Metode for verdsettelse

Hensikten med en verdivurdering er å estimere en pris som er oppnåelig i markedet, og dermed reflekterer hva en eventuell kjøper er villig til å betale for selskapet. Hvordan vi skal estimere en så riktig verdi av selskapet som mulig, skal vi ta stilling til nå.

3.1 Valg av teoretisk modell

Det finnes utallige metoder for å verdsette et foretak. Modellene varierer fra veldig enkle til noen ganger kanskje overkompliserte. For at vi skal kunne estimere en så nøyaktig verdi av Bjelland AS så mulig, så er det avgjørende at vi benytter en gjennomførbar modell som tar høyde for flest variabler og faktorer som definerer vårt selskap. Dette for å gi et så rettvisende bilde av den faktiske verdien av selskapet som mulig.

For å kunne velge riktig teoretisk metode til å estimere verdien i selskapet har vi tatt en gjennomgang av hovedmetodene for verdsettelse som benyttes i dag. Pablo Fernandez (2015) nevner fire hovedgrupperinger for de mest brukte metodene: balanse- og resultatbaserte metoder, goodwillbaserte metoder og kontantstrømbaserte metoder.

Figur 3-1 Verdsettelsesmetoder (basert på Fernandez, 2015)

Disse grupperingene er igjen delt opp i flere metoder. Selv om Fernandez mener at det er de kontantstrømbaserte metodene som er de mest "korrekte", så har vi tatt en gjennomgang av alle grupperingene ettersom alle blir brukt mye i verdsettelse.

Verdsettelses

Etter en gjennomgang av hovedgrupperingene, fant vi ut at en retning innenfor de

kontantstrømbaserte metodene vil være mest hensiktsmessig å benytte for å verdsette Bjelland AS. Dette er grunnet i at det er i selskapets fremtidige inntjening at verdien ligger. De

balansebaserte metodene baserer seg på selskapets eiendeler i fastsettelsen av verdien. Denne metoden kan benyttes til å beregne likvidasjonsverdi, som tilsvarer en minimumsverdi av selskapet. De resultatbaserte metoden setter verdien basert på selskapets størrelse, omsetning, salgstørrelse etc. Vi har valgt å ikke fokusere på disse ettersom å ta utgangspunkt i kun selskapets eiendeler eller resultatkontoer vil kunne gi en kunstig lav verdi i forhold til de mer detaljorienterte kontantstrømbaserte metodene.

Bjelland AS er et selskap under vekst, og ettersom vi har god innsikt i selskapet mener vi de kontantstrømbaserte metodene er mest hensiktsmessige å benytte. Resultat- og balansekonti blir benyttet i den relative verdivurderingen.

Det kan derimot argumenteres for at vi kunne benyttet de goodwillbaserte metodene. Her tas det høyde for verdien av selskapets immaterielle eiendeler, som sammen med selskapets faktiske eiendeler, gir et estimat på selskapets verdi. Problemet ligger i å fastsette verdien av de immaterielle eiendelene ettersom denne verdien ikke er målbar. På grunn av sistnevnte har vi ikke valgt å benytte noen av de goodwillbaserte metodene.

Vi har kun valgt å fokusere på de kontantstrømbaserte metodene, og vil derfor ikke utdype de resterende metodene videre.

3.2 Relativ verdivurdering

Som en kontroll mot vår estimerte verdi gjennom de kontantstrømbaserte metodene, skal vi foreta en relativ verdivurdering som skal støtte opp om eller utfordre vår estimerte verdi. Her skal vi benytte forholdstall, som gjør det mulig å sammenligne vårt selskap mot lignende selskaper der faktiske markedsverdier er tilgjengelige. Det vil da være selskaper som enten er solgt eller der aksjene er i omløp på børs.

Dette er en populær metode ettersom den er enkel, rask og forholdvis lett å bruke. Men hvis man er ukritisk til bruken av multiplikatorer så kan dette lett medføre til feilprising. Vi vil derfor bruke den relative verdivurderingen som et anslag av markedsverdien i selskapet, og benytte den som en kontroll av vår estimerte verdi.

15

3.3 Sammenligning mot FASB

FASB (Financial Accounting Standards Board) er en amerikansk non-profitt organisasjon som jobber med utvikle og forbedre GAAP¹. Standard FASB2 ASC Topic 820 "Fair Value Measurement" gjelder hovedsakelig verdsettelse av eiendeler, men teknikkene kan

sammenlignes med de som benyttes for verdsettelse av selskap. Vi har sammenlignet vår framgangsmåte mot FASB for å se hvordan standarden vurderer de forskjellige tilnærmingene for verdsettelse.

Etter artikkel 820 55-1 og paragraf 55-1 d) krever standarden at det tas stilling til hvilken verdsettelsesteknikk som er mest hensiktsmessig å benytte ut ifra tilgjengelig data. Standarden nevner følgende teknikker:

Level 1: Markedstilnærming (55-3A-C) Level 2: Kostnadstilnærming (55-3D-E) Level 3: Inntektstilnærming (55-3F-G)

Markedstilnærmingen går ut på å sammenligne priser og andre relevante data fra identiske eller sammenlignbare eiendeler. Her benyttes ofte multiplikatorer fra flere sammenlignbare eiendeler, ofte med ulike forholdstall mot hver sammenligning. Kostnadstilnærmingen setter verdien til eiendelen lik prisen en eventuell kjøper må betale for å kopiere en lignende

eiendel. Begge de første metodene benytter derfor direkte, observerbare tall som kan måles på verdsettelsesdagen. Den tredje metoden baserer seg derimot på uobserverbare tall, som må estimeres etter skjønn. Denne metoden går ut på å konvertere fremtidig inntjening til et

risikojustert nåverdibeløp. Eiendelens evne til å genere fremtidig inntjening, og dens størrelse, fastsetter verdien.

I standardens 10-35-37 er det satt opp et hierarki etter hvilken metode som vektlegges høyest prioritet. Ettersom Level 1 metoden baserer seg på direkte tall fra identiske transaksjoner, vektlegges denne høyest prioritet i markedet. Level 1 metoden gir et direkte avstembart bilde av eiendelens nåverdi. Denne metoden er ansett som mest hensiktsmessig hvis den er

gjennomførbar. Metoden har derimot store utfordringer med å finne

1 GAAP (Generally Accepted Accounting Principles)

16

sammenlignbare/identiske transaksjoner. Ettersom det er flere faktorer som differensierer de forskjellige transaksjonene kan denne metoden være vanskelig å gjennomføre.

Metodene under Level 3 teknikkene ilegges minst prioritet i markedet. Dette er fordi Level 3 teknikkene baserer seg på antagelser som er uobserverbare, og kan derfor inneholde rom for feilvurderinger som resulterer i feilprising.

Hvis vi sammenligner dette mot vår planlagte verdsettelse, kan det forvares å benytte de kontantstrømbaserte metodene (Level 3 i FASB) med at vi benytter relativ verdsettelse i form av multiplikatorer (Level 1 i FASB) som kontroll. Hadde det vært gjennomført en transaksjon av et identisk selskap i samme marked, kunne vi i prinsippet kun benyttet oss av relativ verdsettelse. Ettersom det kun er sammenlignbare transaksjoner som har funnet sted, benytter vi den relative verdsettelsen som kontroll.

17