• No results found

opprettholde egenomsorg. Mange utfordringer er knyttet til mangel på motivasjon og kunnskap, men veiledning og undervisning fra helsepersonell i tillegg til støtte fra pårørende kan være med på å fremme pasientens motivasjon til å ivareta egenomsorg. Det er nødvendig å individualisere

behandlingen med hensyn til pasientens behov. Dette for å få en oversikt over pasientens forutsetninger og kunnskap om diabetes. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig i behandlingen av diabetes. Derfor er det viktig med god undervisning og veiledning innenfor disse områdene for at pasienten kan ha mulighet til å fremme egenomsorgen på best mulig måte. Gruppeundervisning har vist seg å fremme utvikling av pasienten ved å få støtte og erfaringer fra andre som er i samme situasjon, mens individuell undervisning er mer personlig og går mer etter pasientens individuelle behov. Det er viktig å evaluere underveis i behandlingen for å se pasientens nivå av kunnskap og ferdigheter til å praktisere den i hverdagen. Det er viktig at pasienten er involvert i behandlingen, da det kan være nødvendig å forandre målene underveis. Gjennom hele prosessen er det også viktig at pasientens brukermedvirkning ivaretas. Konklusjon: Veiledning og undervisning er viktig for at pasientene skal tilegne seg så mye kunnskap og gode ferdigheter, slik at de kan mestre og leve et godt liv med sykdommen.

Nøkkelord: Diabetes mellitus type 2, patient education, self-care, lifestyle, guidance.

Innholdsfortegnelse

1. INTRODUKSJON ... 1

1.1. Bakgrunn ... 1

1.2. Hensikt og problemstilling ... 2

1.3. Avgrensinger og vektlegging ... 2

1.4. Teori ... 3

1.4.1. Sykepleierens pedagogiske funksjon ... 3

1.4.2. Orem’s egenomsorgsteori ... 4

2. METODE... 5

2.1. Litteraturstudie som metode ... 5

2.2. Fremgangsmåte for litteratursøk ... 5

2.3. Analyse ... 6

2.4. Etiske overveielser ... 7

3. RESULTAT... 8

3.1. Veiledning og undervisning til pasienter... 8

3.1.1. Læringsmetoder ... 8

3.2. Motivasjon til livsstilsendringer ... 9

3.3. Egenomsorg til pasienter med nyoppdaget diabetes mellitus type 2 ... 10

4. DISKUSJON ... 12

4.1. Sykepleierens pedagogiske funksjon ... 12

4.1.1. Relasjon mellom pasient og sykepleier ... 13

4.2. Veiledning og undervisning til pasienter... 13

4.2.1. Kosthold ... 16

4.2.2. Fysisk aktivitet ... 17

4.2.3. Blodsukkermåling ... 17

4.3. Undervisningsmetoder ... 18

4.3.1. Gruppe- og individuell undervisning... 18

4.3.2. Alternative undervisningsmetoder ... 20

4.4. Motivasjon til livsstilsendringer ... 21

4.5. Egenomsorg hos pasienter med nyoppdaget diabetes mellitus type 2 ... 23

4.6. Metodediskusjon ... 25

5. KONKLUSJON ... 26

Litteratur ... 27

Vedlegg 1 – Oversikt over inkluderte artikler Vedlegg 2 - Analyse

Vedlegg 3 – fremgangsmåte for litteratursøk

1. INTRODUKSJON

1.1. Bakgrunn

Besvarelsen omhandler diabetes mellitus som er en kronisk stoffskiftesykdom. I Norge rammes 5-6 % av den voksne befolkningen og forekomsten er økende med alderen. Fokuset i oppgaven skal være type 2 diabetes. Denne typen regnes som ikke-insulinkrevende diabetes og kalles også

aldersdiabetes. Sykdommen forekommer hos minst 200 000 mennesker i Norge og oppstår oftest etter 40-årsalderen og hyppigheten øker med stigende alder. Diabetes er en økende folkesykdom.

Den økte forekomsten skyldes høyere levealder, bedre diagnostikk, økt inntak av fett og sukker og mangel på fysisk aktivitet. Type 2 diabetes skyldes en kombinasjon av en viss insulinmangel og nedsatt følsomhet for insulin. Alle med type 2 diabetes har noe insulinproduksjon, men ikke nok til å holde blodsukkeret normalt (Mosand og Stubberud 2010, Os og Birkeland 2010).

Type 2 diabetes er en sykdom der forskjellige kategorier av helsepersonell må samarbeide for at pasienten skal få best mulig støtte. Motivasjon og opplæring er en viktig del av behandlingen for at pasienten skal bli i stand til å ta ansvar, og i størst mulig grad mestre sin egen sykdom. Når diagnosen er stilt starter opplærings- og motivasjonsarbeidet og det fortsetter livet ut. Hjørnesteinene i

behandlingen er fysisk aktivitet og endring av kosthold. Det som er den viktigste forskjellen på normalkost og diabeteskost, er at sistnevnte bør ha lavere sukkerinnhold. Personer som har diabetes bør spise mindre sukker og søtsaker. Fysisk aktivitet har en blodsukkersenkende effekt ved at

insulinfølsomheten bedres. Ved å legge om livsstilen med vektreduksjon og økt fysisk aktivitet kan en del pasienter få normalt blodsukker (Os og Birkeland 2010).

Pasienten har kjennskap til noe av det han står ovenfor når diagnosen er stilt, men mange pasienter har for lite kunnskap om sykdommen. Det viser seg at flere har behov for undervisning og veiledning da de ikke klarer å kontrollere diabetesen på egenhånd. Sykepleieren vet hva en pasient med nyoppdaget diabetes type 2 trenger av kunnskap for å kunne leve et godt liv med sykdommen.

Informasjonen har som mål å hjelpe pasienten til å forstå, bearbeide situasjonen, bli motivert og starte prosessen mot bedre mestring og egenomsorg. Det er viktig å ta utgangspunkt i hva pasienten kan fra før og hvilken innsikt han har i sin egen situasjon. Pasientinformasjon kan føre til redusert angst, større deltakelse og økende opplevelse av kontroll (Nesbeth 2009).

1.2. Hensikt og problemstilling

Grunnen til valg av tema er at det er interessant og et stort område hvor det fortsatt er mye å lære.

Som sagt er diabetes en økende folkesykdom, og som sykepleier er det stor sjanse for å møte på disse pasientene i yrkeslivet. Behovet for veiledning og undervisning til pasienter med nyoppdaget type 2 diabetes øker stadig. Derfor er det viktig at sykepleiere tilegner seg mest mulig kunnskap for å kunne gi informasjon som fremmer egenomsorg og hjelper pasienten til å mestre den nye

hverdagen.

Det som er blitt omtalt hittil i oppgaven har bidratt til å komme frem til følgende problemstilling:

Hvordan fremme egenomsorg gjennom undervisning og veiledning til pasienter med nyoppdaget diabetes mellitus type 2?

1.3. Avgrensinger og vektlegging

Fokuset i oppgaven vil være veiledning og undervisning til voksne (40+) med nyoppdaget type 2 diabetes. Besvarelsen er basert på veiledning og undervisning til pasienten og ikke pårørende, med hovedvekt på sykepleierens perspektiv. I følge Mosand og Stubberud (2010) er det ved poliklinikken på sykehuset eller i primærhelsetjenesten undervisning og veiledning av disse pasientene oftest foregår. Det er her møteplassen med pasientgruppen er.

Mange nydiagnostiserte pasienter kan være i sjokk etter beskjeden om diabetes (Mosand og Stubberud 2010). I oppgaven er det forutsatt at pasienten har kommet over det verste sjokket og er klar for å bearbeide den nye livssituasjonen ved hjelp av undervisning og veiledning. For at

undervisningen og veiledningen skal bli best mulig er det viktig at det utvikles en relasjon mellom sykepleier og pasient (Eide og Eide 2010). Derfor blir det diskutert kort om hvordan sykepleieren kan bygge relasjon til pasienten.

Diabetes mellitus type 2 er en sykdom som stadig utvikles. For å opprettholde et stabilt blodsukker har mange av pasientene etter hvert behov for insulinbehandling. Når kostbehandling og mosjon ikke har god nok effekt på blodsukkeret, tas perorale antidiabetika i bruk. Det første iverksettende tiltaket til pasienter med nyoppdaget diabetes type 2 vil være endring av kosthold og økt fysisk aktivitet (Os og Birkeland 2010, Sagen 2011). Derfor vil det ikke være fokus på medikamentell behandling i denne oppgaven.

Diskusjonsdelen støtter seg til Dorothea Orem’s egenomsorgsteori. Siden teorien er veldig

omfattende begrenses den til egenomsorgsbehovene og den eventuelle egenomsorgssvikten som kan oppstå, fordi det er mest relevant i forhold til innholdet i oppgaven. I besvarelsen blir mangel på kunnskap i forhold til sykdommen sett på som egenomsorgssvikt. Sykepleiere kan da bidra med å øke forståelsen og kunnskapen hos pasienten ved å gi råd, informasjon, undervisning og veiledning. For at pasientene skal få den kunnskapen de trenger i behandlingen kan helsepersonell, pårørende og egen vilje være ressurser for å fremme egenomsorg.

1.4. Teori

1.4.1. Sykepleierens pedagogiske funksjon

Tveiten (2009) definerer sykepleierens pedagogiske funksjon slik:

«Sykepleierens pedagogiske funksjon innebærer alle vurderinger, konkrete gjøremål og handlinger sykepleieren har ansvar for som har til hensikt å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring hos pasienter, klienter, pårørende, studenter og kolleger» (Tveiten 2009 s. 30).

Undervisning kan defineres som formidling av kunnskap. Det finnes forskjellige måter å formidle kunnskap på og det avhenger på kunnskapen som skal formidles, mottakeren og konteksten.

Vanligvis dreier undervisning seg om planlagt formidling av kunnskap, om et bestemt tema i en gitt situasjon. Sykepleieren har ansvar for å formidle kunnskapen til pasienten på en måte som skaper mulighet for læring. Formidlingen av kunnskap handler om helse og sykdom og konsekvenser av sykdom, for pasienten selv og for pårørende (Tveiten 2009).

Begrepene undervisning og veiledning glir ofte over hverandre i mange sammenhenger, og det er ofte hensiktsmessig å kombinere disse to. I veiledning er hensikten at pasienten selv skal finne

«svar», mens i undervisning skal sykepleieren formidle den kunnskapen som pasienten trenger for å lære og for å styrke sin mestringskompetanse (Tveiten 2009).

«Veiledning kan defineres som en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at mestringskompetansen styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier» (Tveiten 2009 s. 71). Hensikten med veiledning er at mestringskompetansen styrkes gjennom oppdagelse og læring. Veiledning går blant annet ut på å møte den andre der han er og høre hva hans behov er. Det kan planlegges når veiledningen skal skje, men innholdet må ta

utgangspunkt i den lærendes behov. Veiledning handler om at det legges til rette for at fokuspersonen kan starte en prosess hvor refleksjon over egen situasjon, der egne behov og problemer inngår. Hvor det også legges til rette for bearbeidelse, oppdagelse, læring og mestring.

Sykepleierens veiledning innebærer brukermedvirkning, og med utgangspunkt i pasientens egne ressurser skal sykepleieren veilede for å øke pasientens mestringskompetanse (Tveiten 2009).

Brukermedvirkning innebærer at brukerne blir sett og tatt på alvor, samt at de blir møtt på en menneskelig måte. For å kunne ta gode avgjørelser om sin egen helse er det viktig å få god

informasjon og vite hvilke valgmuligheter som finnes, og støtte de valgene som er best for brukeren.

Brukermedvirkning er når pasienten, sammen med sykepleieren, får delta i planleggingen, gjennomføring og evaluering av tiltak som angår pasientens valg og beslutninger (Kveseth og Mikkelsen 2010).

Før veiledningen og undervisningen starter bør sykepleieren forsøke å lage seg et bilde av hvordan pasientens motivasjon er, og deretter bygge på pasientens egen motivasjon for å lære. Om

nødvendig kan sykepleieren prøve å fremheve en motivasjon som er styrt innenfra. Det innebærer at pasienten skal innse hvor viktig det er for en selv å kjenne til og forstå sykdommen og behandlingen.

Støtte fra personer rundt pasienten kan være veldig viktig for å skape og opprettholde motivasjon, som igjen er viktig for at pasienten skal vedlikeholde egenomsorgen (Mosand og Stubberud 2010).

1.4.2. Orem’s egenomsorgsteori

Besvarelsen støtter seg til Dorothea Orem’s egenomsorgsteori, der det beskrives de handlinger mennesket tar initiativ til å utføre for å opprettholde liv, helse og velvære. Egenomsorgsbehov betegnes som faktorer som skal kontrolleres og administreres for å beholde et eller flere aspekter av menneskelig funksjon og utvikling. Mennesket selv har ansvaret for å dekke egenomsorgsbehovene, på grunn av dette er egenomsorgen en aktiv prosess som krever at individet må forstå hvilke tiltak som er nødvendig for å ivareta og utvikle helse. Hvis egenomsorgskapasiteten ikke samsvarer med egenomsorgsbehovet, foreligger det en egenomsorgssvikt, og personen vil da ha behov for hjelp i sykepleien (Cavanagh 1999).

Det finnes en bok om Orem’s teori på engelsk, men siden den er litt vanskelig å forstå, ble det valgt å bruke ei bok som er oversatt til norsk. Dette på grunn av at det er lettere å støtte seg til denne sekundærreferansen og forståelsen av innholdet i boka.

2. METODE

2.1. Litteraturstudie som metode

I følge Forsberg og Wengström (2003) er litteraturstudie basert på tidligere publisert litteratur og forskning. Denne bacheloroppgaven er et allment litteraturstudie som beskriver og analyserer de valgte studiene.

Det ble søkt en del etter artikler før det ble funnet noen som var relevant i forhold til temaet i oppgaven. Mange av artiklene som ble tatt i bruk var godt egnet til problemstillingen, men noen artikler vektla deler av oppgaven bedre enn andre. For eksempel belyste noen artikler veiledning og undervisning godt, mens andre sier mindre om dette, men mer om annet innhold i oppgaven.

Kvantitative forskningsmetoder tar for seg tall og det som er målbart, ofte i form av tabeller, grafer og andre statistiske framstillinger. I motsetning til kvalitative metoder som ikke lar seg måles eller telles, men som omfatter forskjellige former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av materialet fra samtale, observasjon eller skriftlig tekst (Polit og Beck 2012). I denne oppgaven ble det prioritert kvantitative metoder siden de går mest i bredden og opplysningene er målbare.

Resultatene i kvantitative artikler gav det beste resultatet i forhold til å klare å se forskjeller på for eksempel ulike undervisningsmetoder som inngår som en del av innholdet i oppgaven. Likevel ble det brukt noen få kvalitative artikler da innholdet var relevant for besvarelsen.

2.2. Fremgangsmåte for litteratursøk

I starten, før selve skrivingen av bacheloroppgaven, ble det laget en prosjektskisse. Det er en skriftlig framstilling av formålet med oppgaven, og hvordan gjennomføringen av arbeidet er planlagt. Det danner grunnmuren for oppgaven, og inneholder teori og presentasjon av forskning for det området som er valgt. Når problemstillingen skal avgrenses og presiseres er skissen et nyttig verktøy for det som fins av forskning og litteratur for temaet (Dalland 2007).

I følge Dalland (2007) må det gjøres klart hvordan den nye kunnskapen som er anskaffet har kommet frem, for at andre skal kunne vurdere verdien av den. I arbeidet med å finne forskningsbaserte artikler ble det brukt ulike søkebaser som Medline, SveMed+, Cinahl, Helsebiblioteket og Sykepleien.no. Blant disse artiklene dukket det også opp noen fagartikler som var nyttig for

oppgavebesvarelsen. Søkeord som diabetes mellitus type 2, patient education, guidance, self-care og

lifestyle ble ofte brukt og kombinert med hverandre for å finne artikler som var relevant for det valgte temaet og problemstillingen. For å begrense mengden artikler ble det foretatt noen

avgrensninger knyttet til alder på deltakere i studien, språk og alder på forskning (vedlegg 3). Enkelte artikler var ikke i fulltekst i den databasen som ble brukt, derfor ble det søkt i www.google.no på tittelen på artikkelen for å finne den utgitt i fulltekst. Etter tips fra veiledere og tidligere

sykepleierstudenter ble det funnet relevante artikler etter søk på tittelen i databasen.

I søkeprosessen etter forskningsartikler til oppgaven ble det fokusert mest på veiledning og undervisning til pasienter med type 2 diabetes, samt egenomsorg og motivasjon. Valgte forskningsartikler ble analysert og sjekket om de var etisk vurdert, i tillegg til godkjenning fra

veileder. Det ble utarbeidet en oversikt over inkluderte artikler (vedlegg 1). Under søkeprosessen ble det funnet noen artikler som inkluderte Orem’s teori. I og med at det på forhånd ble valgt å bruke Orem som teoretiker i oppgaven, ble noen artikler utvalgt til besvarelsen. Det var flere artikler som ble valgt bort på grunn av ulike årsaker som ikke samsvarte med problemstillingen. Artikkelfunnene forsterket valget av Orem’s teori i forhold til oppgaven.

Under søk etter forskningsartikler ble det funnet en fagartikkel som ble tatt ut for å brukes i diskusjonsdelen. Valgte å ta i bruk denne fordi innholdet var relevant i forhold til temaet i denne oppgaven. Fagartikkelen ble funnet i de samme databasene som i søkene etter forskningsartiklene.

2.3. Analyse

Analyse er et granskningsarbeid der utfordringen er å finne ut hva materialet forteller (Dalland 2007).

I følge Vinje (1993) vil det å analysere si å løse opp helheten i en tekst og utgreie for enkeltdeler i teksten. Disse enkeltdelene kan avgrenses på forskjellige nivå, fra de minste detaljer til overordnet handlingsstruktur. Analysen løser opp teksten i enkelte faktorer, og jo mer nyansert og mangfoldig metoder som brukes, jo mer detaljert blir teksten i analysen.

Forskningsartiklene i oppgaven ble først oversatt til norsk for å få en bedre forståelse av innholdet, før selve analysen startet. Deretter ble alle artiklene lest og det relevante innholdet ble markert og notert ned på en stor plakat. Dette for å få en bedre oversikt over alle artiklene, slik at det ble mulig å se hvilke artikler som hadde det samme temaet og hva som eventuelt burde belyses mer. Dette ga en oversikt over hvilke artikler som skulle inkluderes i oppgaven og hvilke som skulle ekskluderes. Hver enkelt artikkel ble kodet og satt sammen med andre artikler med samme tema. Slik ble fellesnevnere for artiklene belyst. Deretter ble fellesnevneren ytterligere snevret inn og trukket ut fra artiklene for

å danne kategoriene. Kategoriene gav en pekepinne på hva som skulle være med å bidra til overskriftene i resultatet. Det ble til slutt dannet tre hovedoverskrifter i resultatdelen, samt en underoverskrift. En tabell (vedlegg 2) ble laget for å få en bedre oversikt over artiklene og innholdet.

Tabellen over inkluderte artikler (vedlegg 1) ble nummerert og skrevet ned i en rekkefølge. Den samme rekkefølgen ble brukt i tabellen om analysen (vedlegg 2).

2.4. Etiske overveielser

Det er viktig å velge studier som er godkjent av den etiske komite, så derfor må man ta etiske hensyn ved valg og presentasjon av resultatene. Det må vises til at artiklene inngår i litteraturen i tillegg til å presentere alle resultatene som støtter eller ikke støtter hypotesen med tanke på at det er uetisk å presentere bare de artiklene som støtter forskerens mening. Samtlige forskningsartikler som er blitt brukt i oppgaven har blitt gransket om de er blitt godkjent av etisk komite for å se hvor høy

troverdigheten er. Godkjente artikler av etiske komiteèr ekskluderer at det er blitt gjort fusk i forskningen (Forsberg og Wengstöm 2003).