• No results found

Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet

Pir-Senteret. 7005 Trondheim Sentralbord (07) 52 9S 80 Telegr.adr.: Landsflskar1ag

Landsstyret i Norges Fiskarlag behandlet under landsstyresak 180/92 reguleringene av fisket etter sei i 1993, og fattet

Av trllergruppens andel tildeles trålere med NordsjØtrål-tillatelse et kvantum pl 9.000 tonn. Av dette kvantumet avsettes 251 som kan fiakea etter 1. s~ptember 1993.

3. Norges Fiskarlag vil gl inn for at fisket etter sei med not nord for 620 N i 1993 gjennomfØres etter tilsvarende reguleringsopplegg som for 1992. Det tilrås at fØlgende differensierte maksimalkvotestige benyttes&

PartØy under 13 m 350 tonn periodiseringen kan endres, dersom utviklingen i fisket skulle tilsi dette.

.Norges ··Fiskarlag

Pir-Senteret, 7005 Trondheim Sentralbord (07) 52 96 80' Telegr.adr.: Landsfiskarlag Telefax (07) 53 47 42

4. Norges Fiskarlag vil foreslå at det også innfØres maksimalkvoter i trålfisket etter sei, og at maksimal-kvoten ·settes til 1.000 tonn.

FISKET ETTBR SEI SØR FOR 62° N I 1993.

MNorges Fiskarlag forutsetter en kvote på sei sør for 620 N omlag p! lreta nivå. Kvoten har ikke vært oppfisket de senere

år.

Pl denne bakgrunn vil Norges Fiskarlag gå inn for at det i likhet med 1992 ikke gjennomfØres andre reguleringstiltak enn for fisket etter sei med not. Norges Fiskarlag vil tilrå at notkvoten settes til 13.000 tonn."

Med hilsen NORGES FISKARLAG

Kopia Fylkeafiakarlag Gruppeorganisasjon

921204_1972

l=:e:~

~~i~g

Lorentaen

SAK 15/92 REGULERING AV FISKE EITER REKER I 1993

A. VED GRØNLAND

V. J. Olsen viste til saksdokumentene der det heter:

"Fisket i 1992

Norske fartøy fikk etter kvoteforhandlingene med EF også i 1992 til disposisjon en kvote på 2500 tonn reker ved Øst-Grønland.

Antall fartøy som fyller vilkårene for deltakelse i dette fisket er fra september 1992 redusert fra 21 til2P fartøy. Dette skyldes at ett av fartøyene som hadde adgang til å delta i rekefisket ved Grønland, er blitt forskningsfartøy ved Universitetet i Tromsø.

Fristen for å delta i fisket ble i samsvar med etablert praksis satt til 15.

september 1992. Av ulike årsaker har bare 17 fartøy deltatt. Kvoten til de fartøyene som ikke deltok ble refordelt på de øvrige fartøyene i samsvar med fordelingsnøkkelen.

Fiskeridirektøren fikk fullmakt til å avvikle en eventuell refordeling på den mest hensiktsmessige måten. De ordinære fartøykvotene ble således

opphevet fra og med 27. oktober. Fra samme tidspunkt ble det ved

refordeling tildelt nye fartøykvoter til samtlige fartøy som ønsket å fortsette fisket. Refordelingsdatoen er i år fremskyndet i forhold til tidligere praksis, som har vært l. november. Årsaken til dette er at ett av fartøyene som var i fiske ved Øst-Grønland hadde tatt sin fartøykvote ca. en uke før ordinær refordelingsdato. samt en svakere fangstutvikling enn i 1991.

Pr. uke 42 gjensto det vel900 tonn av totalkvoten på 2500 tonn reker. Dette er ca. 200 tonn mer enn tilsvarende periode i 1991. I 1991 gjensto det ved årets slutt ca. 20 tonn av totalkvoten. Utviklingen i fisket tilsier også at det i

1992 vil bli vanskelig å nå et kvantum på 2500 tonn. Av disse grunner fant derfor Fiskeridirektøren det ikke forsvarlig å avvente refordelingen til l.

november.

Under møtet i Det norsk-grønlandske kontaktutvalget i desember 1991 ble

det gitt uttrykk for sterk misnøye med de norske fartøyenes framferd på fiskefeltene ved Øst-Grønland. Det ble fra grønlandsk side hevdet å foreligge sterke indikasjoner på at de norske fartøyene driver et betydelig utkast av småreke. Det ble vist til at grønlandske fartøy tråler på tilsvarende felt som de norske, men at fangstsammensetningen til tross for dette er vesentlig

fors~ellig mht. innblanding av industrireke.

Grønlandske myndigheter ønsket derfor å innføre strengere tekniske reguleringstiltak i rekefisket. Dette dannet grunnlaget for et møte med grønlandske myndigheter, avholdt i Bergen 24. januar 1992.

Grønlandske myndigheter var innstilt på å begrense antall samtidige fartøy i fiske i sonen fra 15 til 5. For å redusere fiskepresset på den sterkt reduserte rekebestanden ble det videre vurdert å innføre en fredningsperiode i

rekefisket, hvilket ville innebære at det i perioden l. juni til l. desember ikke ville være tillatt å drive rekefiske i Grønlands fiskerisone.

Grønlandske myndigheter står i utgangspunktet fritt til å innføre tekniske reguleringstiltak som vurderes påkrevet av biologiske hensyn. Det er

imidlertid klart at disse reguleringstiltakene ikke kan være av en slik art at

de kan forhindre de norske fartøyene i å nå totalkvoten.

Norske myndigheter fremholdt overfor Grønland at de aktuelle

reguleringstiltakene ville innebære at norske fartøy ikke ville ha reelle

muligheter til å fiske de tildelte kvotene. Det ble videre gitt klart uttrykk for at dersom Grønland innførte tekniske reguleringstiltak som kunne medføre at norske fartøy blir forhindret 1 å fiske kvoter som en i henhold til

kvoteavtale med EF har til disposisjon, måtte norske myndigheter vurdere å ta dette opp med EF.

Grønlandske myndigheter unnlot imidlertid å innføre nye tekniske

reguleringstiltak forsåvidt gjelder 1992, og opprettholdt lisensbegrensingen på femten fartøy samtidig i sonen .

.

Pr. uke 4 7 gjensto det ca. 520 tonn av totalkvoten på 2500 tonn reker.

Varierende ressurstilgang synes å være hoved~saken til at det gjenstår et så stort kvantum, i tillegg til at totalt bare 17 fartøy har deltatt i løpet av året.

SAK15-92BJ.SÅJ 2

Fisket i 1993

I oktober ble norske myndigheter under drøftelser med grønlandske

myndigheter informert om at nye regulerings-tiltak vil bli innført fra 1993.

Fra l. april 1993 vil således maskevidden i cod-end i trålen (de bakerste 15 m) bli økt fra 45 mm til 55 mm. Fra l. april 1994 vil maskevidden i hele trålen bli økt til 55 mm.

Videre er en i Grønland i ferd med å bygge ut et inspeksjons-system som innebærer at det på hvert fartøy kontinuerlig skal være to inspektører. I første omgang vil fartøyene bare pålegges å betale kost og losji, mens

grønlandske myndigheter vil betale lønnsutgifter til iilspektørene. Det ble fra grønlandsk side også tatt sikte på å redusere antall fartøy i sonen til fem.

Fra norsk side ble det gitt positiv støtte til at Grønland vll bygge ut sitt inspeksjonssystem. Dette er et viktig ledd i arbeidet med å få kontroll over ressursuttaket. Norske myndigheter er også interessert i at det føres

kontroll med de norske fartøyenes fiske i Grønlands fiskerisoner. En

anmodet derfor grønlandske myndigheter om å plassere inspektører ombord på fartøyene istedet for å redusere antall fartøy i sonen. En gjentok videre henvisningen til at en slik begrensing vil frata fartøyene muligheten til å ta kvoten ved Grønland, forutsatt en kvote i størrelsesorden 2500 to~. og således må vurderes 1 forhold til rammeavtalen med EF.

Forusatt at Norge etter forhandlingene med EF tildeles kvote av reker ved Øst-Grønland. vil Fiskeridirektøren tilrå at det tas sikte på å følge et tilsvarende reguleringsom?legg som 1 1992. "

V. J. Olsen konstaterte deretter at Reguleringsrådet vai enig i forslaget.

B.NORDSJØEN/SKAGE~

V. J. Olsen viste til saksdokumentene der det heter:

"Fisket i 1992

ACFM ga også for 1992 en samlet anbefaling for ICES-områdene Illa og IVa,

·.

~.

som innebar at TAC ikke burde overstige 15 000 tonn reker. TAC ble i

kvoteavatalen mot EF og Sverige fastsatt til anbefalt nivå.

300A> av kvoten ble avsatt til fiske i Norges økonomiske sone (ICES-område IVa) og 70% til fiske i Skagerrak (ICES-område Illa). Dette innebar en geografisk fordeling på hhv. 4500 tonn og 10 500 tonn. Norge ble tildelt en kvote på 4894 tonn reker i Skagerrak.

EF ble tildelt en kvote på 900 tonn og Sverige en kvote på 150 tonn reker i Norges økonomiske sone.

Norske fartøy har ved utgangen av september fisket 2.4 70 tonn reker i Nordsjøen og 3.4 70 tonn reker i Skagerrak. Fisket i disse områdene har fra norsk side vært regulert under ett.

Vilkår for deltakelse i fisket er at fartøyet må være merkeregistrert samt at eier av fartøyet må være oppført i fiskermanntallet.

Fartøyene har hatt adgang til å ta turkvoter på inntil 4 tonn. Dersom fartøy ikke har landet fangst fra en tur, er fartøyet blitt kontrollert av

Fiskeridirektoratets kontrollverk før ny tur kunne påbegynnes. Fisket har videre vært regulert ved helligdagsfredning.

Fisket i 1993

ACFM gir for 1993 en tilsvarende anbefaling som for 1992, dvs. 15 000 tonn.

Skagerrak-forhandlingene vil ikke bli sluttført i inneværende år. Når det gjelder reker ligger det imidlertid an til en kvotefordeling tilsvarende den i

1992.

Forutsatt en kvotefordeling tilsvarende samme størrelsesorden som i 1992, vil Fiskeridirektøren for 1993 tilrå en videre-føring av

regulertngsopplegget. En vil videre foreslå at det i norsk sone fastsettes en totalkvote som tilsvarer 300/0 av den totalkvoten som vil bli lagt til grunn i

Skagerrak-forhandlingene for område Illa og IVa."

V. J. Olsen kunne deretter konstaterte at rådet var enig i det fremsatte forslag.

SAK15-92BJ.SÅJ 4

. Norges. Rskarlag

Senlralbord (07) 52 96 80 Talegr .adr.: L.andsfiSkaJ1ag

EL/-Landsatyret i øorgea Piakarlag behandlet under landøøtyrasak 183/92 reguleringene for fisket etter reker i 1993, og fattet fØlgende vedtaka

a) I'ISDT BT'.l'Bll DDR VBD

øRØBLA&D

I 1993

•under forutaetning av at Borge blir tildelt en kvote av reker ved GrØnland pl aamme størrelse som for 1992, vil Borges Piakarlag tilrl at lreta reguleringaopplegg

vi~erefØrea ogsl i 1993.

b) PJ:SD'l' ~ 1U!:ICBR 2 BAlmiiTSBAVB'.l' I 1993.

•øorgea Fiskarlag aer ikke at det ut fra foreliggende tilrldninger om fisket etter reker, ar grunnlag for iverksettelse av særlige reguleringstiltak i 1993.

&orgea Fiskarlag tok i arbeidsutvalgasak 86/92, opp apØrsm!let am tiltak for å bedre driftsmulighetene for reketrllfllten.

Myndighetene ba% gjeanamfØrt et forelØpig arbeid for l

vurdere eventuelle nye kriterier ved innblanding av yngel i rekefisket. Videre er det i forhandlingene mellom Russland

Q9 Borge enighet am at en skal arbeide videre med sikte på

Ma4 bakgrunn i Piakeridirektorateta framlagte forslag til endringer (framlagt for den blandede norsk-russiske

fiskerikommisjonen) b;r det kunne forsØkes med varierende iDnblandingakriterier i Svalbardaonen allerede vinteren 1993.

Borges Fiskarlag vil i denne forbindelse be am et snarlig møte med Piakeridirektoratet for l diskutere diasa

apØrsm!lene.