Rapportens hovedfokus har vært å kartlegge barrierer og betingelser for deltakelse, både i frivillige organisasjoner og i politiske aktiviteter – og å se dette i sammenheng. Vi har oppsummert seks hovedfunn. Før vi presenterer disse, vil vi kort oppsummere studiens nøkkeltall når det kommer til faktisk deltakelse.
Deltakelse i frivillige organisasjoner. 65 prosent av ungdom på ungdomsskole og videregående skole i Oslo er med i én eller flere organisasjoner. Idretten er den organisasjonen flest unge er med i (41 prosent), med en klar overvekt av gutter. 22 prosent av unge er med i hobby og fritidsorganisasjoner, en organisasjonskategori med små kjønnsforskjeller (23 prosent, 20 prosent jenter). 22 prosent oppgir å være med i religiøse organisasjoner. Også her er kjønnsforskjellene små (23 prosent gutter, 21 prosent jenter). 16 prosent er med i samfunnsretta organisasjoner. Her er det en overvekt av jenter (17 prosent, 13 prosent gutter). Svært få (2 prosent) oppgir å være med i innvandrerorganisasjoner. Det er flere gutter enn jenter
Oppsummering og diskusjon 87
(4 prosent mot 2 prosent), og det er naturlig nok en overvekt av minoritetsungdom – og da i særlig grad gutter.
Deltakelse i politiske aktiviteter. 47 prosent av ungdom på videregående skole i Oslo har deltatt i politiske aktiviteter. Mens 52 prosent av jentene har deltatt i en eller flere politiske aktiviteter er andelen gutter som har deltatt 41 prosent. Blant de som har deltatt i slike aktiviteter har 31 prosent har deltatt i én aktivitet, 12 prosent i to aktiviteter og 4 prosent i tre eller flere aktiviteter.
Enkeltsaksorienterte aktiviteter (deltagelse i underskriftskampanjer, politiske markeringer og boikott av produkter eller firmaer) er den aktivitetskategorien flest unge har deltatt i (41 prosent). Det er noen flere jenter (47 prosent) enn gutter (34 prosent) som har deltatt i slike aktiviteter. 19 prosent har deltatt i tradisjonelle aktiviteter (deltagelse i politiske partier, andre politiske organisasjoner og ungdomsråd). Her er kjønnsforskjellene noe mindre: 19 prosent jenter og 17 prosent gutter. Sivil ulydighet (skrive politiske meningsytringer på vegger og delta i ulovlige demonstrasjoner) har 6 prosent av ungdom deltatt i. Det er en overvekt av gutter som har deltatt i slike typer aktiviteter.
Endringer i organisasjonsdeltakelse og politiske aktiviteter: Like mange unge i 2015 som i 2006 oppgir at de er med i en frivillig organisasjon (54 prosent). Det er også noen flere unge i samme tidsperiode som oppgir å være svært eller ganske interessert i politikk og samfunnsspørsmål (fra 35 prosent til 41 prosent). Deltakelsen blant førstegangsvelgere både ved lokal- og stortingsvalg har siden 2011 og de påfølgende valgene økt med rundt 11 prosentpoeng sammenlignet med lokalvalget i 2007 og stortingsvalget 2013.
Det har ikke vært en økning i valgdeltakelsen i befolkningen forøvrig.
1. En mer samfunnsengasjert ungdomsgenerasjon?
Med de begrensede data vi har hatt til rådighet for å studere endring, er det grunn til at hevde at dagens ungdomsgenerasjon er like aktiv – om ikke mer aktiv – enn ungdomsgenerasjoner for 10-20 år tilbake. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere har økt markant ved de siste valgene, og deltakelse i frivillige organisasjoner synes å ha holdt seg på et stabilt, høyt nivå det siste tiåret. Flere studier viser at interessen for politikk og samfunnsspørsmål har økt blant unge. Det er også en tendens til at det er hos jentene samfunnsengasjement øker mest. De stemmer i større grad enn gutter ved valg, og de deltar i større grad i frivillige organisasjoner enn ti år tilbake.
2. Sosial ulikhet i organisasjonsdeltakelse er størst i idretten
Sammenlignet med andre frivillige organisasjoner skiller idretten seg ut med en klar sosial lagdeling. Minoritetsjenter og ungdom med svake sosioøkonomiske ressurser deltar i klart mindre grad i idretten enn
majoritetsungdom og ungdom som kommer fra ressurssterke hjem. Selv om vi finner lignende tendenser i andre organisasjoner, er disse langt svakere.
Minoritetsungdom er for eksempel i like stor grad med i samfunnsretta organisasjoner som majoritetsungdom, men også i denne organisasjonskategorien ser vi tendens til at det er unge fra sosioøkonomisk ressurssterke familier og med en samfunnsretta familiekultur som i størst grad deltar31.
3. Små forskjeller i politisk deltakelse mellom minoritets- og majoritetsunge Minoritetsungdom deltar i like stor grad i politiske aktiviteter som majoritetsungdom, men det er en tydelig kjønnsskjevhet ved at jenter deltar mer enn gutter. Majoritetsgutter deltar mindre både i tradisjonelle- og enkeltsakorientere aktiviteter, mens minoritetsgutter deltar i mindre grad i enkeltsaksorienterte aktiviteter – men mer enn majoritetsgutter i tradisjonelle aktiviteter. Sivil ulydighet er det flest gutter som deltar i. For deltakelse i politiske aktiviteter generelt, er det ingen signifikante forskjeller mellom majoritets- og minoritetsjenter.
4. Sosioøkonomiske ressurser – liten betydning for politisk deltakelse
Sosioøkonomiske ressurser i familien har liten betydning for unges deltakelse i politiske aktiviteter – og langt mindre enn for organisasjonsdeltakelse.
Skjevheter i politisk deltakelse kan først og fremst knyttes til primærsosialisering, om de er del av en samfunnsretta familiekultur. Denne betydningen er særlig stor når det gjelder deltakelse på tradisjonelle arenaer.
5. Idrett i vest - små bydelsforskjeller i andre aktiviteter
Idrettens posisjon står sterkest i bydeler som Nordstrand og Ytre vest (Ullern, Nordre Aker og Vestre Aker), men slike bydelsforskjeller er små når det gjelder deltakelse i andre frivillige organisasjoner. Det er også små bydelsforskjeller når det gjelder deltakelse i politiske aktiviteter, men for tradisjonelle aktiviteter ser vi en høyere deltakelse blant unge bosatt i Groruddalen og Oslo indre øst.
31. En samfunnsretta familiekultur handler om primærsosialisering, og er i rapporten målt gjennom to variabler: Om respondentene har foreldre som er eller har vært med i en organisasjon, og om respondentene diskuterer politikk og samfunnsspørsmål med en eller begge foreldrene sine. Se kapittel 2 for nærmere utdyping.
Oppsummering og diskusjon 89
6. Sammenheng mellom organisasjonsdeltakelse og politisk aktivitet – særlig for minoritetsunge
Det er en sammenheng mellom frivillig organisering og politisk deltakelse, men særlig for tradisjonelle aktiviteter (partier, politiske organisasjoner, ungdomsråd). Som ventet er koblingen til politiske aktiviteter sterkest for samfunnsretta organisasjoner (humanitære- og miljøorganisasjoner), som betyr at unge som deltar i slike organisasjoner også gjerne er engasjert i politiske aktiviteter. Tallene indikerer at sammenhengen mellom deltakelse i mer «upolitiske» organisasjoner (som idrett, hobby og fritid) og politiske aktiviteter i flere tilfeller er sterkere for minoritets- enn for majoritetsungdom.