Nedbør og temperatur for perioden 2018-2020 er vist i figur 4.1 samt tabell 4.1 og 4.2. Sommeren 2018 var uvanlig tørr. Høsten 2019 og 2020 var det mye nedbør.
Figur 4.1. Gjennomsnittlig nedbør og døgnmiddeltemperatur ved målestasjonene E16 Skui og Bærum Hamangskogen i
4.2 Vannprøver
4.2.1 Isielva
Vannkvaliteten i Isielva har vært god gjennom hele forundersøkelsesperioden med lave
snittkonsentrasjoner av nitrogen og fosfor (tabell 4.3). pH har generelt vært høy og har i snitt ligget på rundt 7,8 (tabell 4.4.). Den høyeste verdien på 8,5 ble målt i vannprøven tatt i juli i 2018, en periode med høy temperatur og lite nedbør. Isielva er beskrevet som vanntype R107 i Vann-nett, men verdier av TOC og fargetall tilsier at den er mer humøs og dermed vanntype R108 som Rustanbekken.
Isielva er tidvis påvirket av vegsalt. Den høyeste konsentrasjonen av klorid på 154 mg/l ble målt april 2018, og trakk opp gjennomsnittet for dette året (tabell 4.5.). Konsentrasjonene var lave under snøsmelting i mai, men lå stabilt på over 30 mg/l i vannprøvene tatt gjennom sommeren.
Konsentrasjonene av klorid var betydelig lavere i 2020 enn tidligere år, noe som skyldes forsinket oppstart av prøvetaking dette året og at vi dermed ikke fikk med oss perioden med vegsalting.
Tabell 4.5. Gjennomsnittsverdier (mg/l) av kalsium (Ca), magnesium (Mg), kalium (K), natrium (Na), sulfat (SO4) og klorid
Gjennom forundersøkelsesperioden har konsentrasjonene av metaller også vært lave (tabell 4.6).
Konsentrasjonen av aluminium har variert mest mellom årene (6,3-160 µg/l). Den høyeste konsentrasjonen ble målt i november 2019.
År n NO3‐N NH4‐N Tot‐N Tot‐P
ISI 2018 8 408 4,3 530 4,9
2019 4 390 3,2 540 15,7
2020 4 228 3,2 417 6,5
Tabell 4.6. Gjennomsnittsverdier (µg/l) av aluminium (Al), arsen (As), bly (Pb), jern (Fe), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn) i Isielva i forundersøkelsesperioden 2018‐2020.
År n Al As Pb Fe Cd Cu Cr Hg Mn Ni Zn
ISI 2018 8 36,7 0,14 0,021 15,9 0,018 0,48 0,05 0,001 2,6 0,11 1,58 2019 4 81,0 0,15 0,021 32,5 0,007 0,39 0,11 0,001 1,55 0,17 1,17 2020 4 72,3 0,15 0,016 28,3 0,004 0,35 0,07 0,002 0,99 0,15 0,73
4.2.2 Rustanbekken
Den kjemiske tilstanden i Rustanbekken har også stort sett vært god. 2019 var et år med høyere konsentrasjoner av både fosfor og nitrogen enn de andre årene (tabell 4.7). Dette kan ha sammenheng både med nedbørsforhold og påvirkning fra anleggsarbeid i forbindelse med legging av vann og avløp langs E16 opp til Sollihøgda. pH i vannprøver har variert mellom 7,4 og 8,2 ved den nederste stasjonen (RUS1). Rustanbekken er i stor grad påvirket av vegsalt vinterstid og i smelteperioden. Den høyeste konsentrasjonen på 373 mg Cl/l ble målt i april 2018. Resultater er gitt i tabell 4.8 og 4.9.
Tabell 4.7. Gjennomsnittsverdier av nitrat (NO3‐N), ammonium (NH4‐N), total nitrogen (Tot‐N) og total fosfor (Tot‐P) i
RUS3 2018 1 275 11,4 513 12,9
2019 2 695 33,5 880 17,5
Tabell 4.9. Gjennomsnittsverdier (mg/l) av kalsium (Ca), magnesium (Mg), kalium (K), natrium (Na), sulfat (SO4) og klorid
Konsentrasjoner av metaller har vært lave innenfor god eller svært god tilstand (tabell 4.10).
Tabell 4.10. Gjennomsnittsverdier (µg/l) av aluminium (Al), arsen (As), bly (Pb), jern (Fe), kadmium (Cd), kobber, (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn) i Rustanbekken i forundersøkelsesperioden 2018‐2020.
År n Al As Pb Fe Cd Cu Cr Hg Mn Ni Zn
RUS1 2018 8 48,9 0,15 0,020 9,7 0,012 0,60 0,07 0,002 1,9 0,16 2,31 2019 6 67,3 0,15 0,025 19,0 0,009 0,54 0,08 0,001 2,02 0,17 1,28 2020 4 58,5 0,16 0,021 19,2 0,006 0,6 0,06 0,002 1,36 0,16 1,03
RUS2 2018 4 42,8 0,14 0,013 13,3 0,004 0,53 0,06 0,002 2,8 0,13 1,06 2019 6 74,3 0,16 0,027 23,1 0,005 0,52 0,08 0,001 3,01 0,17 0,83 2020 4 65,0 0,17 0,027 22,3 0,006 0,6 0,07 0,001 1,09 0,17 1,02
RUS3 2018 1 11,0 0,20 0,005 17,0 0,005 0,60 0,06 0,001 46,0 0,16 1,10 2019 2 88,5 0,20 0,063 59,0 0,007 0,61 0,12 0,001 18,00 0,20 1,90 2020 4 56,8 0,22 0,033 35,3 0,006 0,6 0,09 0,001 5,97 0,20 1,13
4.2.3 Bekker til Holsfjorden
Bekkene til Holsfjorden har hatt lave konsentrasjoner av fosfor og nitrogen (tabell 4.11). Unntaket var Vefsrudbekken som har hatt noe høyere konsentrasjoner av nitrogen i 2018 og 2019 tilsvarende moderat tilstand. Dette kan ha sammenheng med tilførsel av renset avløpsvann fra Sollihøgda RA.
Bekkene viste høy pH som følge av kalkrikt fjell i nedbørfeltet og var tidvis påvirket av vegsalt fra dagens E16 (tabell 4.12 og 4.13). Konsentrasjoner av metaller har også være lave innenfor god eller svært god tilstand (tabell 4.14).
Tabell 4.11. Gjennomsnittsverdier (µg/l) av nitrat (NO3‐N), ammonium (NH4‐N), total nitrogen (Tot‐N) og total fosfor
Tabell 4.14. Gjennomsnittsverdier (µg/l) av aluminium (Al), arsen (As), bly (Pb), jern (Fe), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn) i Nordlandsbekken, Vefsrudbekken og Damtjernbekken i forundersøkelsesperiosen 2018‐2020.
År n Al As Pb Fe Cd Cu Cr Hg Mn Ni Zn
NOR 2018 4 24,1 0,11 0,017 5,2 0,002 0,36 0,04 0,002 1,9 0,07 0,48 2019 4 46,8 0,14 0,076 13,3 0,002 0,48 0,08 0,002 0,64 0,10 0,33 2020 4 36,0 0,16 0,017 6,7 0,002 0,54 0,07 0,001 0,32 0,11 0,52
VEF 2018 4 29,8 0,12 0,005 3,6 0,003 0,32 0,04 0,001 0,3 0,12 0,41 2019 3 59,3 0,15 0,024 17,9 0,004 0,48 0,10 0,001 0,74 0,17 0,73 2020 4 31,3 0,14 0,011 6,4 0,004 0,40 0,05 0,002 0,17 0,14 0,47
DAM 2018 3 55,3 0,15 0,009 23,5 0,005 0,29 0,05 0,002 51,4 0,11 1,27 2019 4 91,8 0,17 0,041 34,5 0,005 0,41 0,08 0,001 7,20 0,16 1,50 2020 4 71,0 0,18 0,032 33,0 0,002 0,34 0,07 0,002 1,56 0,14 0,67
4.2.4 Holsfjorden
Tilstanden i Holsfjorden er god eller svært god med hensyn på næringsstoffer og metaller. Samlede resultater er vist i tabell 4.15 – 4.18.
Tabell 4.17. Gjennomsnittsverdier (mg/l) av kalsium (Ca), magnesium (Mg), kalium (K), natrium (Na), sulfat (SO4) og
HOL‐N 2018 6 29,7 0,12 0,082 9,0 0,005 0,76 0,07 0,001 0,4 0,48 2,43 2019 33,8 0,13 0,023 14,5 0,004 0,99 0,14 0,005 0,36 0,48 1,90 2020 33,7 0,13 0,018 10,1 0,004 0,57 0,08 0,001 0,34 0,73 2,14
HOL‐T 2018 3 30,3 0,11 0,321 8,1 0,004 1,23 0,09 0,001 0,3 0,66 4,57 2019 6 33,2 0,13 0,016 10,5 0,004 0,78 0,08 0,001 0,31 0,56 1,44 2020 6 32,7 0,13 0,021 10,4 0,009 0,55 0,07 0,001 0,44 0,57 1,78
4.3 Sensormålinger
4.3.1 Isielva
Minimums-, snitt- og maksverdier for automatiske målinger i Isielva er vist i tabell 4.19.
Ledningsevnen i Isielva har i snitt ligget på mellom 12 og 18 mS/m (figur 4.2). Høyeste ledningsevne ble målt i juli, august og oktober 2018 (30-32 mS/m). Høyeste pH ble også målt i perioden juli-september 2018, en periode med lite nedbør, høy temperatur og høy primærproduksjon i elva (figur 4.3).
For turbiditet var det mye måleproblemer i 2019 og 2020. Beregnede snittverdier vurderes å være feil, og har blitt fjernet fra tabell 4.19. Ved flom skaper luftbobler «falsk» turbiditet der det registreres en maksverdi på 1070 NTU. Tilsvarende har det vært problemer med groing på turbiditetssonden.
Resultatene for turbiditet er vist i figur 4.4, men de høye verdiene av turbiditet i Isielva vurderes å ha stort innslag av feilmålinger.
Tabell 4.19. Ledningsevne (mS/m), pH, turbiditet (NTU), vannhøyde (m) og temperatur (˚C) i Isielva i perioden 2018‐
2020. Verdiene er vist som minimum, gjennomsnitt og maksimum per kvartal og år.
År
Ledningsevne
(mS/m) pH Turbiditet (NTU) Vannhøyde (m) Temperatur (°C) Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks 2018 <5 18,5 32,2 6,4 8,2 8,8 0,0 3,6 0,00 0,17 1,47 0,1 10,3 26,5 Kv2 <5 23,5 24,9 7,2 8,3 8,5 0,8 1,4 5,8 0,01 0,08 0,22 12,2 15,4 26,5 Kv3 9,70 22,4 31,4 7,9 8,4 8,8 0,7 4,0 0,04 0,12 1,14 5,3 13,8 19,9 Kv4 <5 12,5 32,2 6,4 8,0 8,6 0,0 3,2 0,00 0,25 1,47 0,1 4,9 12,2 2019 0,10 12,8 20,9 7,2 7,8 8,1 3,0 0,16 0,44 1,54 ‐0,3 8,7 18,8 Kv2 7,90 11,5 15,5 7,3 7,6 7,9 5,1 0,31 0,49 0,91 8,7 11,4 14,9 Kv3 0,10 14,8 20,9 7,5 7,8 8,1 3,1 0,16 0,38 1,03 5,7 12,3 18,8 Kv4 5,90 10,4 20,7 7,2 7,8 8,0 3,0 0,29 0,50 1,54 ‐0,3 2,9 7,9 2020 0,0 12,3 21,5 6,4 7,9 8,4 1,4 14,8 0,10 0,42 1,48 0,1 8,3 18,1 Kv2 8,0 13,5 18,3 7,5 7,9 8,4 1,6 6,2 129 0,25 0,36 0,70 2,0 9,6 18,1 Kv3 0,0 14,5 21,5 7,6 8,0 8,2 1,4 14,5 0,10 0,38 1,01 7,2 10,9 15,2 Kv4 0,0 8,9 18,8 6,4 7,7 7,9 2,5 22,8 0,12 0,50 1,48 0,1 4,5 10,5
Figur 4.2. Ledningsevne og vannhøyde i Isielva.
Figur 4.3. pH og vanntemperatur i Isielva.
Figur 4.4. Turbiditet i Isielva 2018‐2020. For å vise mer detaljert variasjon i normal turbiditet er turbiditet < 50 NTU vist i grått. Gult viser alle målinger. For årene 2019 og 2020 er det stor usikkerhet rundt høye turbiditetsverdier, med påvirkning av «falsk» turbiditet i form av luftbobler under flom, samt måleproblemer som følge av tilgroing og tilslamming. Turbiditetsmålingene fra Isielva i 2019 og 2020 har dessverre begrenset verdi.
4.3.2 Rustanbekken
Minimums-, snitt- og maksverdier for automatiske målinger i nedre del av Rustanbekken (RUS1) er vist i tabell 4.20.
Turbiditet viste minimumsverdier for turbiditet på mellom 1,8 og 2,6 NTU, snitt på mellom 10 og 303 og maks mellom 297 og 1070. De høyeste maksverdiene inntraff under flom og er usikre pga. falsk turbiditet skapt av luftbobler.
Ledningsevne har i snitt ligget på 14-15 mS/m med høyeste målte ledningsevne i desember 2019.
Ledningsevnen har vært generelt høyest i vintermånedene og i perioder med snøsmelting og utvasking av vegsalt.
pH har variert mellom 7,3 og 8,6 med høyeste pH målt i september 2020. pH var generelt høyere i 2020 sammenlignet med 2019. Det samme gjelder vanntemperatur.
Figur 4.5 – 4.7 viser resultater for automatiske målinger på RUS1.
Tabell 4.20. Ledningsevne, pH, turbiditet, vannhøyde og temperatur i nedre del av Rustanbekken (RUS1) i perioden 18.09.19‐17.12.20. Verdiene er vist som minimum, gjennomsnitt og maksimum per kvartal og år.
Turbiditetssonden har 1070 NTU som maksimal måleverdi.
Ledningsevne (mS/m) pH Turbiditet (NTU) Vannhøyde (m) Temperatur (°C) Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks 2019 0,00 14,3 41,4 7,3 7,8 8,0 1,8 57,9 1070 0,00 0,28 0,95 0,0 3,6 9,8
Figur 4.6. pH og vannhøyde i nedre del av Rustanbekken (RUS1) i perioden 18.09.19‐17.12.20.
Figur 4.7. Turbiditet og vannhøyde i nedre del av Rustanbekken (RUS1) i perioden 18.09.19‐17.12.20.
Tabell 4.21 og figurene 4.8-4.10 viser oppsummering av de automatiske målingene i midtre del av Rustanbekken (RUS2) gjennom overvåkingsperioden 2017-2020.
Turbiditeten har vist minimumsverdier mellom 0 og 0,6 NTU, snitt mellom 1,2 og 7,5 og maks mellom 14 og 1374. De høyeste turbiditetsmålingene målt under flom er usikre.
Gjennomsnittlig ledningsevne har variert mellom 17 og 34 mS/m med høyeste ledningsevne målt i mars og april 2018. Dette året var det mye snø og den høye ledningsevnen viser utsmelting av vegsalt.
pH har variert mellom 7,4 og 9,7. Sommermånedene 2018 var det en periode med høy pH, noe som trolig skyldes høy primærproduksjon i elva. Dette var også perioden med den laveste målte vannhøyde gjennom overvåkingsperioden. Høyeste vannhøyde ble målt under flommen i november og desember 2020. Dette var også perioden med høyest gjennomsnittlig turbiditet.
Tabell 4.21. Ledningsevne, pH, turbiditet, vannhøyde og temperatur i midtre del av Rustanbekken (RUS2) i perioden 13.06.17‐31.12.20. Verdiene er vist som minimum, gjennomsnitt og maksimum per kvartal og år.
År Ledningsevne (mS/m) pH Turbiditet (NTU) Vannhøyde (m) Temperatur (°C) Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks Min Snitt Maks 2017 0,00 17,6 118,2 7,0 8,2 8,7 0 2,2 331 0,05 0,20 0,89 ‐2,3 7,4 13,3
* Lav vannstand (anleggsarbeid ved betongrenne) tørrla sonder for ledningsevne og pH, noe som ga feilmålinger med lav pH
Figur 4.8. Ledningsevne og vannhøyde i midtre del av Rustanbekken (RUS2) i perioden 13.06.17‐31.12.20.
Figur 4.9. pH og vanntemperatur i midtre del av Rustanbekken (RUS2) i perioden 13.06.17‐31.12.20. Målinger av lav pH i september 20, er feil som følge av at pH sonden ble stående tørrlagt, da vannstanden i målepunktet ble senket som følge av anleggsarbeid.
Figur 4.10. Turbiditet (ukemiddel) og vannhøyde i midtre del av Rustanbekken (RUS2) i perioden 13.06.17‐31.12.20.
4.3.3 Nordlandsbekken
Automatisk overvåking i Nordlandsbekken ble kun utført i 2017. Figur 4.11 og 4.12 viser automatiske målinger av turbiditet og vannhøyde ved stasjon NOR gjennom 2017. Målt turbiditet varierte fra 1 til maksimalt 47 NTU, og de høyeste verdiene inntraff naturlig nok ved høy vannføring. Høyeste vannhøyde målt gjennom 2017 var rundt 30 cm over vannhøyde ved lav vannføring. Perioden fra slutten av juni og fram til begynnelsen av august var nedbørfattig, og med lav vannføring i Nordlandsbekken. Utover høsten var det flere flommer skapt av nedbørshendelser.
Figur 36 viser vannhøyde, ledningsevne, pH og vanntemperatur i Nordlandsbekken gjennom 2017.
Ledningsevnen varierte mellom 10 og 38 mS/m, der de høyeste verdiene ble målt under
lavvannsføring i juli og august. En periode med nullverdier kan forklares med at vannstanden sank slik at ledningsevnesensoren stod tørt. Periodisk lave målinger av ledningsevne i juli og august har nok også sammenheng med at sensoren var delvis tørrlagt. Ledningsevnen avtok i flommer.
pH lå stabilt rundt 8 gjennom hele måleperioden, med unntak av perioder der sensoren mest sannsynlig var tørrlagt, der det var feilmålinger som viste lavere pH-verdier.
Vanntemperaturen varierte fra et minimum på 1,8 ˚C i slutten av november til et maksimum rundt 13
˚C i slutten av juli.
Figur 4.11. Turbiditet og vannhøyde i Nordlandsbekken i 2017.
Figur 4.12. Ledningsevne, pH og temperatur i Nordlandsbekken i 2017.
4.3.4 Holsfjorden
Tabell 4.22 viser oppsummering av de automatiske målingene i Holsfjorden i 2018 og 2019. Figurene 4.13-4.15 viser automatiske målinger av ledningsevne, pH, vanntemperatur og turbiditet ved ulike dyp i Holsfjorden 2018. Tilsvarende viser figurene 4.16-4.18 det samme for 2019.
2018 var preget av en lang periode med høy temperatur og lite nedbør. Som følge av mindre tilførsel av næringsstoffer fra nedbørfeltet var det også noe lavere produksjon i Holsfjorden dette året, som synes på lavere konsentrasjoner a klorofyll a. Gjennomsnittstemperaturen var høyere i juni-august i 2018, men september og oktober i 2019 var varmere. Mer detaljert omtale av de automatiske målingene per år følger i teksten under.
Min Snitt Max Min Snitt Max Min Snitt Max Min Snitt Max Min Snitt Max
2018 Juni 1 12,3 15,0 17,3 3,9 4,0 4,0 7,1 7,2 7,3 0,5 0,7 1,8 0,9 2,2 3,6
2018
I 2018 var det var to perioder med avbrudd i målingene som følge av at batteriet ladet seg ut, på grunn av stort strømtrekk fra GPS-posisjonering. Den første skjedde fra 09.07 til 19.07 og den andre fra 06.08 til 27.08 2018.
Figur 4.13 viser målingene av ledningsevne, vanntemperatur, turbiditet, klorofyll a og pH på 1 m dyp i Holsfjorden i måleperioden 27.06 til 11.10.18.
Målingene viste stabil ledningsevne rundt 4 mS/m gjennom hele måleperioden. Vanntemperaturen i overflatevannet viste en maksimal temperatur på 22 ˚C den 27. juli. Temperaturen sank gradvis utover høsten og var 10 ˚C den 11. oktober.
Målt turbiditet var lav, i all hovedsak under 1 NTU, og forhøyede verdier har mest sannsynlig sammenheng med tilfeldig passering av algemateriale eller andre feilkilder.
Målingene av klorofyll a og pH samvarierte, og viste tidvis store døgnvariasjoner. De største døgnvariasjonene i pH ble målt i den varmeste perioden i slutten av juli og begynnelsen av august, med maksimal pH på 8 tidlig på dagen (kl. 11 – 12) og rundt 7,2 på natta. I den samme perioden med det målt maksimale verdier av klorofyll a på 7,4 g/l og minimale på 1,5 g/l. De høyeste verdiene for klorofyll ble målt sent på kvelden, rundt kl. 21, mens de laveste ble målt midt på dagen. Dette må antas å ha sammenheng med at algene forflytter seg i dybden for å optimalisere lysforholdene, og at det er mer alger høyt oppe i vannmassene på 1 m dyp når lyset svinner på kvelden.
De aller høyeste verdiene for klorofyll a ble målt i perioden 6. til 8. september i september, tidlig på morgenen (kl. 7-9) og sent på ettermiddagen (kl.17 -18). Maksimal verdi var nærmere 18 g/l. Om natta var klorofyll a lavt, med verdier rundt 2-3 g/l. Økningen i klorofyllverdiene i september kan antas å ha sammenheng med en algeoppblomstring som følge av tilførsel av nye næringsstoffer i overflatevannet etter sommerens første nedbørs- og avrenningshendelser i midten av august.
Figur 4.13. Automatiske målinger av ledningsevne, vanntemperatur, turbiditet, klorofyll a og pH ved 1 m dyp i Holsfjorden ved stasjon HOL‐N i perioden juni til oktober 2018.
Figur 4.14 viser ledningsevne, vanntemperatur, turbiditet og pH på 9 m dyp på HOL-N. Som omtalt tidligere er det perioder uten målinger, som følge av utladet batteri.
Ledningsevnen ligger stabilt rundt 4 mS/m der meste av måleperioden, men med noen episodiske endringer i løpet av høsten, og spesielt i en periode fra 10.09 til 18.09.18, der det måles høyere ledningsevne, og maksimalt 7,1 mS/m.
Målt turbiditet er lav, og de fleste målingene er under 0,5 NTU. Men i perioden 10.09 til 18.09 ble det også målt økt turbiditet i en periode, med flere målinger over 3 NTU og en maksimal verdi på 14 NTU.
pH viste en variasjon mellom 6,6 og 7,5, der de høyeste verdiene ble målt i august og september, og de laveste i slutten av juni og begynnelsen av august.
Vanntemperaturen viste stor variasjon i slutten av juli og begynnelsen av august, og ble mer stabil mot slutten av august samt i september og begynnelsen av oktober. pH viste et tilsvarende mønster.
Målingen av ledningsevne og pH kan indikere at målingene var midt i sprangsjiktet i slutten av juli og begynnelsen av august, men at sprangsjiktet flyttet seg nedover i slutten av august, slik at det ble mer stabile forhold rundt målesonden på 9 m dyp.
Episoden med økt ledningsevne og økt turbiditet i perioden 10.09 til 18.09.18 faller sammen med en periode med mye nedbør og flomavrenning i vassdragene, som vist for både Isielva og Rustanbekken.
Økt turbiditet og ledningsevne på 9 m dyp i denne perioden kan ha sammenheng med flomavrenning fra Nordlandsbekken, med tilførsel av partikler og vegsalt fra dagens E16. En må anta at avrenning fra Nordlandsbekken har lavere vanntemperatur enn Holsfjorden, og at økt tetthet gjør at avrenningen vil trenge ned gjennom overflatevannsjiktet og ned mot sprangsjiktet. Alternativt kan dette skyldes flomtilførsler fra andre deler av Hols- og Tyrifjorden der vann med noe forhøyet turbiditet og ledningsevne «rir» på toppen av sprangsjiktet.
Figur 4.14. Automatiske målinger av ledningsevne, vanntemperatur, turbiditet, klorofyll a og pH ved 9 m dyp i Holsfjorden ved stasjon HOL‐N i perioden juni til oktober 2018.
Figur 4.15 viser ledningsevne, pH, vanntemperatur og turbiditet på 14 m dyp. Det var egentlig ønskelig å sette denne multiparametersensoren dypere, rundt 20 m, for å være sikker på å måle i dypvannet under sprangsjiktet. Dette var vanskelig som følge av dybdeforholdene på valgt lokalitet.
Multiparametersensoren ble likevel tidvis slept langs bunnen under perioder med sterk vind og stor bevegelse i miljøbøya. Sensoren ble ødelagt av disse påkjenningene i begynnelsen av august, og sluttet å måle. Belastningene på sensorene samt ustabilitet i pH-målingene har gitt usikre data på 14 m dyp. I grunnlaget for presentert figur har det blitt fjernet en del data som har blitt vurdert som usikre eller feil. Urørte grunnlagsdata ligger på NIBIOs database http://bioweb08.bioforsk.no/seba/projects/login.php. Den nettbaserte databasen er passordbeskyttet.
Ledningsevnen har ligget stabilt rundt 4 mS/m gjennom hele måleperioden. pH har variert mellom 5,8 og 6,6 for den måleperioden som vi har valgt å presentere, men målingene vurderes som usikre.
Vanntemperaturen har vist overraskende stor variasjon over korte tidsintervaller, og indikerer at målingene på 14 m dyp ikke representerer en stabil dypvannssituasjon. Det kan synes som
strømninger og vindpåvirkning skaper en ustabil situasjon der overflatevann og dypvann med ulik temperatur stadig blandes og gir store endringer i vanntemperaturen på 14 m.
I en videreføring av disse målingene i Holsfjorden bør måledyp for dypvann ligge dypere enn 20 m for å kunne fange variasjonene i «råvannssonen» aktuell for vannforsyning.
Figur 4.15. Automatiske målinger av ledningsevne, vanntemperatur, turbiditet, klorofyll a og pH ved 14 m dyp i Holsfjorden ved stasjon HOL‐N i perioden juni til oktober 2018.
2019
Tabell 4.22 oppsummerer de automatiske målingene ved 1,5, 10 og 20 m i Holsfjorden ved stasjsonen HOL-N i 2019.
Vanntemperaturen på 1,5 m dyp i Holsfjorden viste en variasjon fra 6,8 til 19,2˚C (figur 4.16) Temperaturen i overflatevannet var tydelig påvirket av vindindusert omrøring, med opprøring av kaldere dypvann i perioder med mye vind. I juni og juli ble det registrert slike effekter 13.06, 20.06, 22.06 og 02.07. De mest markante omrøringsepisodene skjedde 18.08 og 15.09, med raske
temperaturfall på opptil 7 ˚C.
Episoder med vind blir indikert av sensor for vanndyp, da bølger gir dybdevariasjoner. Perioder med tydelig variasjon i vanndyp indikerer vind og bølger. Sensoren ble i utgangspunktet satt ut på 1,4 m dyp, men dette endret seg senere til 2,2 m da kabelen skled i innfestingen.
pH i overflatevannet varierte fra 7,0 til 7,7. De laveste verdiene ble målt i perioder med opprøring av kaldt bunnvann og de høyeste i perioder med lite vind, varmt og stabilt overflatevann og med gode forhold for algeproduksjon.
Ledningsevnen var i hovedsak rundt 4 mS/m, og viste små variasjoner gjennom måleperioden.
Turbiditeten var i hovedsak rundt 0,5 NTU, men med enkelte høyere verdier og maksimalt 4 NTU.
Disse forhøyede verdiene sammenfalt ofte med perioder med rolige vindforhold og økt algemengde i overflatevannet.
Figur 4.16. Automatiske målinger av ledningsevne, vanntemperatur, turbiditet, klorofyll a og pH ved 1,5 m dyp i Holsfjorden ved stasjon HOL‐N i perioden juni til oktober 2019.
Målingene på 10 m dyp ligger nær sprangsjiktet som dokumentert av profilmålinger. Sprangsjiktet er karakterisert av rask endring av vanntemperatur over et kort dybdeintervall, noe som forklarer variasjonene i vanntemperatur (figur 4.17).
Målt turbiditet var i hovedsak mellom 0,5 og 1 NTU, men med enkelte høyere verdier. Forhøyede verdier kan skyldes alger eller partikler anriket i sprangsjiktet.
Ledningsevnen viste rundt 4 mS/m gjennom hele måleperioden.
pH varierte fra 6,8 til 7,6. De laveste verdiene ble registrert i perioder med lav vanntemperatur og de høyeste i perioder med høy temperatur og gode forhold for algevekst.
Sensor for vanndyp indikerte perioder med vind og bølger, og viste at målingene har foregått mellom 10 og 11 m dyp.
Figur 4.17. Automatiske målinger av ledningsevne, vanntemperatur, turbiditet, klorofyll a og pH ved 10 m dyp i Holsfjorden ved stasjon HOL‐N i perioden juni til oktober 2019.
For periodene fra 07.06 - 10.07 og 08.08 – 16.08 ble målingene utført på 20 m dyp (figur 4.18). For perioden 17.08 til 18.09 ble målingene utført på 13 og 17 m dyp som følge av at kabelen hektet seg opp.
Temperaturmålingene på 20 m dyp viste en variasjon fra 4,4 til 13,8 ˚C, og det var tydelig at
vindindusert innblanding påvirket temperaturforholdene også på dette dypet. Ved målingene på 13 og 17 m i perioden 17.08 til 18.09, så ble det registrert større temperaturvariasjoner enn ved 20 m dyp.
pH ble kun målt i perioden 07.06 – 01.07, og varierte mellom 6,7 og 7,1.
Ledningsevnen var rundt 4,2 mS/m gjennom hele måleperioden, med noen mindre variasjoner.
Turbiditeten varierte normalt mellom 0,2 og 1 NTU, men med noen forhøyede verdier og maksimalt 2,8 NTU.
Figur 4.18. Automatiske målinger av ledningsevne, vanntemperatur, turbiditet, klorofyll a og pH ved 20 m dyp i Holsfjorden ved stasjon HOL‐N i perioden juni til oktober 2019.
3 4 5 6 7 8
0 5 10 15 20 25
15.05.19 04.06.19 24.06.19 14.07.19 03.08.19 23.08.19 12.09.19 02.10.19
Ledningsevne (mS/m) og pH
Vanntemperatur (°C) og turbiditet (NTU)
Holsfjorden 20 m dyp
Vanntemperatur Turbiditet Ledningsevne pH