Nærhet  og  kunnskapsflyt

Et av de første spørsmålene vi stilte de ulike informantene, var hvilke fordeler de hadde av å være lokalisert i petroleumsklyngen. Vi fikk mange forskjellige svar, men svar som gikk

feltene. Porter (1998) hevder at det er relasjonene i klyngen som skaper komparative fortrinn, men så og si ingen av informantene nevnte dette. Muligheten for å få med seg trender og prosjekter ble derimot nevnt av opp til flere og en av informantene sa det på denne måten: “Du hører når ting skjer, du er med. Og de som skal ha noe utført, de vet at de kan komme ned hit, så får de det meste.” Et av selskapene vi snakket med hadde flyttet lokalisering til Vestbase for å ta del i buzz-faktoren i klyngen og fordi de ønsket å bli større innen olje og gass. Tidligere var de lokalisert på andre siden av byen, men strategien viste seg å være nyttig, da de fikk et prosjekt fra et av selskapene de nå deler bygg og kantine med på Vestbase.

De uformelle koblingene handler i stor grad om samarbeid som ikke er kontraktsfestet.

Effekten av et slikt samarbeid vil være rask kommunikasjon, informasjonsflyt og kontinuerlig utveksling av idéer og innovasjon. Kristiansund er en by med rundt 24.000 innbyggere og mange av informantene nevnte fordelene ved å være del av et lite miljø i en liten by. Det at mange kjenner hverandre, både på og utenfor jobb, gjør at det blir enklere å kontakte hverandre. Når de som arbeider i klyngen møtes utenom arbeidstid, er de som folk flest og snakker blant annet om jobb. Miljøet blir beskrevet som godt, der de fleste ønsker å være med på arrangementer og mer eller mindre formelle samlinger. Flere informanter forklarte at de pleide å ringe hverandre dersom det var noe man lurte på eller trengte hjelp til, det kunne være både konkurrenter, kunder og leverandører. En av informantene sa det på denne måten:

Det er et lite miljø. Det er ikke mange her jeg ikke kjenner. Så hvis jeg lurer på hvordan det står til bortpå selskap x eller selskap y, så ringer jeg, stikker innom eller så treffer du de på fotballtrening med ungene. Det er en liten by, så det er mye nettverksbygging på forskjellige arenaer.

Ved spørsmål om kunnskapsflyt ga informantene uttrykk for at de deler kunnskap. Ikke hva som helst, men til en viss grad blir informasjon og kunnskap utvekslet mellom de forskjellige selskapene. Ved å møtes når man henter i barnehagen, på flyplassen eller på fotballkamp skapes det uformelle koblinger hvor relasjoner og samhold styrkes. En av informantene hadde et konkret eksempel hvor kunnskap ble utvekslet på en uformell arena:

Du er og henter i barnehage, og i barnehagen så er det en far som jeg møter, som arbeider for en av våre leverandører. På avdelingen til sønnen min er det også en ansatt i et konkurrerende leverandørselskap. Så jeg har snakket med begge de to om jobbmessige ting, sånn som tekniske ting som ikke er konfidensiell informasjon.

Selskapet som informanten arbeidet i hadde akkurat byttet til et annet leverandørselskap og opplevde en del tekniske problemer.

Da var det greit å kunne sparre med begge, hvor vi fikk informasjon som vi kan dra med oss inn i arbeidet igjen. Sånn at det er små ting som teller. For hvis ikke må det gjennom mer formelle forum og da kommer ikke alle de viktige små-detaljene fram, som i den daglige kommunikasjonen. Face to face.

Reve og Jakobsen (2001) hevder at kunnskap kan utveksles i flere sammenhenger og ikke bare som et biprodukt av markedsrelasjoner, men også i mer sosiale, personlige

sammenhenger kan kunnskap og erfaringer utveksles mellom partnere. Eksempelet ovenfor viser en personlig sammenheng der kunnskap fra feltet enklere kan komme inn i konsernet uten å måtte gå gjennom andre disipliner. Barnehagen blir da en uformell arena for kunnskapsutveksling mellom teknikeren, sjefspiloten og vår informant. Et annet eksempel er uformell kunnskapsutveksling på flyplasser, der man ofte treffer på ansatte i andre selskap i klyngen. Der føles det naturlig å snakke om jobbrelaterte tema, noe som vil gi kunnskapsoverføring mellom partene på tvers av selskap. Sosial interaksjon mellom ansatte gjør det lettere å overføre taus informasjon, som igjen vil gi muligheten for viktige konkurransefortrinn. Dette kan underbygges med et sitat:

Treffer jeg våre underleverandører eller kunder ute, så stopper jeg og prater med dem. Og da snakker vi alltid fag.(...)Du treffer på mange når du er ute og reiser.

Når du venter på fly, så er det alltid noen du treffer. For vår del er det mest i Bergen, Flesland. Der har jeg truffet mye folk, og da prater vi fag.

Det kan være vanskelig å fange opp den uformelle flyten av kunnskap, spesielt om det gjelder andre nivåer i selskapet enn informantenes. På spørsmål om uformell flyt av kunnskap sporet informantene raskt over til mer formelle arena, som månedlige

likevel mulig at det skjer mer uformell kunnskapsflyt enn det vi klarte å avdekke under vår datainnsamling. I følge Bathelt, Malmberg og Maskell (2004) skapes local buzz av fysisk nærvær, samlokalisering av mennesker og bedrifter innenfor samme bransje og sted eller region. Bare det å være samlokalisert vil mer eller mindre automatisk bidra til spredning av informasjon og kunnskap, og er en viktig faktor i Reve og Jakobsens

oppgraderingsmekanismer (2001). En av informantene bekreftet dette:

Fysisk nærhet gjør at en har et nettverk for utveksling av informasjon som kanskje ikke ville flytt like godt hvis en ikke hadde vært på samme sted.

Selskapene i klyngen er plassert med geografisk nærhet til hverandre, der muligheten for interaksjon mellom ansatte på tvers av selskap er stor. I tillegg til korte avstander på land, vil det være kortere avstander offshore. Porter (1998) hevder at samarbeid benyttes for å realisere felles gevinst og at gjensidig kunnskapsutveksling driver fram en

selvforsterkende vekst i klyngen. En av informantene bekreftet at både samarbeidet og samholdet er sterkt blant de som er ute på plattform:

Det er veldig tette bånd mellom de som jobber ute på plattform, uavhengig av hvilket firma du jobber for. Det er et sterkt samhold som gruppe, enhet.

Informantene ga også uttrykk for at det er et godt miljø ute på rigg og at de lærer mye av hverandre. Arbeidstakere med ulik kompetanse fra forskjellige og konkurrerende selskap samles, og det dannes team for å løse eventuelle problem som oppstår underveis. Den komplementære kunnskapen de ansatte har vil være viktig for bedre forståelse og danning av ny kunnskap og idéer (Reve og Jakobsen 2001). Kunnskapsoverføring på tvers av selskap på plattform ble kommentert av en av informantene slik:

Vi jobber sammen med både operatørselskapene og deres underleverandører, og så går vi inn i team.(...) Vet min mann noe som kan gjøre han bedre i sitt fag, ja så er det helt sikkert utveksling over det.

Vi mener at Forventning 1 her kan støttes på bakgrunn av overnevnte funn, der det er tegn til uformelle koblinger. De ansatte bygger tette relasjoner basert på langsiktighet og den fysiske nærheten gjør at informasjon forflytter seg raskere på tvers av selskap i klyngen,

både på land og offshore. Forventning 2 kan sies å svekkes, som følge av relasjonelle trekk blant selskapene i klyngen.