nmVOC

11.3.1 Målsetting Nasjonale mål

Strategiske mål

Utslippene av svovel, nitrogenoksid, flyktige organiske forbindelser og amoniakk skal reduseres slik at påvirkningen på naturen blir holdt innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at helse og miljø for mennesket ikke tar skade.

Resultatmål

Utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC-utslippene) fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad skal reduseres med 30 prosent i forhold til 1989-nivå snarest mulig. I tillegg skal VOC-utslippene maksimalt være 195 kt i 2010, som tilsvarer 37 prosent reduksjon i forhold til nivået i 1990.

Sektormål

Sektoren vil bidra til å gjennomføre tiltak som bidrar til at VOC-forpliktelsen blir over-holdt.

11.3.2 Status og utviklingstrekk

Den viktigste enkeltstående kilden til utslipp av flyktige organiske forbindelser er avdamping av hydrokarbonforbindelser, for eksempel når man fyller drivstoff på kjøretøy eller ved bøyelasting på sokkelen.

Utslippet av flyktige organiske forbindelser utenom metan, nmVOC, fra olje- og ener-gisektoren var 213 tusen tonn eller 59 prosent av det samlede utslippet i Norge i 1997.

Under de internasjonale forhandlingene om reduksjon av NOxog relaterte stoffer har Norge påtatt seg å redusere utslippene av nmVOC til 195 kt innen år 2010. Prognosen for nmVOC-utslippene viser en avtagende trend etter 2001. Norge klarer imidlertid ikke å oppfylle forpliktelsen etter gjeldende protokoll innen tidsfristen.

Petroleumssektoren er hovedkilden til utslipp av nmVOC i Norge, og stod for 56 pros-ent av de nasjonale utslippene. Utslippet av nmVOC fra stasjonær forbrenning utgjorde i 1997 3,3 prosent av det samlede utslippet. Av dette utgjorde utslippet fra private husholdningers vedbruk den vesentligste delen med 2,7 prosent av de nasjonale utslip-pene. I forhold til 1989 har nmVOC-utslippet fra stasjonær forbrenning økt med 21.7 prosent. Dette skyldes i all hovedsak økt vedbruk fra private husholdninger.

Figur 11.12 Kilder til nmVOC-utslipp i Norge, 1997 (Kilde: SSB/SFT)

Figur 11.13 Kilder til utslipp av nmVOC fra petroleumssektoren, 1998 (Kilde: OD, OED)

Utslippene fra bøyelasting på kontinentalsokkelen har til nå i stor grad vært knyttet til lastebøyene på Statfjord og Gullfaks. Andre store felt som Oseberg og Ekofisk, er basert på transport av olje i rør til land. Dermed er ikke bøyelasting nødvendig og nmVOC-utslipp unngås i dette leddet. Det er store forskjeller i utslippene fra lasting av en enhet olje på de ulike feltene. En hovedårsak til dette er at innholdet av lette gasser i oljen varierer mellom de ulike feltene.

Flere av nyutbyggingene på kontinentalsokkelen er basert på bruk av flytende lagerinn-retninger. Denne typen utbyggingsløsninger - hvor oljen lagres under atmosfæriske for-hold - vil kunne gi høyere utslipp av nmVOC enn hva som er tilfelle på felt hvor olje-lagringen skjer i sålen på plattformene (Statfjord og Gullfaks). Dette skyldes at det ved slike løsninger også vil oppstå utslipp ved produksjon inn på lageret.

Prognosen for utslipp av nmVOC fra petroleumssektoren viser en avtakende trend etter år 2001 (se figur 11.14). Dette skyldes hovedsakelig at oljeproduksjonsnivået forventes å nå sitt toppnivå i løpet av relativt få år.

For petroleurnssektoren stammer hoveddelen av utslippene fra lasting av råolje til havs og fra landterminalene. Mindre utslipp oppstår også på gassterminalene og ved mindre lekkasjer, jf. figur 11.13. For alle disse utslippene er Oljedirektoratet ansvarlig for rap-porteringen. I tillegg vil det være en del nmVOC-utslipp knyttet til videreforedlingen av gassen på Kårstø, til raffineriene på henholdsvis Slagentangen, Sola og Mongstad og til oljerelatert sjø- og luftfart.

Figur 11.15 nmVOC-utslipp pr. produsert oljeekvivalent, 1990-98 (Kilde: OD, OED)

En studie utført av SINTEF tyder på at utslippene av nmVOC pr. produsert mengde olje og gass er høyere på norsk kontinentalsokkel enn i andre land. Den høye andelen bøyelasting av olje på norsk kontinentalsokkel kan være én forklaring på at utslippene er høyere enn i de andre undersøkte petroleumsprovinsene.

11.3.3 Tiltak og virkemidler

Oljeselskapene har i flere år arbeidet for å gjøre teknologi for gjenvinning av nmVOC tilgjengelig for skytteltankere. Dette er de båtene som transporterer olje fra feltene og til mottakshavn. To alternative løsninger er nå under utprøving i full skala. Begge vil kunne redusere utslippene fra en lasting med i størrelsesorden 70 prosent. Det ene kon-septet går ut på å tilbakeføre nmVOC til oljelasten og vil ventelig være mest aktuelt for eldre skytteltankere. Det andre konseptet går ut på å kondensere avdampet nmVOC og bruke den som drivstoff for skytteltankeren. Dette vil nok være mest aktuelt på nye skip. Den kondenserte nmVOC’en er et relativt rent drivstoff, slik at utslippene av

Figur 11.14 Historiske utslipp og prognose for utslipp av nmVOC fra petroleumssektoren, 1990-98 (Kilde: OD, OED)

miljøskadelige gasser fra driften av skytteltankerne også vil bli sterkt redusert ved dette alternativet. Etter nær dialog mellom myndighetene og oljeindustrien, er grunnlaget lagt for implementering av nyutviklet teknologi som muliggjør betydelige reduksjoner i utslippene av nmVOC fra lasting av råolje offshore. Regjeringen vurderer nå hvilke tiltak som skal tas i bruk for en snarlig utløsing av disse tiltakene. Eventuelle andre utslippsreduserende tiltak, eksempelvis i forbindelse med lagring av råolje offshore, vuderes dessuten i forbindelse med godkjenning av nye utbygginger på kontinental-sokkelen.

Et gjenvinningsanlegg for nmVOC ble tatt i bruk på råoljeterminalen på Stura i 1996.

Anlegget har et reduksjonspotensial for nmVOC på om lag 90 prosent pr. lasting, og er det første i sitt slag på en råoljeterminal. For at anlegget skal kunne brukes, må

tankskipene som laster ha montert tilkoblingsutstyr. Den realiserte gjenvinningen første driftsår var på i underkant av 40 prosent. Denne var så lav fordi kun en begrenset del av tankskipene hadde montert det nødvendige utstyret. For å øke utbredelsen av tilkoblingsutstyr på tankerne blir det gitt betydelige reduksjoner i terminalens havneavgift for skip som har installert slikt utstyr.

Vedfyringen er hovedkilden til utslipp av nmVOC fra stasjonær forbrenning. Kunnska-pen om vedfyringens generelle betydning i utslippssammenheng er mangelfull. Økt kunnskap på området er derfor nødvendig for å utvikle effektive tiltak overfor vedfy-ring. NVE har på bakgrunn av dette inngått et samarbeid med SFT for å

bedre kunnskapen på området.