North American Nursing Diagnoses Association (NANDA)

NANDA er et klassifikasjonssystem for pasientproblemer. Systemet er basert på gjensidig utelukkende, uttømmende klasser med en homogenitet internt i klassene (Gordon, 1994).

NANDA er ment å kunne identifisere ord og begreper for å beskrive de vurderinger sykepleieren utfører. Ord og begreper skal danne et omforent språk som sykepleierne skal benytte i sin beskrivelse av pasientens behov eller problem. Pasientproblem defineres som

”….en klinisk vurdering av en enkeltperson, families eller et samfunns reaksjon på et faktisk eller potensielt helseproblem/livsprosess, som er grunnlag for ulike intervensjoner rettet mot resultater som sykepleiere er ansvarlig for ” (Moen 1991, s51 oversatt fra Carpenito 1991).

I 1998 ble det forelått en ny struktur for oppbyggingen av pasientproblem, fordi den gamle strukturen førte til at begrepsbruken ble oppfattet som tvetydig og uklar. Dette medførte forvirring innenfor sykepleien og andre samarbeidspartnere (Moen, 1999). Den nye strukturen er bygd på et multiaksialt rammeverk med syv (7) akser, 13 domener, 46 klasser.

En akse defineres som en dimensjon av den menneskelige reaksjon, som blir vurdert under den diagnostiske prosessen. En sykepleiediagnose kan kombineres med å velge verdier fra flere av aksene. Nedenfor er det gitt et eksempel på hvordan diagnosesystemet NANDA er

bygd opp, ved å gi en beskrivelse av diagnosekode ”00095 Forstyrret søvnmønster” og hvordan den defineres og beskrives

Akse 1 Det diagnostiske begrepet og akse 6 Deskriptor

Domene 4. Aktivitet og hvile. Produksjon, bevaring, forbruk eller balanse av energi

Klasse 1. Søvn og hvile. Søvn, hvile, avslapning eller inaktivitet Diagnostisk begrep Godkjent diagnose

Søvnmønster 00095 Forstyrret søvnmønster

Definisjon: Tidsbegrenset forstyrret søvn (naturlig, periodisk avbrytelse av bevissthet) mengde og kvalitet (tidligere ”Søvnmønsterforstyrrelse”)

Diagnosen er beskrevet med kjennetegn og relaterte faktorer som for diagnosen 00095 Forstyrret søvnmønster er: psykiske, miljømessige, foreldre og fysiologiske forhold (Gordon, Avanat, Herdman, Hoskins, Lavin, Sparks & Warren, 2001).

Det kan tolkes dithen at det er noen fellestrekk i den tenkning som ligger til grunn i NANDA og det Kim utrykker i sin utlegning av ”Philosophy of therapy” og ”Philosophy of care”. I eksemplet overfor ser vi at det i NANDAs sykepleiediagnose ”Forstyrret søvnmønster”

benyttes to akser. Den ene aksen er diagnoseorientert, rettet mot søvnmønster, og vil kunne være sammenliknbar med områder som kan inkluderes i Kims ”Philosophy of therapy”, der diagnose og terapiperspektivet vektlegges. Den andre aksen i sykepleiediagnosen ”forstyrret søvnmønster”, rettes mot forstyrret, og kan forstås som mer normativ, på den måten at den inneholder mer subjektive og verdiladete vurderinger, som i større grad ligger til grunn i Kims tenkning vedrørende ”philosphy of care”, der omsorgsperspektiv og opplevelse av sykdom er av betydning.

Pasientproblem beskrives som grunnlaget for de handlinger sykepleiere skal utføre eller hjelpe pasienten i å utføre, for å dekke pasientens behov for sykepleie. I klientdomenet beskrives pasienten, mennesket som person, som er hovedfokuset for sykepleien.

Klientdomenet omhandler fenomener ved pasienten. Det perspektivet sykepleieren har når en ser på fenomener hos pasienten danner grunnlag for de vurderinger sykepleieren gjør av pasienten. Kim (2000) beskriver at det er nødvendig med et mangfold i sykepleiens perspektiv på pasienter, essensielle begrep, problematiske begrep og helseomsorgsbegrep.

Begrepene innenfor klientdomenet kan beskrives holistisk, hvor en ser hele pasientens situasjon som grunnlag for analysene, eller partikularistisk hvor en ser på deler av pasienten som grunnlag for analysen (Kim, 2000, s.44). Kim (2000) beskriver et eksempel hvor en kvinne kom til akuttmottaket. Det er to beskrivelser av sykepleierens analyse. En beskrivelse av sitasjonen som er grunnlaget for analyse, som igjen danner grunnlaget for videre arbeid. I det teoretiske nivået er begge beskrivelsene nødvendig. Vi kjenner her igjen noen av de skillene Kim (2000) trekker opp når hun viser til philosophy of therapy og philosophy of care.

Perspektivet fra klientdomenet er fenomener hos pasienten som knytter seg til bio-medisinske (bio-fysisk), interpersonlige (intaphyscic) og sosiale forhold. Domenet ser på prosess, problemer og helseerfaring. Det kan for eksempler være hvordan pasienten opplever sin sykdom eller forhold ved selve sykdommen (ibid.). Denne måten å se sykepleien på kan i den skriftlige dokumentasjonen dekkes slik NANDA beskriver pasientens problemer knyttet til bio-medisinske, interpersonlige og sosiale forhold (Krogh, Dale & Nåden, 2005).

Omgivelsesdomenet i domenetenkning omhandler forhold i omgivelsene, for eksempel sosiale forhold som kan påvirke et av de andre domenene. Fenomener om pasientens fysiske og sosiale forhold er beskrevet i dette domenet. Det inkluderer familie og støtteapparatet til pasienten. NANDA har noen få klassifikasjoner som faller inn under dette området (Krogh et al, 2005). Et eksempel på dette er: ”Truet FAMILIEMESTRING 00074”. Definisjonen på denne klassifikasjonen er:

”vanligvis støttende primærpersoner (familiemedlem, nær venn) gir utilstrekkelig, ineffektiv eller uhensiktsmessig støtte, hjelp, trøst eller oppmuntring som klienten trenger for å mestre eller håndtere tilpasninger relatert til hans/hennes helsemessige utfordringer.”

Pasientproblemet beskrives i NANDA ved hjelp av tre komponenter; problemet, etiologien og symptomer. Nedenfor er det gitt eksempler fra NANDA sammen med Kim sitt eksempel på begreper i klientdomenet for studier med sykepleieperspektiv. Valg av fenomener/begreper i utviklingen av NANDA`s diagnoser har i stor grad vært kliniskempirisk basert. Det har ikke vært styrt av en bevisst og formulert teoretisk ramme.

Dette har medført til at sykepleiediagnosene spriker i mange ulike teoretiske retninger. Den har sin teoretiske og normative forankring i sykepleieprosessen (Kirkevold, 1992). Kim (2000) beskriver i sin artikkel at arbeidet med diagnoseklassifikasjoner, hvor fokuset er

status på pasienten, kan føre til reduksjonistisk tankegang. Selv om sykepleien omfatter problemidentifisering og problemløsning, kan sykepleie ikke reduseres til dette. Det kan medføre at vesentlige dimensjoner blir borte, hvis ambisjonen er å sette alt, også fenomener som ikke passer, inn i et diagnostisk system (Kirkevold, 1992, s. 165).

Thoroddsen & Thorsteinsson (2002) har gjennomført en studie på Island for å undersøke om NANDA klassifikasjonssystem beskriver de problem/behov pasienten har for sykepleie.

Studien tar utgangspunkt i NANDA terminologien fra 1994. Studien ble gjennomført ved et akuttsykehus på Island, med 1217 journaler (chart). Resultatet av studien viste at nesten 60

% av diagnosene samsvarer med NANDA terminologi, 20 % av diagnosene hadde mer karakter av å være prosedyrer. Det var ikke dokumentert sykepleiediagnoser i 39,9 % av tilfellene. I gjennomsnitt var det 3,28 diagnoser pr pasient. Funn fra studien viste at det var samsvar mellom lengden på pasientoppholdet og antall sykepleiediagnoser. Når pasienten var innlagt i flere døgn på sykehuset, økte antall definerte sykepleiediagnoser. Studien konkluderte med at NANDAs klassifikasjonssystem synes å være relevant for sykepleie på Island.