Mottakelighet

Det å være mottakelig er selve dialogens kjerne, som bygger på antakelsen om at virksomheter må tilpasse holdninger og atferd ut fra tilbakemeldinger fra omgivelsene. Å være i dialog er mer krevende enn å kommunisere siden dialog krever at virksomheten også tar noe inn fra interessentene. Det er ikke alltid at virksomheters oppfattelse av seg selv harmonerer med omgivelsenes oppfatning. Virksomheter er avhengig av sine omgivelser for å selge sine produkt og bør tilpasse sine egne interesser mot omgivelsenes interesser. Det er heller ikke tilstrekkelig at mottakeligheten utelukkende gjelder ledelsen i virksomheten, men må speiles hos alle ansatte. Mottakelighet og åpenhet for dialog må gjennomsyre virksomheten og speiles hos alle ansatte. Dette er et ansvar som påligger alle i en organisasjon (Brønn og Ihlen 2009: 180)

Som vi tidligere har kommet inn på, har ingen av informantene våre foretatt en kartlegging av hvordan interessentene ser på produktene og virksomhetene deres. Å tilpasse virksomhetens holdninger og atferd ut fra tilbakemeldinger er vanskelig når virksomhetene mangler disse tilbakemeldingene. Vi velger derfor å se på hva virksomhetene gjør i forhold til kundene og

vil se på hvorvidt virksomhetene har vektlagt å involvere sme ansatte slik at hele virksomheten er mottakelig for dialog med omgivelsene.

Mottakelighet for kunden

Alle våre informanter har en tydelig kundeorientering. Dette ser vi også ut fra hvor fokuset deres er rettet.

Informant 1 viser til at hun prioriterer å bruke tid på kundene sine. «Jeg jobber stort sett med kundekontakt hele tiden. Det er det som er mitt fokus».

Informant 2 og 3 har en fleksibel produksjon som gjør at de kan produsere skreddersøm. «Vi har vært hos kundene og spurt hva de ønsket, og så har vi produsert nøyaktig slik som de vil ha det. Vi tilpasser det mer etter hva mottaker ønsker/har behov for».

Alle informantene kommuniserer gjennom ulike medier. Avstanden til kundene gjør det naturlig å benytte ulike typer kommunikasjonsmedium som telefon, e-post, bedriftsbesøk o.l.

Bruk av andre medier, som hjemmeside og Facebook, vil kunne åpne for mer dialog. Det vil kunne åpne for større påvirkning på hvordan kundene oppfatter virksomheten og heve kommunikasjonen fra tertiær til primærnivå (som nevnt i teorikapittelet). Dette krever at virksomheten har kompetanse og tilstrekkelig tid til å respondere på innspill som kan komme fra interessentene. Dersom dette ikke følges opp, kan det skade virksomheten. Da reduseres åpenheten virksomheten signaliserer til tomme ord uten innhold, og enda verre - dette indikerer at virksomheten gir inntrykk av å være noe den ikke er. For nisjeprodusenter kan det være en utfordring å bruke tid på dialog. Vi mener likevel at virksomhetene bør vurdere å bruke dette aktivt. Det er ikke nødvendigvis slik at virksomheter trenger å være tilgjengelig kontinuerlig, men prioritere å bruke litt tid med jevne mellomrom.

Mottakelighet i virksomheten

Informantene våre sier alle at de har et godt arbeidsmiljø i sine virksomheter. De har alle personalmøter der de benytter muligheten til å fortelle om produksjonen, salg og liknende.

Informant 1 mener det er et godt arbeidsmiljø i virksomheten. Hun bruker tid på formelle personalmøter, medarbeidersamtaler i tillegg til uformelle en-til-en samtaler med sine ansatte.

«Folk trives og det gir de uttrykk for. Vi snakker mye på personalmøter og medarbeidersamtaler. I tillegg kommer de ansatte direkte til meg når det er noe de lurer på.

Jeg har alltid tid til dem».

Informant 2 vektlegger å jobbe for å få et godt arbeidsmiljø gjennom faste ansettelser, arbeide med trivselskapende aktiviteter som arrangementer og virksomheten har bonussystem. I tillegg har virksomheten møter med alle ansatte l gang per uke. Her informeres det om status.

Informant 3 mener også at arbeidsmiljøet er bra og peker på at indikasjonene på dette er at virksomheten ikke har sykefravær. Virksomheten har ukentlige uformelle personalmøter.

Ledere og ansatte skaper uformelle inntrykk gjennom sitt daglige virke. I følge Brønn og Ihlen (2009: 184) skjer dette gjennom den kontakten de har med personer innenfor og utenfor orgamsasJonen. Fokuset virksomhetene har ved å involvere de ansatte i selve bedriften er således svært viktig - langt ut over det å skape trivsel og motivasjon hos de ansatte.

Virksomhetene speiles gjennom virksomhetens ansatte. Dermed blir ansattes kommunikasjonsevner svært viktig.

Det at en stor del av arbeidsstokken i de virksomhetene vi har intervjuet er arbeidsinnvandrere, skaper en litt spesiell situasjon for virksomhetene. Norskkunnskapene hos de ansatte varierer og gjør at det på kort sikt vil være vanskelig å utnytte de ansattes kommunikasjonsevner. Her tenker vi det er viktig med mye og god kommunikasjon for å skape forståelse og utvikle stolthet over produktet hos de ansatte. På sikt når de ansatte har gjennomgått tilstrekkelig norskopplæring vil de kommunisere også eksternt.

Et annet aspekt er at de ansatte ikke nødvendigvis kjenner til produktet som blir produsert, verken kulturelt eller smaksmessig. For eksempel kan det å spise lutefisk være en utfordring for mange nordmenn, det er derfor fullt forståelig at arbeidsinnvandrere ikke setter pris på produktet. Her tenker vi det er viktig å involvere de ansatte mest mulig slik at kjennskapen og stoltheten av hva de produserer blir optimal. Informant 3 gir informasjon bevisst for å fremme motivasjonen, kunnskapen og interessen hos sine ansatte og for å utvikle eierskapen til produktet. "Hvis du vet mer om hva som siger med fisken etter at den forlater bedriften, blir det mer motiverende. For eksempel at denne lutefisken skal til den offisielle lutefiskåpningen i Oslo 16. oktober med Igendiser til stede og så videre. Kanskje det blir vist på tv".

Dette tenker vi er et svært viktig element.