentsamskipnadene i Narvik og Bodø vil det bli lagt opp til at 40 % av studentbo-ligene i Narvik legges ut for salg. Det er i dag stor øk-ning i studenttallet ved Høgskolen i Narvik samtidig som det er fullt belegg i studentboligene. En stor del av studentene kommer fra utlandet og mange av disse må ha visum for å kunne få studere i Norge, og der-med bolig og fast boligadresse. Studentsamskipna-den i Narvik driftes i dag meget godt og har driftsre-sultat som ligger helt i Norgestoppen. Det er nettopp på grunn av at eiendomsmassen er tilpasset student-tallet at driftsresultatet er blitt så bra. Et studentfi-endtlig nedsalg vil forverre rekrutteringsmulighetene til Høgskolen i Narvik, betydelig forverre driftssitua-sjonen og ikke minst forverre studentvelferden til studentene i Narvik. En slik utvikling kan neppe sies å være i tråd med regjeringens og Stortingets vedtatte nordområdepolitikk, hvor det bl.a. understrekes be-hov for en kraftig styrking av ingeniørutdanningen i nord, hvor Narvik er tiltenkt en helt sentral rolle.
Svar:
Jeg viser til brev datert 17. oktober 2012 med spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresen-tant Ivar Kristiansen om fusjonsprosessen mellom Studentsamskipnaden i Narvik og Studentsamskip-naden i Bodø samt salg av studentboliger i Narvik.
Før jeg svarer konkret på spørsmålet til represen-tant Kristiansen synes jeg det er viktig å opplyse om noen faktiske forhold knyttet til Studentsamskipna-den i Narvik. Det er riktig som representant Kristian-sen skriver at studentsamskipnaden nå går med
posi-tivt driftsresultat, men den rangeringen som frem-kommer i utsagnet om å ligge på ”Norgestoppen” når det gjelder drift er jeg ikke uten videre enig i.
Studentsamskipnaden i Narvik har gjennom øko-nomiske disponeringer og eiendomsutvikling som ikke har vært studentrettet, satt seg selv i en meget vanskelig økonomisk situasjon. Studentsamskipna-den hadde for 2011 en negativ egenkapital på 11, 5 mill. kroner. Departementet har fulgt opp Student-samskipnaden i Narvik siden 2008 og har i tillegg til ekstratilskudd på om lag 17,9 mill. kr gitt klare sig-naler med hensyn til avhending av eiendom og virk-somhet som ikke er studentrelatert, samt en rekke an-dre økonomiske råd.
Samlet sett har dette bidratt til at studentsamskip-naden har kunne produsere et positivt driftsresultat de siste årene. Uten departementets inngripen og ek-stra tilskudd til virksomheten kunne saken sett langt verre ut. Med all sannsynlighet ville konkurs vært ut-fallet.
Det er fattet vedtak om sammenslåing av Stu-dentsamskipnaden i Narvik og StuStu-dentsamskipnaden i Bodø med virkning fra 1. januar 2013. Denne be-slutningen ønsker jeg ikke å endre på.
Beslutningen om en ny organisering av student-velferden for studentene i Narvik og Bodø har som hensikt å bevare og skape en mer robust studentvel-ferd for studiestedene samlet. Det er videre en forut-setning at velferdstilbudet til studentene i både Nar-vik og Bodø fortsatt skal tilbys lokalt, men innenfor rammene av en felles studentsamskipnad.
Departementet ønsker å ha en dialog med den nye studentsamskipnaden om hvordan vi skal få ned gjel-den samtidig som vi skal kunne gi stugjel-dentene rimeli-ge og akseptable boligvilkår.
Kunnskapsdepartementet har et overordnet an-svar for å følge opp og bidra til at studentvelferden i Norge er best mulig. Nettopp fordi studentvelferden er så viktig, er det i noen tilfeller nødvendig med sær-skilte grep for å sikre en robust studentvelferd over hele landet.
Jeg mener at det grepet vi har tatt i Narvik har vært nødvendig og at det over tid vil styrke student-velferden slik at studentene fortsatt vil se Narvik som et attraktivt og godt studiested. Jeg viser for øvrig til min redegjørelse i Stortingets spørretime onsdag 17.
oktober i år om samme sak.
SPØRSMÅL NR. 119
Innlevert 17. oktober 2012 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy