5. Resultater
5.2. Menstruasjonsstatus, røyking og selvopplevd helse relatert til bruk av legemidler og
5.2.1. Menstruasjonsstatus – bruk av legemidler og kosttilskudd
Tabell 6 viser prevalensen av legemiddelbruk i ulike kategorier av menstruasjonsstatus. For hver brukerkategori er det testet om det er forskjell mellom brukere og ikke-brukere når det gjelder fordelingen på menstruasjonskategoriene. Tilsvarende gjelder også for testene i tabellene 8 til 12. Totalt sett er det kvinner med opphørt menstruasjon som bruker mest legemidler (66 %), i forhold til gjennomsnittet i populasjonen (65 %). Det er først og fremst legemiddelkategoriene “HT-bruk” (23 %) og “Hjerte, kretsløp og blod” (22 %) som bidrar til dette. Bruken av “Kjønnshormoner” er høyest blant kvinner med regelmessig menstruasjon.
Kvinner med uregelmessig menstruasjon har særlig høy andel brukere av legemidler for
“Muskler, skjelett, ledd og smerter” (21 %) når vi sammenligner med populasjonsgjennomsnittet (13 %). Når det gjelder de øvrige legemiddelkategoriene er det små forskjeller mellom menstruasjonskategoriene.
Generelt sett bruker gravide minst legemidler. Unntaket er legemidler i kategorien “Hjerte, kretsløp og blod” der forbruket ligger omtrent på populasjonsgjennomsnittet, mens i “Astma, KOLS og allergi” ligger forbruket over prevalensen i totalpopulasjonen. Resultatene for de gravide kan ikke testes statistisk fordi det er så få kvinner i studien som er gravide (n =8).
Tabell 7 viser at det er kvinnene med uregelmessig menstruasjon som bruker mest soyatilskudd (8 %), dernest kommer de som ikke har menstruasjon (6 %) og de som har ukjent menstruasjonsstatus (4 %). Det er kvinner med regelmessig menstruasjon som bruker minst soya (2 %). Det er en statistisk sammenheng mellom menstruasjonsstatus og bruk av
“Soyatilskudd” (p = 0,005).
Tabell 8 viser bruk av kosttilskudd ved ulike kategorier av menstruasjonsstatus. Unntaket er resultatene for soyabruk som er vist i tabell 7. Det er økende kosttilskuddbruk fra kategorien regelmessig menstruasjon (67 %) via uregelmessig (71 %) til opphørt (72 %). Dette mønsteret går igjen for de fleste kosttilskuddkategoriene, unntatt “Urter og urteekstrakt” og “Fettsyrer uten Omega-3”. Det er en signifikant sammenheng mellom menstruasjonsstatus og
27 kosttilskuddbruk totalt. Det ser ut til at det er bruk av Omega-3 som bidrar mest til denne sammenhengen.
Tabell 6: Bruk av ulike legemidler relatert til menstruasjonsstatus.
Totalt* Menstruasjonsstatus
p-verdi$ Regelmessig Uregelmessig Opphørt Gravid¤
n %£ n % n % n % n %
* Total studiepopulasjon er 3 231 kvinner. Kvinner som ikke har svart på spørsmål om bruk av legemidler eller menopausalstatus (n = 35) og de gravide kvinnene (n = 8) er ekskludert fra den statistiske analysen.
# Tallene ligger innenfor signifikansnivået 0,05.
¤ Ekskludert fra analysen
£ Prosent av studiepopulasjonen som bruker legemidler i de respektive kategoriene
$ Kji-kvadrattest
Tabell 7: Bruk av soyatilskudd (%) fordelt på de fire kategoriene av menstruasjonsstatus.
Menstruasjonsstatus
*Total studiepopulasjon er 3 231 kvinner.
¤ Ekskludert fra den statistiske analysen
$ Kji-kvadrattest, p = 0,005.
28
Tabell 8: Bruk av ulike kosttilskudd (%) fordelt på de fire menstruasjonsstatusene.
Totalt* Menstruasjonsstatus
p-verdi$ Regelmessig Uregelmessig Opphørt Gravid¤
n %£ n % n % n % n %
* Total studiepopulasjon er 3 231 kvinner. Kvinner som ikke har svart på spørsmål om bruk av kosttilskudd eller menopausalstatus (n = 32) er ekskludert fra den statistiske analysen. Det samme gjelder de kvinnene som svarte at de var gravide (n =8).
# Tallene ligger innenfor signifikansnivået 0,05.
¤ Ekskludert fra analysen
£ Prosent av studiepopulasjonen som bruker kosttilskudd i de respektive kategoriene
$ Kji-kvadrattest
5.2.2. Røyking – bruk av legemidler og kosttilskudd
Tabell 9 viser fordelingen brukerne av de ulike legemiddelkategoriene blant røykere og ikke-røykere. Det er ingen forskjell i total legemiddelbruk mellom røykere (64 %) og ikke-røykere (65 %). Resultatet viser imidlertid at kvinner som røyker, i signifikant større grad enn ikke-røykere, bruker legemidler med effekt på nervesystemet. For de andre legemiddelkategoriene er det ingen signifikant forskjell i bruk relatert til røyking.
Tabell 10 viser bruken av de ulike kosttilskuddkategoriene blant røykere og ikke-røykere.
Kvinner som røyker bruker jevnt over mindre kosttilskudd enn de som ikke røyker. Dette mønsteret ser vi i alle kosttilskuddkategoriene, men mest for “Omega-3”, “Vitaminer, mineraler og antioksidanter” og “Annet”, hvor det også er statistisk signifikant forskjell mellom røykere og ikke-røykere.
29
Tabell 9: Bruk av ulike legemidler blant røykere og ikke-røykere.
Totalt* Røyker
* Total studiepopulasjon er 3 231 kvinner. Kvinner som ikke har svart på spørsmål om bruk av legemidler eller røyking (n = 26) er ekskludert fra den statistiske analysen.
# Tallene ligger innenfor signifikansnivået 0,05.
£ Prosent av studiepopulasjonen som bruker legemidler i de respektive kategoriene
$ Kji-kvadrattest
Tabell 10: Bruk av ulike kosttilskudd blant røykere og ikke-røykere.
Totalt* Røyker
* Total studiepopulasjon er 3 231 kvinner. Kvinner som ikke har svart på spørsmål om bruk av legemidler eller røyking (n = 26) er ekskludert fra den statistiske analysen.
# Tallene ligger innenfor signifikansnivået 0,05.
£ Prosent av studiepopulasjonen som bruker kosttilskudd i de respektive kategoriene
$ Kji-kvadrattest
30
5.2.3. Selvopplevd helse – bruk av legemidler og kosttilskudd
Tabell 11 viser bruk av legemidler i ulike kategorier av selvopplevd helse. Kvinner med dårlig selvopplevd helse bruker jevnt over mye mer legemidler, enn kvinner som opplever helsen som god og meget god. Det er høysignifikant sammenheng mellom selvopplevd helse og legemiddelbruk, både for total bruk og for alle legemiddelkategoriene.
Tabell 12 viser bruk av kosttilskudd i de ulike kategoriene av selvopplevd helse. Forbruket av
“Omega-3”, “Vitaminer, mineraler og antioksidanter” og “Fettsyrer uten Omega-3” hos de med dårlig selvopplevd helse ligger over populasjonsgjennomsnittet, mens forbruket av
“Urter og urteekstrakt” er høyest blant kvinner med god selvopplevd helse. Forbruket i de øvrige kategoriene ligger nær populasjonsgjennomsnittene. Det er ingen statistisk signifikant sammenheng mellom selvopplevd helse og bruk av kosttilskudd. Dette gjelder alle kosttilskuddkategoriene.
Tabell 11: Bruk av legemidler (%) fordelt på de ulike kategoriene av selvopplevd helse.
Totalt* Selvopplevd helse
*Total studiepopulasjon er 3 231 kvinner. Kvinner som ikke har svart på spørsmål om bruk av legemidler eller selvopplevd helse (n = 114) er ekskludert fra den statistiske analysen.
# Tallene ligger innenfor signifikansnivået 0,05.
£Prosent av studiepopulasjonen som bruker legemidler i de respektive kategoriene
$ Kji-kvadrattest
31
Tabell 12: Bruk av kosttilskudd (%) i ulike kategorier av selvopplevd helse.
Totalt* Selvopplevdhelse
* Total studiepopulasjon er 3 231 kvinner. Kvinner som ikke har svart på spørsmål om bruk av kosttilskudd eller selvopplevd helse (n = 129) er ekskludert fra den statistiske analysen.
£Prosent av studiepopulasjonen som bruker kosttilskudd i de respektive kategoriene
$ Kji-kvadrattest