Dølvik og Stokke (1999) mener den norske forhandlingsmodellen så langt har hånd-tert presset som ligger i den internasjonale desentraliserings- og dereguleringstren-den. Denne trenden går gjerne under sekkebetegnelsen «fleksibilisering» og utgjør en trussel mot arbeidslivsordninger, deriblant normalarbeidsdagen, som er tuftet på det sentrale kollektive forhandlingssystemet. Det er en etablert oppfatning at mo-derne informasjonsteknologi og intensivert handel over landegrensene gjør at man må ta mer hensyn til markedskreftene i utformingen av produksjonssystemer og arbeidsvilkår. Næringslivet selv påpeker hyppig denne utviklingen og mener at ele-menter i det kollektive forhandlingssystemet må vike plassen for økt kundeoriente-ring og effektivitet (se NHO 1995, eller LO/NHO 1999).
Det er uenighet om hvorvidt den internasjonaliserte økonomien har direkte påvirkning på produksjons- og arbeidsvilkår i bedriftene i de enkelte land. Bedrif-tenes verdikjeder blir i økende grad internasjonalisert. Både kunder, leverandører og konkurrenter krysser i større grad grensene for å finne bedre og billigere løsnin-ger (Fennefoss m.fl. 2000:194). Noen argumenterer likevel for at de nasjonale ar-beidsvilkår først og fremst påvirkes av den nasjonale konteksten:
« (…) the industrial relations systems of firms are the least likely to be interna-tionally standardised, because they are most embedded in national institutional frameworks» (Smith og Meiskens 1995 i Thompson og McHugh 1995:102).
Ifølge Smith og Meiskens (1995) filtreres altså påvirkningen fra globale krefter gjen-nom de nasjonale aktørene. Et eksempel på denne formen for påvirkning ser vi når nasjonale aktører bruker globale «best practice» som argument for endringer de ønsker (Thompson og McHugh 1995)32. Selv om det trolig er et visst gap mellom realitet og retorikk når det gjelder hvor utbredt presset fra «just in time»-produk-sjonsformer er, er det liten tvil om at mange bedrifter opplever et sterkt press for utvidete driftstider på grunn av kortere planleggingshorisonter i produksjonspro-sessen (Byrkjeland 1998:10). Og som vi vet mener arbeidsgiverne at vernet om normalarbeidsdagen sperrer muligheten for økt driftstid. Derfor kan vi si at de tra-disjonelle nasjonale arbeidsvilkår er under press, direkte eller indirekte, fra en økende internasjonalisering av næringslivet. De korporative aktørene må ta hensyn til at bedriftenes kunder, leverandører og konkurrenter i større grad krysser grenser for å finne bedre og billigere løsninger (Fennefoss m.fl. 2000:194). I bankbransjen har
32 I sine argumenter for endring av normalarbeidsdagen viser NHO til at bedrifter i konkurrentland har mer fleksible betingelser og dermed blir mer konkurransedyktige enn norske bedrifter som må betale ekstra for arbeidstid utenfor normalarbeidsdagen (se bl.a. NHO oktober 1996).
hensynet til økt konkurranse over landegrensene trolig bidratt til at man endret betingelser for arbeidstid. Dette er et eksempel på at bransjer i Norge påvirkes av situasjoner utenfor landegrensene.
På makronivå har imidlertid den norske forhandlingsmodellen vist evne til å håndtere presset fra globale markedskrefter. Under krisen på 1980- og 90-tallet gikk Norge imot trenden med deregulering og desentralisering av arbeidslivsregulerin-ger, og viste at det var mulig å møte ekstern økonomisk ubalanse og konkurranse-press med det nasjonale korporative systemet (Grimsrud og Stokke 1997). Fagbe-vegelsen tok ansvar for utviklingen og revitaliserte tradisjonen i forhandlingsmodellen med de konkurranseutsatte sektorenes forrang innenfor rammen av en solidarisk inntektspolitikk (Grimsrud og Stokke 1997).
4.4 Oppsummering
I dette kapitlet har jeg, ved hjelp av foreliggende materiale, beskrevet hvordan vi kan forstå de omgivelser som påvirker utviklingen av arbeidsvilkår i Norge. Omgivelse-ne består av institusjoOmgivelse-nelle trekk som virker både konserverende og endrende på arbeidsvilkår generelt. Tradisjonener, råd, utvalg og aktører som er tilknyttet den norske forhandlingsmodellen antas å ha en konserverende kraft, fordi aktørene i dette systemet har vist stor evne til nettopp å bevare eksisterende arbeidsvilkår. Men det er også faktorer som truer kontinuiteten. LOs makt trues av enkelte medlemsfor-bund og andre hovedorganisasjoner, som ikke er enige med LO i blant annet soli-daritetslinjen og industriens dominerende posisjon i tarifforhandlinger. Senere vil jeg gå inn på om disse aktørene, som opponerer mot LOs profil i lønnsoppgjørene, også har et annet syn på normalarbeidsdagen.
I tillegg til endringer i maktforhold mellom aktører i den norske forhandlings-modellen, foregår det endringer i produksjons- og konkurransevilkår. Aktører som argumenterer for lydhørhet overfor betydningen av globalisering og internasjonali-sering mener at markedet og kundekrav i større grad må ha innvirkning på utfor-ming av arbeidsvilkår, deriblant normalarbeidsdagen.
I dette kapitlet har jeg beskrevet institusjonelle trekk som danner grunnlag for analyse av mitt innsamlede materiale i de kommende kapitler. I kapittel 5 vil jeg beskrive og analysere utviklingen av normalarbeidsdagen i LO/NHO-området.
• Hvorfor har det ikke skjedd mer med utviklingen av normalarbeidsdagen i LO/
NHO-området på 1990-tallet når arbeidsgiverne uttrykkelig ønsker fleksibili-sering av arbeidstid?
• Hvilken rolle spiller uenighet om forhandlingsnivå for utvikling av normalar-beidsdagen?
• Hvilke vurderinger og hvilke påvirkninger lå bak bankbransjens valg om å flek-sibilisere sin normalarbeidsdag?
• Hvordan skiller disse vurderingene og påvirkningene seg fra bryggeribransjen?
Disse spørsmålene, blir, som det også fremgår av delspørsmålene i innledningen, belyst i kapittel 5 og 6.
I dette kapitlet har det også kommet frem at ulike typer arbeidstakere i økende grad hevder ulike syn på arbeidslivspolitikk, særlig prinsipper for lønnsutvikling.
• Hva er bakgrunnen for at ulike typer arbeidstakere i økende grad har ulikt syn på arbeidslivspolitikk?
• Og hvordan virker disse forskjellene i forhold til spørsmålet om arbeidstid?
I kapittel 7 vil jeg bruke det innsamlede materialet til en grundigere analyse av bakgrunnen for ulike strategier i «mine» arbeidstaker- og arbeidsgiverorgansiasjoner.
5 Normalarbeidsdagens utvikling i LO/
NHO-området
I dette kapitlet skal jeg bruke innsamlet materiale til å beskrive og analysere utvik-lingen av normalarbeidsdagen i LO/NHO-området. Spørsmålet jeg skal belyse er hvorfor det i liten grad har vært endringer av normalarbeidsdagen i dette området