Metaller og organotinn

Resultatene fra analysen av metaller i sjøfuglegg er gitt i Appendiks 3 Tabell 5. Følgende metaller ble bestemt: Krom (Cr), kobolt (Co), nikkel (Ni), kobber (Cu), sink (Zn), arsen (As), sølv (Ag), tinn (Sn), bly (Pb) og kvikksølv (Hg). I tillegg ble alle blandprøvene analysert for innhold av organotinn.

Hverken Sn eller organotinn ble påvist i noen av prøvene, da samtlige verdier lå lavere enn metodens deteksjonsgrenser. I egg fra toppskarv og gråmåke lå verdiene for Cr, Ni, Cd og Ag svært nær eller lavere enn deteksjonsgrensen.

Når en sammenlikner metallkonsentrasjonene i egg mellom de tre fugleartene, så skiller ærfuglegg seg fra egg fra både toppskarv og gråmåke. Dette kommer tydelig frem i Figur 4, som viser at totalmengden metall er høyest i ærfuglegg. Totalmengden i egg fra gråmåke og toppskarv ligger nær hverandre, men stort sett noe høyere for gråmåke enn for toppskarv. Det er variasjon i hvordan de ulike metallene er fordelt mellom artene (Figur 4). Likevel er det noen fellestrekk (Figur 5). Alle prøvene domineres av Zn og Cu. Generelt er metallnivåene i ærfugl høyere en i både gråmåke og toppskarv. Det var overraskende at kvikksølvnivåene i ærfugl var like høye som i toppskarv, og høyere enn i gråmåke. Kvikksølv kan opptre som alkylforbindelser (metyl- og etyl-Hg), som kan passere gjennom cellemembraner og er lipidløselig. Dette muliggjør biomagnifisering gjennom næringskjeder. Forventningen var derfor at toppskarven, som er høyest i næringskjeden, skulle ha de høyeste verdiene, og de var høyere enn i gråmåke, men ikke i forhold til ærfugl. Ellers hadde ærfuglegg høyere konsentrasjon av Co, Zn, As og Ag, sammenliknet med egg fra toppskarv. I tillegg er konsentrasjonen av Cu i ærfuglegg høyere enn i egg fra toppskarv, men ved et noe lavere signifikansnivå. Også når en sammenlikner Cu, Zn og Ag med egg fra gråmåke, viser ærfuglegg høyere verdier. Ærfuglegg har også høyere verdier av Ni og Hg enn egg fra gråmåke, men ved et lavere signifikansnivå.

Ved å sammenlikne metallkonsentrasjonen i egg fra samme art, men hentet fra to ulike lokaliteter, ser vi at egg fra Sklinna jevnt over har de høyeste metallkonsentrasjonene for alle tre fugleartene. Det bør likevel påpekes at forskjellen i konsentrasjonsnivå mellom lokalitetene er liten for de fleste av metallene. Antallet prøver gjør det også umulig å teste for signifikans mellom lokalitetene. For sju av de ni metallene som lot seg måle var det høyere metallnivå i ærfuglegg fra Sklinna sammenlignet med Røst. For toppskarv var fire av seks metaller høyest på Sklinna, og for toppskarv var fem av sju metaller høyest på Sklinna. Årsaken til at det generelt synes å være høyest metallinnhold på Sklinna i forhold til Røst er ukjent. Det ble funnet store forskjeller i Ni og Pb i ærfuglegg; de fra Sklinna hadde henholdsvis 6 og 56 ganger høyere nivå sammenlignet med ærfuglegg fra Røst. For hvert metall er det stort sett liten variasjon i konsentrasjonsnivå mellom prøvene fra samme art innen hver lokalitet. Bruken av samleprøver vil nødvendigvis sørge for at variasjonen dempes. Noe variasjon innen lokalitet og art kunne likevel sees for Ni, Ag, Pb og Hg i ærfuglegg.

Ulik diett hos fugleartene kan være en medvirkende årsak både forskjellen i totalmengde og til ulikheter i fordeling av enkeltmetaller. Toppskarv lever nesten utelukkende av småfisk, mens ærfugl spiser skjell, krabbe og bløtdyr. Spesielt skjell har en evne til å akkumulere metaller som Cu, Zn, Ag, As, Cd, Hg og Pb. Gråmåke regnes som altetende og lever av fisk, fiskeavfall, fugleegg og -unger, samt avfall der det er tilgjengelig. Variasjonen i typen føde er derfor større enn for de to andre artene, og kan skape variasjon i metallverdiene. Metallene Zn, Cu, Cr og Se er betrakta som essensielle for organismenes funksjon, og disse vil bli regulert fysiologisk.

Derfor kan en ikke forvente særlige forskjeller mellom artene for disse metallene av andre årsaker enn de som kan tilskrives spesielle fysiologiske egenskaper hos artene.

Figur 4: Konsentrasjoner av metaller i ng/g.

0 5000 10000 15000 20000 25000

AS 1 AS 2 AR 3 AR 4 AR 5 AR 6 TS 7 TS 8 TR 9 TR 10 TR 11 TR 12 GS 13 GS 14 GR 15 GR 16 GR 17 GR 18

SklinnaRøstSklinnaRøstSklinnaRøst

ÆrfuglToppskarvGråmåke

ng/g

Krom Kobolt Nikkel Kobber Sink Arsen Sølv Kadmium Tinn Bly

Total-Kvikksølv

Figur 5: Prosentvis sammensetning av metaller i sjøfuglegg fra Sklinna og Røst.

I liknende studier funnet i litteraturen er resultatene oppgitt på tørrvektsbasis. Ved sammenlikning av våre verdier med disse, er vanninnholdet i egg estimert til å være 75 % og våre resultater omregnet til tørrvekt. De påviste verdiene for Cd, Pb og Cr i ærfuglegg er sammenliknbare med konsentrasjoner funnet i ærfuglegg fra øygruppen Aleutene, som ligger nord i Stillehavet (Burger, 2008).

Konsentrasjonene av Hg i ærfuglegg fra Sklinna var på samme nivå som i ærfuglegg fra Aleutene (Burger, 2008), Arktisk Canada (Akearok, 2010) og i Finland (Franson et al., 2000).

Gjennomsnittsverdien i ærfuglegg fra Røst var omtrent dobbelt så høye som på Sklinna.

Kvikksølvnivåene i toppskarv ser ut til å være uforandret siden 1980-tallet (egne upubliserte data, Torgeir Nygård).

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

AS 1 AS 2 AR 3 AR 4 AR 5 AR 6 TS 7 TS 8 TR 9 TR 10 TR 11 TR 12 GS 13 GS 14 GR 15 GR 16 GR 17 GR 18

SklinnaRøstSklinnaRøstSklinnaRøst

ÆrfuglToppskarvGråmåke

Krom Kobolt Nikkel Kobber Sink Arsen Sølv Kadmium Tinn Bly

Total-Kvikksølv

Tabell 2: Sum-konsentrasjoner av komponent grupper i ng/g. * sum-konsentrasjonene til AS1 inkluderer ikke TIBP, TBP, TCPP og TCPP i OPFR, 4-t-oktylfenol og 4-iso-nonylfenol til alkylfenoler og DEHP til ftalater. AS2 inkluderer ikke TIBP, TBP, TCPP og TCPP til OPFR, 4-iso-nonylfenol til alkylfenoler og DEHP til ftalater. GS13 inkluderer ikke 4-iso-nonylfenol til alkylfenoler.

Prøve ID AS 1* AS 2* AR 3 AR 4 AR 5 AR 6 TS 7 TS 8 TR 9 TR 10 TR 11 TR 12 GS 13* GS 14 GR 15 GR 16 GR 17 GR 18