I dette kapitlet forklares utfordringer som jeg opplevde eller tenkte på gjennom oppgaven.
Pålitelighet, gyldighet og generaliserbarhet(Tjora, 2017) Ofte benyttes de tre kriteriene som indikatorer på kvalitet(Tjora, 2017). Mange forskere refererer dem som validitet og relabilitet, men i denne oppgaven har jeg valgt å forholde meg til de første begrepene.
Den som leser forskningen må kunne ha tillit til at det som er skrevet er pålitelig, og for å kunne gjøre det er det viktig at forsker tar leseren gjennom selveste reisen til forskningen.
Pålitelighet handler om intern logikk eller sammenheng gjennom hele forskningsprosjektet, mens gyldighet handler om logisk sammenheng mellom prosjektets utforming og funn, og hva de spørsmål man søker å finne svar på(Tjora, 2017). Generaliserbarhet er knyttet til
forskningens relevans utover de enheter som faktisk er undersøkt(Tjora, 2017). I enkelte prosjekter ser man allikevel bort fra temaet generalisering(Tjora, 2020). Dette er som regel i forskningsstudier som handler casestudier der man ønsker å løse et internt forskningsspørsmål innad og ikke danne grunnlag for videre forskning.
Selv om mine 3 informanter ga meg nok relevant data og jeg kan hevde at mye av det
samsvarte med litteraturen og forskningen brukt i denne oppgaven, så har jeg allikevel valgt å ikke generalisere funnene til et generelt bilde på grunn av antallet på informanter i denne oppgaven. Jeg nevner mer om troverdighet under kapittel 4.5.4.
56
Men for å sikre at pålitelighet og gyldighet skal kunne vurderes i denne oppgaven, har jeg valgt å dele alt fra min forforståelse, valg av problemstilling, deltakere, gi innblikk i hvorfor jeg gjorde de valgene jeg gjorde og dele mine refleksjoner samt utfordringer i denne
oppgaven.
Det er viktig å få frem Kvalitativ forskning vil alltid være påvirket av forskerens bakgrunn og forforståelse(Nilssen, 2012). Forsker sin forforståelse av studiet vil derfor være til betydning og viktig å få frem. Som nevnt innledningsvis, Nilssen(2012) opplyser at forskeren skal bevise for leseren at funnene er troverdige og konsistent med datamaterialet som ble samlet inn i den aktuelle forskningskonteksten.
Kvalitativ intervjumetode og utfordringer
En utfordring ved kvalitativ intervjumetode kan ha vært at min forforståelse kan ha preget forskningsspørsmålene for at jeg fikk til ønsket svar. Min forforståelse kan også ha satt preg på selveste tolkningen også, men samtidig ser jeg mitt engasjement som styrke også, ellers ville jeg muligens ikke ha valgt denne problemstillingen. Selv om forsker sitt engasjement kan påvirke resultatene, så er det fortsatt viktig at man er forberedt på at justere forståelsen underveis og la selveste teksten snakke for seg og deretter sammenlikne tekstens realitet med vår forforståelse. Jeg har etter beste evne prøvd å ikke la min forforståelse sette stor preg på tolkning av data og prøvd å se på innholdet objektiv.
I og med analysen er basert på datainnsamling av 3 informanter sine subjektive erfaringer og tanker, vil det ikke være riktig å si at det representerer hele SaLTo. Dette skal heller ikke være målet med kvalitativ forkning(Kvale og Brinkmann, 2015). Målet mitt var å komme i kontakt med noen av SaLTo-koordinatorene og få frem deres erfaringer, tanker osv. og studere dem med tidligere relevant forskning og litteratur. En annen utfordring med en slik case-studie med mer eller mindre bestemt utvalg ble at jeg hadde begrenset med informanter å kontakte for min forskning. Jeg måtte derfor innstille meg på å bytte problemstilling/case-studie i tilfelle jeg ikke fikk tilbakemelding på deltakelse fra nok informanter. Min opplevelse ble at jeg fikk nok data til å kunne gjøre det og derfor var jeg fornøyd med antall informanter.
En utfordring med kvalitativ metode kan også bli hvis forsker ikke er komfortabel med å være i en intervju-setting tiltross for intervjuguide. Dette kan da føre til at informanten ikke enten forstår spørsmålene og dermed ikke klarer å gi tilstrekkelig svar. I dette prosjektet var ikke det en utfordring da jeg har flere års erfaring med å kartlegge mennesker gjennom «intervjuer».
57
Dessuten ga den første informanten god tilbakemelding på fremgangsmåten til hennes intervju på slutten av intervjuet, og det ga meg som forsker trygghet.
Datainnsamlingsprosessen og utfordringer
I og med jeg var avhengig intervjuing med informanter i dette prosjektet, var jeg avhengig å få kontakt og respons. Det ble noen runder med purring som nevnt tidligere. En uforutsigbar utfordring var også å få til å intervjue med informanter etter 13.mars 2020 da korona-tiltak ble satt frem. Det var begrensinger rundt hvor lenge to mennesker kunne være sammen og
situasjonen var uvisst. Men heldigvis løste denne problematikken seg og jeg fikk til å
intervjue 2 av 3 informanter gjennom Teams. En annen utfordring som jeg tenker kanskje kan ha gitt skeivhet er at informantene holdt tilbake meninger rundt samarbeid på tvers i Oslo og uttrykte muligens det dem trodde jeg trengte å høre som en samarbeidspartner(NAV-ansatt).
Samtidig ble det gitt nok data av informantene og det var flyt i samtalen at jeg valgte å tro at informantene var genuine i deres svar hele tiden.
Aktiv lytting er like viktig som spesifikk beherskelse av spørreteknikker. Intervjueren må lære å lytte til det som sies og hvordan det sies(Kvale og Brinkmann, 2015). Å intervjue den første informanten opplevdes som noe problematisk til tross for god tilbakemelding. I og med intervjuet foregikk på en cafè i Oslo, var det noe støy under intervjuet. Dette krevde ekstra konsentrasjon fra meg, som ble noe slitsomt underveis. Det samme opplevdes under
transkriberingen da lydene og støy ble også tatt opp. Ulempen ble at jeg brukte enda lengre tid på transkribering av første intervjuet.
En annen utfordring var å holde identitet av informantene anonymt. Det hadde vært
interessant å utforske informantens tanker og erfaringer med egne bydeler, da bydelene i Oslo er forskjellig sammensatt og har egne utfordringer både i forhold til tema i oppgaven og kriminalitet. For å beholde anonymitet til informantene, kunne ikke dette bli utforsket på siden dette kunne ha avslørt hvilken bydel dem jobbet i og dermed økt sjanse for å avsløre deres identitet iom. det er kun 15 SaLTo-koordinatorer i Oslo(teller kun dem som jobber i bydelene) og derfor større sannsynlighet for at identitet av gjenkjennes ved «små hint» også.
Utvalg av sitat har også derfor vært noe utfordrende og vel gjennomtenkt for å unngå noen form for avsløringer av identitet. I enkelte sammenhenger vil anonymisering fjerne så mye vesentlig informasjon at selve analysen lider av det(Tjora, 2017). Det er da mulig å undersøke med informantene om dem kan gjengis med fullt navn ved for eksempel sitater, men det var ikke ønskelig i dette tilfellet.
58
Analyse av datainnsamling og utfordringer
Som nevnt under transkribering ble det noe utfordring rundt analysering av første intervjuet iom. jeg ikke transkriberte umiddelbart etter intervjuet. Utfordringen ble at jeg brukte lengre tid enn nødvendig. En annen utfordring har også vært at jeg alene har forsket i dette prosjektet og dermed måttet reflektere alene meste av tiden. For å sikre at jeg fikk med meg alt i
lydopptakene, hørte jeg på innholdet omtrent 3 ganger. Dette ble gjort for å sikre prosjektets troverdighet. Non-verbale uttrykk ble ikke ført for å både spare tid og eliminere det som kunne elimineres. For noen vil dette kunne være ulempe siden utsagn kan bli mistolket eller man ikke får frem deres engasjement tydelig nok, men jeg kunne allikevel tolke lydopptakene godt og valgt å nevne min opplevelse av deres engasjement under beskrivelsen av
informantene, og derfor opplevde ikke det som problematisk.
Noen av utfordringene rundt oppgavens gyldighet/troverdighet er at det er 3 informanter som er brukt i oppgaven. I og med det ble kort tid mellom analyse skrivingen og
innleveringsfristen, valgte jeg å ikke oppsøke flere informanter. Samtidig har jeg valgt å få frem sterkere troverdighet på andre måter i oppgaven, som for eksempel ved å ta med direkte sitater fra informantene i prosjektet, dele min forforståelse, hvordan jeg gikk frem i metoden og mer. Dette for å vise til at det er en forbindelse mellom det som ble sagt og min utvalgte teori. Som nevnt har jeg måttet begrense noe ved bruk av sitater og være veldig nøye med å ikke avsløre deres identitet, men samtidig klart å involvere nok til å sterke troverdigheten.
Ellers kunne jeg ha nok kontaktet informantene for gjennomgang av materialet, men på grunn av tidsperspektiv ble ikke det aktuelt.
En annen utfordring(ekstra arbeid) ble valg av litteratur. I og med jeg hadde utsatt masteroppgaven flere ganger(4 ganger) i perioden våren 2018 til vinter 2020, måtte jeg undersøke om noe av litteraturen jeg undersøkte for eksempel i begynnelsen av 2019, fortsatt var relevant i mot slutten av vinter 2020. Mye av utvalgt litteratur og forskning var fortsatt relevant for mitt tema i oppgaven, men jeg brukte bare noe ekstra ressurser på det.
Så er det slik at analysering av data fikk meg til å innse at jeg burde ha vært mer selektiv i intervjuguiden og gått mer i dybden på spesifikke tema. Jeg la merke til at jeg berørte mange forskjellige temaer som ga meg mye data, som førte til flere tanker. Det hadde hjulpet meg med å avgrense tema i oppgaven samt undersøking av litteratur. Samtidig klarte jeg å se en rød tråd til slutt og derfor klarte å avgrense og velge hovedtemaer.
59 4.6 Andre utfordringer i oppgaven
Det er i tillegg ønskelig å få frem at pandemien i samfunnet ble en utfordring for selveste oppgaveskrivingen i den forstand at lokaler og bibliotek for å studere og skrive oppgaven ble begrenset. Dette har påvirket kontinuiteten i oppgaveskrivingen.
5 Empiri
5.1 Beskrivelse av empiri
I denne delen av oppgaven skal jeg legge frem innsamlet data fra mine informanter. Empirien vil bli lagt frem i 4 bolker; Begrepsdefinisjoner, Bekymringsmelding, Samarbeid på tvers, Målgruppen og Forslag til forbyggende tiltak. Formatet i dette kapitlet følger intervjuguiden.
Bakgrunns spørsmål er ikke tatt med i dette kapitlet da deres funksjon var kun å varme opp informantene og gjøre dem komfortable i dialog med meg. Avslutningsvis blir det kort oppsummering av mine funn. Det er viktig å påpeke at studien hadde nok hatt annen utfall hvis flere informanter var involvert fra SaLTo og dem som samarbeider med SaLTo og derfor kan ikke funnet generaliseres.
Hvordan definerer SaLTo-koordinatorene sine roller
Før jeg gikk inn i dybden av intervjuet, ville jeg gjerne undersøke hva informantene selv tenkte deres arbeidsoppgaver var. Dette var ønskelig å spørre for å se hva slags forståelse koordinator selv har av sin rolle i sin bydel. Jeg var også nysgjerrig på om disse menneskene i koordinator-rollen har et ekstra glimt/passion for dette arbeidet. Spørsmålet var også ment som et åpningsspørsmål.
2 av informantene kunne uttrykke tydelig at deres oppgave var hovedsakelig å samordne ressursene i kriminalitetsforebyggende blant barn og ungdommer og forebygging mot
radikalisering og voldelig ekstremisme i bydelen og være ressurs for bydelen og politiet. Det uttrykkes at koordinatorer går som regel ikke direkte i saker på individ nivå, men heller koordinerer team rundt ved behov.
Ene informanten uttrykker det slik;
«Jeg skal være en ressurs for både kommunen og politiet, skole, bydelen, frivillig sektor som Foreldregrupper, velforeninger, barn og ungdomsmiljø og litt næringslivet som kjøpesenter som tilholdssted»
Mens 3. informanten, som forklarte om sine flere roller og verv i ungdomsmiljøet i bydelen/Oslo ved siden av SaLTo-koordinator stillingen, formulerte slik;
60
«Jeg skal holde oversikt, informasjonsbehandle inn og ut, holde trykk opp i tjenestene, være nysgjerrig og analyserende. Der det er mulig å gå, skal jeg gå og være i forkant og når en hendelse oppstår, være i beredskap»
Alle 3 informantene var klar over at deres rolle innebærer hovedsakelig å samlokalisere og koordinere ressursene i bydelen og være en link mellom politiet og bydelen ved behov, mens den ene informanten som drev med ungdomsrelatert arbeid utenom sin koordinator-rolle uttrykte å få frem at vedkommende skal være analyserende og selv være i kontakt i saker der det går.
Hva forbinder SaLTo-koordinatorer med begrepene radikalisering og voldelig ekstremisme
Spørsmål rundt definisjon var nesten en form for gambling for dette spørsmålet kunne bli opplevd som sterke. For noen kunne ha opplevd det som en slags «skoletest» siden det gikk ikke ut på å høre om deres opplevelser ol., men definisjon, tenkte jeg. Heldigvis ble disse spørsmålene tatt godt imot. Når det gjaldt begrepet radikalisering, hadde alle informantene samme syn på at radikalisering nødvendigvis ikke var noe negativt. To av tre informanter ga mer utfyllende svar og den ene uttrykte blant annet;
«Selv om politiet ser på radikalisering som spor til voldelig ekstremisme, så er det jo ikke det.
Uten radikalisering så ville jo Europa fremdeles bestått av eneveldige monarkiet».
Mens en annen informant uttrykte:
«Det er en prosess som ikke nødvendigvis er negativ. Man kan bli radikalt miljø aktivist som mange applauderer. Unge mennene som har radikalisert seg sjøl i islamistisk spor, er nødvendigvis ikke pga. religion. Mange har kunnet fint ha blitt muslimer uten å gjøre noe gærnt. Og det er ikke noe nytt at religion og tro har vært veien ut fra kriminelt og rusmiljø for mange. Det er old news Når du brikker over til å bruke vold, så er det noe annet».
Det som var rød tråd blant alle tre informanter, var at radikalisering ikke nødvendigvis er en negativ prosess og kan føre til noe positivt for seg selv og samfunnet. Samtidig kan det være vanskelig å vite hvor grensen går, mens voldelig ekstremisme kan være mer synlig. Voldelig ekstremisme var når noen kunne akseptere vold som løsning i radikaliseringsprosessen. Den ene informanten uttrykker;
«Voldelig ekstremisme er ganske enkel for da er det snakk om lovbrudd»
Mens en annen oppgir;
61
«Hvis en planlegger å drepe noen eller lager detaljert plan om det, så kan man bli dømt for det. Hvis du skaffer deg våpen, bevæpner deg sjøl med våpen, da har du bikket. Men det er ikke ekstremisme hvis man deltar i en demonstrasjon uten tanke på vold. Noen ganger er det snakk om adrenalin kick. Man vet ikke hva saken handler om, men blir med for man ønsker å
«dø for noen». Søker spenning».
Gjennom årene har det vært mye fokus på voldelig islamistisk ekstremisme med gode grunn, men i intervjuene har jeg bevisst ikke ønsket å sette føringer på hverken ekstreme islamister eller høyreekstremister. Det har vært ønskelig å se hva som har fallet naturlig for
informantene å ta utgangspunkt i siden det har også vært utvikling av høyreekstremisme i Europa samt Norge. 2 av 3 informanter brukte eksempler fra høyreekstremisme under prat rundt voldelig ekstremisme. Dette tok jeg som indikasjon på at dem sitter med gode erfaringer høyreekstremisme også og har gjort noen tanker om høyreekstreme bevegelsen som er i lufta for tiden.
Tidlig identifisering
Tidlig identifisering er blant fokusområdene til SaLTo under tiltakene i handlingsplanen og derfor ønsket jeg å utforske rundt bekymringsmeldingsprosedyren, om dem kommer tidlig nok eller ikke og hvordan håndteres en bekymringsmelding. Under alle tre intervjuene ba jeg informantene om å fortelle blant annet om prosedyren på hvordan en bekymringsmelding kommer og håndteres og om det er noen utfordringer ved det i deres bydel. Det var også ønskelig å vite om dem hadde opplevd å få bekymringsmelding for sent i noen tilfeller og om det kunne ha blitt unngått.
Det alle tre informantene kunne nevne var bekymringsmeldingen kom som regel fra dem som jobbet i førstelinjetjenesten i bydelene som for eksempel NAV, barneverntjenesten og skoler.
Dette fordi mange av aktørene kommer i kontakt med forskjellige instanser på en eller annen tidspunkt. NAV var nevnt med trykk fra alle 3 informantene for dem over 18 år. En av informantene uttrykker;
«Bekymringen kan komme fra psykisk helsearbeider og NAV, spesielt rundt dem voksne.
Ytringer som kommer i møte med NAV kan gi grunnlag for bekymring. Bekymringsmelding kommer veldig sjeldent fra politiet».
Alle tre bydelene opplevdes å ha forskjellige rutiner når det gjelder diskutering av
bekymringsmelding. Den ene informanten sin bydel fikk nylig vedtatt og forankret i bydelen at meldende instans skal diskutere bekymringsmeldingen med sin nærmeste leder først og
62
deretter melde til SaLTo-koordinator uavhengig om saken avsluttes eller ikke på arbeidsplassen.
Samme informant uttrykker;
«I 2019 var det ingen bekymringsmeldinger til meg via bydelen. Det å melde bekymring lå ikke i rutinen, så da vet man ikke om det skyldtes at ingen så noe eller melderen meldte til lederen og lederen gjorde en sunn vurdering eller ufornuftig vurdering og avskrev for tidlig.
Dette ga ikke full oversikt, men et grunnlag for endring».
Mens i den andre bydelen diskuterer man med sin SaLTo-koordinator ved behov og i tredje bydelen er ekstremistkontakten fra politiet så godt kjent i bydelen av fritidsklubber, skoler og tjenester i førstelinjetjenesten at meldende instans tar som regel direkte kontakt med
vedkommende og diskuterer bekymringen. SaLTo-koordinator i samme bydel blir informert om bekymringen selv om det ikke er behov av bistand. Ellers får vedkommende bekymringer direkte fra NAV som de vanligvis går videre med.
Når det gjelder bekymringsdeling fra innbyggere og det lokalsamfunnet, kunne den ene informanten fortelle at dem har en arena for det, men har noe mer å gå på. Det har vært få saker i bydelen, men det jobbes med saken for å skape ordentlig arena for det. Samtidig uttrykker vedkommende at det er ikke snakk om mange saker og derfor trengs ikke problemet å gjøres større enn nødvendig. Mens i en annen bydel kom det ikke mange
bekymringsmeldinger på de unge siden ekstremistkontakten var godt kjent blant fritidsklubber og bydelen. Det var de samme informantene som fikk bekymringsmeldinger for det meste fra førstelinjetjenesten i bydelen på de voksne.
Det var en felles forståelse for at det er vanskelig å påpeke om bekymringsmeldingene er kommet tidlig nok eller om det kunne ha kommet tidligere i de tilfellene dem har hatt. Det uttrykkes av informantene at det trengs mengde med kunnskap i forskjellige instanser for å kunne vite og eventuelt identifisere tidligere.
Den ene informanten uttrykker;
«Dette er et sårt punkt. En 30 år gammel mann kan selv radikalisere seg gjennom youtube. Så graver man i historien og ser at det er rus historikk for lenge tilbake. Det er ikke sikkert at man burde ha visst det før. Tidlig inn i en prosess krever stort kunnskap om apparater rundt»
Det uttrykkes at det er vanskelig å vite når tidlig identifisering begynner da noen ganger kan årsaken til ekstrem radikalisering kan være noe helt annet enn selveste ideologien. Hvis andre
63
årsaker tidlig identifiseres så kan blant annet ekstremisme forebygges. Dette kommer vi tilbake til senere i oppgaven.
Under intervjuet kom vi også inn på ytringsfrihet. Informantene oppgir at det er ytringsfrihet i Norge, noe som respekteres til en viss forstand. Som nevnt tidligere, kan en delta i en
demonstrasjon uten å dele samme syn om ideologien. Vedkommende kan delta på grunn av andre årsaker som tilhørighet og fellesskap. Den ene informanten oppgir også at en måte gjøre tidlig nok identifisering kan forekomme hvis man får inntrykk av gjennom
bekymringsmeldinger at det er blitt et miljø av mennesker med like holdning og ytringer.
Informanten oppgir at det derfor er viktig med rutine på at alle bekymringsmeldinger skal til SaLTo-koordinator uavhengig alvorlighetsgraden. En slik rutine er derfor blitt opprettet, og det hjelper koordinator i bydelen med å eventuelt fange opp «ensomme ulver».
Det beskrives videre at det er riktig å reagere når en bekymring oppstår og ta utgangspunkt i det enn å bruke tid på å undersøke når kunne ha blitt gjort hva. En informant oppgir;
«Når meldingen kommer det er da det er riktig å reagere. Må tenke fremover, kan ikke klandre andre «burde ha gjort det».
Samlet sett var det bred enighet om at det er vanskelig å påpeke om bekymringsmeldingene har kommet tidlig nok i bydelene eller ikke, men to av informantene ga eksempler på to profilerte saker utenfor Oslo der det allerede var tegn på endringer, men det ble ikke oppdaget
Samlet sett var det bred enighet om at det er vanskelig å påpeke om bekymringsmeldingene har kommet tidlig nok i bydelene eller ikke, men to av informantene ga eksempler på to profilerte saker utenfor Oslo der det allerede var tegn på endringer, men det ble ikke oppdaget