Mentorprosjektet

9.1. Hva er mentorprosjektet?

I Justis- og Beredskapsdepartementets brev av 24. juli 2014 bes Kriminalomsorgs-direktoratet (KDI) utrede hvordan kriminalomsorgen kan gjennomføre en mentor-ordning som ledd i Regjeringens arbeid med å styrke arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Justisdepartementet skal selv bidra ved å innkalle mulige samarbeidspartnere, slik at KDI vil kunne dra nytte av de ressurser og erfaringer som finnes på området.

Det aktuelle tiltak 18 lyder slik: «Det skal utvikles og prøves ut en mentorordning i kriminalomsorgen.

Ordningen skal primært rette seg mot identifiserte innsatte som forstås å være sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme, spesielt unge innsatte.»

Mentorordningen gjelder både for fengsel og friomsorg.

9.1.1. Hva er mentorering?

Mentor skal veilede, gi råd, motivere, stille spørsmål, lytte, utfordre, gi støtte og eventuelt så tvil om riktigheten av bastante oppfatninger. Gjennom diskusjon og veiledning skal mentor bidra til at en annen person får personlig utvikling.

9.1.2. Hvem er i målgruppen for å få mentor?

Personer som er innsatt eller domfelt for terrorhandling (straffeloven kapittel 18) eller lovbrudd utført mot personer på grunn av deres seksuelle legning, kjønnsidentitet, religion, etniske opprinnelse, funksjonsevne eller annen status (hatkriminalitet), bør klart falle innenfor prosjektets målgruppe. Det kan videre blant annet dreie seg om overtredelser av straffeloven § 185 (hatefulle ytringer) eller § 185 (diskriminerende handlinger).

Straffebudene utgjør imidlertid bare et utgangspunkt. Det avgjørende er hvorvidt domfelte eller innsatte er sårbar for radikalisering og rekruttering til voldelig ekstremisme. Kriminalomsorgen vil måtte foreta en konkret helhetsvurdering, der en rekke momenter tas med i betraktning. Aktuelle momenter kan være tilknytning til høyreekstreme, nynazistiske, venstreekstreme, islamistiske miljø. Om innsatte eller domfelte har effekter på cellen eller hjemme som flagg, plakater og annet

65 propagandamateriell med ekstremt innhold, tegninger med rasistisk innhold. Om domfelte har gitt utrykk for intoleranse for andres synspunkter, fiendebilder, konspirasjonsteorier.

Det er ikke mulig å gi noen uttømmende liste over relevante momenter.

9.1.3. Basert på frivillighet

Mentorordningen baseres på et prinsipp om frivillighet. Det betyr at personer som ikke ønsker mentorering faller utenfor målgruppen. Likevel må kriminalomsorgen hele tiden oppfordre og oppmuntre alle domfelte som befinner seg i målgruppen til å ta del i mentorordningen. Samtidig som det er viktig at andre egnede tiltak settes inn overfor innsatte som vil falle utenfor ordningen på grunn av manglende frivillighet.

9.1.4. Når kan enheten ta kontakt?

Dersom en enhet er bekymret for en innsatt skal denne bekymringen rettes til regionskontoret. Det er viktig at enhetene bruker de ressurspersonene som er ved regionskontoret/enhetene for å drøfte bekymringer. Mentorprosjektet kan også kontaktes både for å drøfte aktuelle kandidater og for å besvare spørsmål.

9.1.5. Rutine for rekruttering av innsatte/domfelte

Det er den enkelte kriminalomsorgsenhet som må identifisere kandidater til mentorprosjektet. Prosjektmedarbeider og prosjektleder vil deretter foreta en vurdering og beslutte hvem som skal tas inn i prosjektet. Det en erkjennelse av at unge personer er spesielt sårbare for radikalisering og rekruttering til voldelig ekstremisme. Dette er personer som i henhold til handlingsplanen skal prioriteres. Det bør ikke settes opp noen absolutt aldersgrense for hvilke personer som kan og skal tilbys en mentor i regi av kriminalomsorgen.

Det er utarbeidet en rutine for rekruttering av innsatte/domfelte. Første trinn er at enheten varsler egen region og KDI om at det eksisterer en bekymring. Enheten kan også ringe til mentorprosjektet og drøfte bekymringen. Dersom enheten opplever en bekymring skal dette gå tjenestevei, til regionen og så videre til KDI. Dersom mentorprosjektet er egnet tiltak vil det tas kontakt med enheten samt varsle regionen og eventuelt innhenter opplysninger. Deretter vil mentorprosjektet ta kontakt med den aktuelle enheten og avtale et møte med ansatte. Den innsatte/domfelte vil deretter profiltestes, noe som kan være til hjelp for å identifisere de ytre og indre faktorer som spiller inn i en radikaliseringsprosess.

Gjennom profilvurderingen av den enkelte innsatt/domfelt, ønsker prosjektet å få

synliggjort en del karakteristiske trekk ved han/hun som person. Neste trinn er at prosjektmedarbeider vil foreta en match av mentor, og ta kontakt med mentor. Deretter møtes mentor og innsatt/domfelt for å se om kjemien passer. Dersom man finner en match som passer vil det lages en handlingsplan som vil beskrive det konkrete forløpet.

Handlingsplanen skal evalueres og revideres hver tredje måned. Skjematisk vil rutinen se slik ut:

66 9.1.6. Hvilken rolle har mentor under straffegjennomføringen?

Det som fremkommer i mentormøtet er konfidensielt mellom mentor og de mentorerte.

Generelt skal ikke mentorene dele informasjon med enhetene, men rapporterer til KDI.

Informasjon som anses som viktig skal videreformidles til enhetene. Den aktuelle enheten blir varslet dersom noe er bekymringsfullt. KDI ivaretar sikkerheten, og vurderer alle bekymringene som kommer inn fra regionene uavhengig av mentorprosjektet.

Loggboken blir skrevet etter hvert mentortreff og rapporteres til KDI hver fjortende dag.

Loggboken gjennomgås og KDI tar en kontinuerlig sikkerhetsmessig vurdering. Dersom det oppstår en bekymring vil denne håndteres umiddelbart.

9.1.7. Hvordan skal mentor og fengselet samhandle under mentoreringen?

Samhandlingen mellom mentor og fengselet vil være i forhold til praktiske spørsmål som tilrettelegging for samtale og reservasjon av besøksrom. Når mentor kommer skal vedkommende fremlegge identitetspapirer og avtalen om mentorforløpet.

67