Tallene for mobbing i Rogaland er vist under. Figuren viser prosentvis hvor mange som blir mobbet flere ganger i uka ved de forskjellige klassetrinnene i skolen. Tallene vil naturligvis være høyere dersom en ser på alle som blir mobbet i ulik hyppighet.
Figur 4: Statistikk mobbing (Elev og lærlingombudet, 2015).
Denne viser trinnvis hvor mange som blir mobbet. Vi ser her at kurven stiger når en nærmer seg ungdomsskole, men synker en del igjen når en begynner på videregående skole. Videre skriver de at:
«Brorparten av de ressursene som er satt inn i arbeidet mot mobbing er derfor med rette, satt inn på grunnskolenivå. Det kan imidlertid virke som om lavere mobbetall på videregående nivå, kan ha bidratt til at arbeidet her har lettere for å havne i skyggen»
(Elev- og lærlingombud, 2015).
Tabell 6: Type krenkelse (Elev og lærlingombudet, 2015).
Denne er tatt med for å vise hvem som mobber hvem og på hvilke områder det kan være hensiktsmessig å legge inn ressurser i forebyggingsarbeidet. Gjennom intervjuene med rektor skole X og avdelingsleder skole Y var inntrykket at det var to typer krenkelser som skilte seg ut. Den ene var ekskludering ved at flere elever satt alene uten at hverken elever eller lærere tok kontakt. Den andre formen for krenkelse var latterliggjøring. Det kunne være både elever og lærere som gjorde narr av elever dersom de kom for sent eller hadde gjort det dårlig på prøver.
Skole X
Ved skole X forteller en lærer: Vet at det er litt mobbing, men mitt inntrykk er at det ikke er mye. Det er mobbing over alt og det er sikkert en del vi som lærere ikke får tak på heller. Jeg vet at det har vært noen få konkrete saker (Lærer skole X). Hun forteller videre at de få sakene som har vært tatt opp har blitt håndtert på en god måte. Når hun sier på en god måte forstås det som at hun mener at skolene tok tak i ting og faktisk gjorde noe med det. Det virker usikkert hvor mye innsyn denne læreren har hatt i de spesifikke sakene og hvordan de er blitt behandlet i og med at hun ikke er helt sikker på hvor mye mobbing som faktisk er på skolen. Om hennes inntrykk av håndteringen av sakene er primære eller sekundære hvor hun kan ha fått høre fra andre hvordan sakene er håndtert er usikkert.
På spørsmål om hvilke former for mobbing de opplever på skolen er svaret tydelig fra alle informantene ved den aktuelle skolen (skole X). De er ikke redd for fysisk eller verbal mobbing, men heller at elever blir sittende alene og ikke inkludert i samholdet.
«Det er mer utfrysning og manglende tilhørighet. En kan anta at elever som kommer inn hos oss tar med seg kvaliteter som gjør at det er viktig for oss å forebygge gjennom å tenke på læringsmiljøet. Da tenker jeg på at vi vet at det er elever som er høyt presterende som ikke nødvendigvis trives veldig godt i skolefellesskap. Med det inntaket som er på denne skolen tenker jeg at vi kanskje har en overrepresentasjon av elever i denne gruppen» (Rektor skole X).
Elevene forteller at det er mange som sitter alene og at hverken elever eller lærere gjør spesielt mye for å inkludere dem. De forteller videre at ved deres skole er de fleste elevene mest opptatt av å oppnå gode resultater og holder seg for det meste med sine egne. Når de sier at de for det meste holder seg med sine egne får en et inntrykk av at de ikke snakker så mye med andre elever og slipper ikke andre inn i sine grupperinger. Det vil si at andre elever blir ekskludert fra de grupperingene som blir laget. Det virker på denne måten som en lite inkluderende kultur.
Informantene kommer også innpå temaet hvor enkelte lærere gjør narr av elever. De refererer spesielt til en lærer som gjentatte ganger har gjort narr av en elev, men dette er ikke noe som er rapportert da de andre elevene synes hendelsene er morsomme eller ikke tørr rapportere dem. Rektor ved samme skole (X) refererer til elevundersøkelsen som avholdes hvert år og sier at ved deres skole er heldigvis tallene veldig lave, men de har enkelte tilfeller. Likevel fortsetter han med å si «Samtidig ser vi at det er kvaliteter i læringsmiljøet som gjør at vi kan anta at det har sammenheng med mobbing» (Rektor skole X). Svaret kan tolkes på to måter:
det ene er at rektoren mener at noen av lærerne ikke er flinke nok i forhold til å skape et godt miljø i klasserommene, det andre er at selve miljøet på skolen både blant lærere og elever ikke er preget av sosialisering og inkludering. Den siste tolkningen blir her lagt til grunn da
Rektoren tidligere i intervjuet snakket om at kulturen preges av fokus på prestasjoner og mindre fokus på sosialisering. Det kan igjen føre til mindre inkludering.
Skole Y
Miljøkoordinator ved skole Y kan fortelle at det også ved deres skole er lite mobbing, men det er mer enn de skulle ønske. At det er mer enn de skulle ønske, forstås i denne sammenheng som at hun mener det alltid vil være litt mobbing som skolene ikke får kunnskap om, men i forhold til elevundersøkelsen så er tallene lave. Ved denne skolen ser de også andre former for mobbing som krenking i form av verbal mobbing, latterliggjørelse fra enkelte lærere og ekskludering. Avdelingsleder forklarer også at de er glade for lave mobbetall.
«Ja, det er mobbing. Jeg skulle likt å se den skolen som ikke har mobbing. Jeg bruker elevundersøkelsen som referanse og prosenvis er det veldig lavt og vi skårer grønt i forhold til det. Men av de 800-900 elevene vi har her på skolen så ser vi kanskje i underkant av 10 som sier at de opplever mobbing. Både fra lærer og andre elever.
Hvis det er 10 som opplever det så er det viktig og vi tar dem seriøst» (Avdelingsleder skole Y).
I underkant av 10 elever ut ifra de 800-900 elevene som går på skolen blir mobbet, dette er lave tall, men avdelingslederen fortsetter med å si at det er viktig at de får tak i akkurat de 10 elevene som faktisk blir mobbet slik at de kan hjelpe dem. Elevundersøkelsen er anonym og det kan derfor være vanskelig å finne ut hvem som blir mobbet og på hvilke måter dette skjer dersom ingen sier ifra til skolen. Lærerne og ledelse pleier å diskutere resultatene fra
undersøkelsen for å se om det er kjennemerker de kan se etter for å prøve å finne ut hvem det kan være (Avdelingsleder skole Y). Elevene ved skolen sier også at de ikke føler det er spesielt mye mobbing.
«Det kan være enkelte føler de opplever mobbing, mens det ikke er ment som mobbing.
Vi har noen studier som bare har gutter og her kan det være en litt tøffere måte å snakke til hverandre på enn ved andre studier. Vi ser ikke på dette som mobbing det bare er slik» (Elevgruppe skole Y).
Elevene smiler og ler litt når de snakker om temaet. Inntrykket er at det i klasser som i hovedsak består av gutter er større takhøyde for hvordan en kan snakke til hverandre uten å fornærme en annen. Mobbing er en subjektiv følelse og det kan derfor være vanskelig å tolke hva som er mobbing eller ikke for den som potensielt er mobberen i slike situasjoner.