6.1 Pasientbehandling og faglig prioritering
Behovet for spesialisthelsetjenester i framtiden vil øke ytterligere på grunn av befolkningsøkning, alderssammensetning, sykdomsutvikling og nye diagnostikk- og
behandlingsmuligheter. Ved siden av å dekke behovet for spesialisthelsetjenester til en stadig økende primær befolkning dekker Helse Stavanger mange regionale oppgaver for en større befolkning (blant annet nyfødtmedisin, hjerneslagbehandling, perkutan hjerteintervensjon (PCI), akutt nevrokirurgi og traumebehandling).
Dette gjør det helt nødvendig med samarbeid rundt funksjonsfordeling i regionen. Helse Stavanger må også videreutvikle samhandlingen med de kommunale helsetjenestene for å møte morgendagens utfordringer. Begge deler er klart forankret i Helse vest sin strategiplan, Helse 2035.
Utgangspunktet vårt for å møte disse utfordringene er krevende: vi må løse flere og mer komplekse oppgaver med strammere budsjetter og redusert tilgang på menneskelige ressurser.
Dette er en konsekvens av et mindre økonomisk handlingsrom nasjonalt, kombinert med en aldrende befolkning og en større andel personer utenfor arbeidslivet. Dette vil legge større press på velferdssystemet (jf. Regjeringens perspektivmelding 2017).
Stavanger universitetssjukehus tar høyde for en krevende økonomisk situasjon i kommende år. Samtidig skal vi sikre at vi opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet og å videreutvikle pasientens helsetjeneste. Det vil derfor i større grad bli stilt krav til tydelige prioriteringer i foretaket.
Forebyggende helsearbeid vil få en større plass i Stavanger universitetssykehus, eksempelvis innenfor pediatri og psykisk helsevern barn og unge. Stavanger universitetssjukehus ønsker videre i større omfang å inkludere frivillighet der det er naturlig og hensiktsmessig.
6.2 Pasientsikkerhet og kvalitet
Ved Stavanger universitetssykehus er pasientsikkerhet og kvalitet en integrert del av all pasientbehandling med HMS-arbeidet som en naturlig del av dette. Ulike
resultater/indikatorer fra mange kilder samles og brukes aktivt for å avdekke risikoområder, som systematisk forbedres. Forbedringsarbeidet foregår i tett samarbeid mellom pasienter, helsepersonell og ledelse. Uønskede hendelser analyseres systematisk med tanke på
systemårsaker og målrettede tiltak iverksettes. Involvert personell og pasienter ivaretas på en god måte og arbeidet rundt håndtering av uønskede hendelser er preget av åpenhetskultur.
Nasjonal strategi for pasientsikkerhet er utarbeidet og Helse Stavangers arbeid bygger på denne.
6.3 Brukertilfredshet og pasientsikkerhet
PasOpp brukererfaringsundersøkelser (generell) gjennomføres nasjonalt i regi av
Helsedirektoratet og følges opp med forbedringsarbeid i foretaket. I tillegg samles erfaringer fra pasienter og brukere systematisk internt med tanke på forbedring.
Pasienter og brukere tas aktivt med i pasientsikkerhetsarbeidet både i forbedringsarbeid, forskning og som informerte deltakere i egen behandling. Det overordnede målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten på helsetjenestene. Brukerne og de pårørende er viktige premissleverandører for å sikre gode og likeverdige helsetjenester til alle innbyggerne.
Sykehuset har et eget brukerutvalg oppnevnt av styret. Utvalget avholder åtte møter i året.
Leder av brukerutvalget deltar i styremøtene med talerett.
Brukerutvalgets oppgaver er å:
Være forum for tilbakemelding fra pasienter, brukere og pårørende om erfaringer med helsetjenesten
Være samarbeidsforum mellom helseforetaket og bruke- og pasientorganisasjoner
Bidra med kompetanse i planarbeid, og forslår brukerrepresentanter til råd og utvalg
Behandle systemsaker, ikke saker vedrørende enkeltpasienter.
I tillegg til brukerutvalget er det opprettet eget ungdomsråd. Ungdomsrådet er et rådgivende organ for ledelsen og omfatter tilbudet som Helse Stavanger gir til pasienter i alderen 13 til 23 år og deres pårørende, samt tilbud som blir gitt til barn/unge når deres foresatte er pasienter ved Helse Stavanger. Rådet omfatter pasienter med både fysiske og psykiske lidelser.
Ungdomsrådet skal på eget initiativ, eller etter innspill fra ledelsen, fagpersoner og
Brukerutvalget, drøfte og gi råd om saker som angår tjenestetilbudet for målgruppen. Rådet representerer ulike brukergrupper fra hele opptaksområdet. Rådet møtes åtte ganger i året og rapporterer til brukerutvalget.
6.4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
For at pasientene skal motta en trygg og sikker behandling, må også helsepersonell ha det trygt og sikkert på arbeidsplassen. Helsepersonells helse, miljø og sikkerhet (HMS) og pasientenes sikkerhet er gjensidig avhengig av hverandre, og bør sees i en sammenheng ved kartlegging og forbedringsarbeid.
Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumenter til helseforetakene bedt om at kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø/HMS blir sett i sammenheng. Dette er en viktig føring for det fremtidige arbeidet med HMS og pasientsikkerhet. Et tett samarbeid mellom HMS-avdelingen og seksjon for kvalitet og pasientsikkerhet, samt samordning av styrende dokumentasjon på disse områdene, anses å være hensiktsmessig og
ressursbesparende.
Et annet virkemiddel for å oppnå integrering av HMS og pasientsikkerhet i det systematiske arbeidet med forbedring av sikkerhetskultur, er innføring av den nye nasjonale
medarbeiderundersøkelsen ForBedring som skal gjennomføres årlig fra 2018. ForBedring skal kartlegge forhold ved pasientsikkerhetskultur og arbeidsmiljø som kan ha sammenheng med risiko for uønskede hendelser, og som kan virke negativt på tjenesten sin kvalitet og
medarbeidernes helse og engasjement. Resultatene skal brukes til å utvikle og gjennomføre forbedringstiltak der det er behov. Undersøkelsen vil gi ledere og medarbeidere informasjon til å kunne arbeide systematisk med å redusere risiko for uønskede hendelser, blant annet ved å forbedre lokalt arbeidsmiljø og sikkerhetskultur.
Vold og trusler er en vesentlig risikofaktor i foretaket, og vil fortsatt være et satsingsområde i tiden framover. Mange medarbeidere utsettes for vold og trusler i forbindelse med jobben sin, og vi må derfor ha vold og trusler på dagsorden og arbeide aktivt med forebygging.
Konsekvensene av å oppleve vold og trusler kan være alvorlige. I tillegg til fysiske skader, opplever mange psykiske plager som angst, depresjon eller søvnproblemer. Redselen for å bli utsatt for vold og trusler kan være en belastning i seg selv. Vold og trusler kan få
konsekvenser for arbeidsmiljøet i virksomheten og føre til mindre jobbengasjement, tap av kompetanse ved at folk slutter, samt høyere sykefravær. Dette kan igjen få negative
konsekvenser for pasientbehandlingen.
Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakerne så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler. Vold og trusler skal forebygges, håndteres og følges opp på den samme systematiske måten som en forebygger andre risikoforhold på arbeidsplassen.
Dette innebærer:
Forebygg at vold- og trusselsituasjoner oppstår. Gjennomfør risikovurderinger jevnlig og iverksett nødvendige tiltak.
Gi nødvendig informasjon om mulige farer i arbeidet.
Gi de ansatte nødvendig opplæring og sørg for at de får øve jevnlig. Både for å hindre at vold- og trusselsituasjoner oppstår, og for at ansatte skal vite hva de skal gjøre hvis det likevel skjer.
Ivareta og følg opp de ansatte etter vold- og trusselsituasjoner.
6.4 Bemanning og kompetanse Hovedutfordringer
Sykepleiere er kritisk kompetanse og det vil derfor alltid være viktig for Helse Stavanger med en jevn rekruttering av sykepleiere og spesielt å sikre nok spesialsykepleiere.
Utfordringen er størst knyttet til intensivsykepleiere, anestesisykepleiere og jordmødre.
Når det gjelder jordmødre er rundt 15 prosent i lønnet/ulønnet svangerskapspermisjon til enhver tid. Det er ikke nok søkere til å fylle vikariatene selv om det tilbys fast stilling. I tillegg konkurrer foretaket med kommuner som også har behov for flere jordmødre.
En betydelig andel spesialsykepleiere og jordmødre i foretaket er over 50 år og dette vil medføre et stort behov for nyrekruttering i årene som kommer.
Diagrammet viser dagens aldersfordeling og inkluderer både fast ansatte, midlertidig ansatte og timebetalte.
Innsatsområder
Rekruttering og å beholde og videreutvikle relevant kompetanse er en strategisk hovedsatsing for Helse Stavanger. Dette er avgjørende for at foretaket skal ivareta de fire ansvarsområdene som ligger til spesialisthelsetjenesten: pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring.
Alle klinikkene arrangerer introduksjonssamlinger for nye medarbeidere med en innføring i sykehusets visjon, verdier, oppdrag og ansvar. Foretaket har utarbeidet et lederprogram som inkluderer følgende:
1. Ledermobiliseringsprogrammet 2. Ny som leder
3. Basisprogram for ledere
4. Lokalt lederutviklingsprogram i tre moduler 5. Temasamlinger
6. Ledergruppeutvikling 7. Teamutvikling
8. Lederveiledning i tverrfaglige grupper 9. Klinisk ledelse i team
10. Nasjonalt topplederprogram
Lederutviklingsprogrammet og lederveiledning i tverrfaglige grupper vil være spesielt rettet mot ledere på nivå 4.
Ny undervisningsavdeling
Undervisningsavdelingen ble formelt opprettet 1. september 2017, og inngår organisatorisk som en del av forskningsavdelingen.
Undervisningsavdelingen fungerer både på strategisk og operativt nivå, og skal initiere til og støtte opp om kunnskaps- og kompetanseutviklingen i foretaket, samt bidra til å skape gevinster overfor klinikkene og avdelinger for øvrig. Avdelingen samarbeider med utdanningsinstitusjoner og andre eksterne instanser og innad i Helse Vest. Avdelingen inkluderer også opplæringskontoret for lærlinger.
Rekruttering
Helse Stavanger deltar jevnlig på relevante messer, utstillinger og konferanser for å møte og knytte kontakter med studenter tidlig i studieløpet.
Foretaket arrangerer også Åpen dag for sykepleierstudenter annen hvert år, med informasjon om sykehuset og karrieremuligheter og omvisning. Helse Stavanger tilbyr også trainee-stillinger for sykepleiere med rullering på kirurgiske eller medisinske poster. Det tilbys også trainee-stillinger for sykepleiere på Intensivavdelingen, MIO/MIKO og på akuttmottaket.
Rekrutteringen er god og alle tilbys fast stilling i foretaket.
Videreutdanning
Anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (AIO)
Sykepleiere som tar videreutdanning innen AIO får 80 prosent lønn under studietiden.
Avtalen innebærer 10 prosent jobb i ti måneder, samt 4 uker om sommeren. For denne arbeidstiden mottar de ordinær lønn. Etter at denne ordningen ble etablert har det vært et noe høyere søkertall til videreutdanningene.
Pr. september 2017 har Helse Stavanger HF avtale med 54 studenter som tar videreutdanning innen AIO med følgende fordeling på fag og årskull:
Fag Kull 2016–18 Kull 2017–19 Total
Anestesi 8 6 14
Intensiv 12 14 26
Operasjon 7 7 14
Total 27 27
Kreftsykepleie
Helse Stavanger HF har 16 medarbeidere som tar videreutdanning i kreftsykepleie på deltid ved UiS, kull 2016-2018. Av disse 16 kommer 11 fra Avdeling for blod og kreft.
Barnesykepleie og nyfødtintensivsykepleie
Det er krevende å rekruttere nok spesialsykepleiere innen barnesykepleie og
nyfødtintensivsykepleie. Helse Stavanger HF jobber systematisk for å øke andelen sykepleiere med respiratorkompetanse og videreutdanning i nyfødtintensivsykepleie. Foretaket har blant annet sendt sykepleiere til Oslo for å ta deltidsstudium innen nyfødtintensivsykepleie. I tillegg drives intensiv simulering og trening internt.
Psykisk helsevern
Etter at UiS la ned videreutdanning i psykiatrisk sykepleie har det vært vanskeligere å rekruttere nok sykepleiere med denne kompetansen. Med bakgrunn i dette er det i samarbeid med «UiS-pluss, Etter- og videreutdanning»10 etablert «Klinisk og erfaringsbasert master i relasjonsbehandling». Når andre kull ved dette studiet avsluttes legges dette inn i UiS sitt ordinære studietilbud.
Det er etablert «Videreutdanning i psykisk helsearbeid» 60 studiepoeng i regi av VID vitenskapelige høgskole, avd. Sandnes (tidl. Diakonhjemmet) i samarbeid med Jæren DPS.
10 Delorganisasjon ved UiS som utvikler og gjennomfører kurs og utdanning på oppdrag, mot at oppdragsgiver finansierer kurs/utdanning
UiS tilbyr fra 2017 to-årig videreutdanning i rus og psykisk helsearbeid, studentene kan velge om de vil ta ett tredje år for å oppnå mastergrad. Fra 2019 vil Helse Stavanger prioritere dette studiet fremfor det oppdragsfinansierte studiet ved VID.
Samarbeid med utdanningsinstitusjonene
Et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner er avgjørende for å sikre rekruttering og videreutdanning av egne medarbeidere. Tiltak knyttet til studietilbud, omfang og
gjennomføringsgrad er en strategisk viktig prioritering.
Lokal utdanning er den sterkeste rekrutteringsmekanisme for de fag som bygger på sykepleie.
Helse Stavangers rekruttering står i en direkte relasjon til hvilke fag som tilbydes ved de lokal utdanningsinstitusjoner og i hvilken grad studieplassene fylles. Stimulering til økt bredde og kapasitet ved lokale utdanningsinstitusjoner vil derfor være et viktig strategiske
satsningsområde på kort og lang sikt.
Sykepleiere
For å imøtegå regionens fremtidige behov for sykepleiere har UiS økt antall studieplasser for sykepleiestudenter. Det er gledelig at også søkertallet stiger.
Tabellen under viser situasjonen i 2017:
Opptak 2017
Studie-plasser Søkere
Søkere førstevalg
Søkere kvalifisert
Søkere førstevalg kvalifisert
Søkere tilbud
Bachelor i sykepleie 275 3843 944 3379 797 400
Sykepleiestudentene har 3-4 av 5 praksisperioder under studiet ved Helse Stavanger, og mange sykepleiestudenter tilknyttes sykehuset under studiet ved å inngå arbeidsavtaler. Det er en nær sammenheng mellom studenter som gjennomfører praksis ved sykehuset, og
rekruttering av nyutdannede.
Flere studenter vil øke behovet for praksisplasser, og foretaket jobber nå med å tilpasse antall praksisperioder, veilederutdannelser og kurs/krav til kontaktsykepleiere for å imøtekomme dette.
Universitetet i Stavanger har opprettet et eget helsevitenskapelig fakultet fra 1.8.2017 Følgende utdanning er sentrale i årene som kommer, og vil være et viktig satsingsområde i samarbeidet mellom UiS og Helse Stavanger:
Klinisk del av medisinutdanning11 Bachelorutdanning i paramedic Jordmor – masterstudie
Bioingeniørutdanning Servicemedarbeidere
I framtidens helsevesen blir rett kompetanse på rett plass en stor utfordring. For å nå målene for kvalitet og pasientsikkerhet er det behov for dyktige fagfolk, og helsesektoren har et stort
11 I samarbeid med UiB
behov for medarbeidere med kompetanse innen logistikk og service. En utdanning som servicemedarbeider vil bidra til å dekke en mangel på formell kompetanse innen området logistikk og service.
Medarbeidere med formell kompetanse i logistikk og service er og vil være kritisk viktig dersom helsevesenet skal kunne effektivisere det daglige arbeidet og gi gode tjenester.
Servicemedarbeideren kan arbeide med logistikkforløp innen pasientbooking, pasientforløp, service, varelogistikk og/eller sterilforsyning.
6.5 Organisering og ledelse
Som nevnt i kapittel 2.5 gjennomførte Helse Stavanger en omfattende endring i
organisasjonsstruktur i 2016. En sentral føring for arbeidet var å få en bredere representasjon fra klinisk virksomhet inn i ledergruppen. Det er tydelig dreining mot å jobbe systematisk med forbedring og endring kontinuerlig gjennom hele året og å etablere/videreutvikle en kultur for dette.
Endringesreisen som SUS står ovenfor i forberedelsene mot SUS2023 krever godt og trygt lederskap og medarbeiderskap. SUS2023 organisasjonsutvikling skal støtte dette. OU-arbeidet er ansvarlig for at gode arbeidsprosesser og god samhandling skal være utviklet og godt utprøvd før vi tar sykehusets nye arealer i bruk. Organisasjonsutviklingsprosjektet har
organisert arbeidet i tre arbeidsstrømmer: Dagtilbudet SUS, Døgntilbudet SUS og Pasientflyt i tosenter-løsning.
Prosjektet Dagtilbudet SUS skal skissere og pilotere nye driftsmodeller for dagtilbudet ved SUS i 2023 samt videreutvikle allerede eksisterende innovative løsninger. Arbeidet skal utvikle pasientrettede løsninger for alle tjenester som gis på dagbasis i SUS.
Målet for arbeidet med Døgntilbudet SUS er å forberede ansatte som gjennom god arbeidsflyt gir god helsehjelp i framtidens sengeområder. Arbeidet skal levere godt bearbeidede
beskrivelser av god arbeidsflyt og rutiner som sikrer sikker diagnostikk, behandling og pleie med tydelige rutiner, roller og ansvar i sengeområdene.
Mål for arbeidet med pasientflyt i to-senterløsning er at god metodikk for fagenes planlegging av diagnostikk og behandling gir god pasientflyt, arbeidsflyt og fordeling av kompetanse og utstyr på tvers av de ulike behandlingsstedene i SUS2023.
Arbeidet skal forbedre pasientenes møte med SUS, forbedre pasientforløpene ved SUS, bidra til redusert liggetid, overgang fra døgn til dag, og redusere behovet for persontransport mellom Ullandhaug og Våland. Multisenter modellen gir grunnlag for å se på kvalitet, effektivitet og logistikk i SUS2023.
6.6 Samhandling og oppgavedeling
Samhandling er et verktøy for å utvikle pasientens helsetjeneste. Samhandling mellom Helse Stavanger og kommunenes helsetjenester, private spesialister og fastlegene skal sørge for at pasienten som trenger undersøkelse og behandling skal få det der det er faglig forsvarlig. Noe av hensikten er å sørge for tilstrekkelig tilbud av spesialisthelsetjenester til dem som trenger det, også i framtiden. Flere tjenester enn i dag vil i fremtiden måtte bli gitt i form av
ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Her er det iverksatt enkelte prosjekter som vil
kunne være til hjelp og gi retning innenfor ulike fagfelt. Bruk av ny teknologi og innovative løsninger samt samarbeid med primærhelsetjenesten, vil her stå sentralt.
Antall utskrivningsklare pasienter i sykehuset må tilstrebes å være på et minimum. Bruk av PLO meldinger må benyttes optimalt og sykehuset må tilstrebe å melde pasientene ut tidligst mulig på dagen ( ref. Prosjekt "Utskrivelse før kl.13.00") for tidligst mulig overføring.
Pasienter må behandles på laveste effektive omsorgsnivå og tilliten mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må styrkes. På lik linje med at lege i spesialisthelsetjenesten har definisjonsmakten når en pasient meldes utskrivningsklar, har kommunehelsetjenesten definisjonsmakten i forhold til hvilken tjeneste som skal tildeles pasienten i kommunen. Tjeneste tildeles på bakgrunn av søknad fra pasient og beskrivelse av funksjonsnivå fra helsepersonell. Kommunene kan velge å ha pasienter liggende i sykehuset mot betaling dersom kompetansen og/eller aktuell tjeneste ikke er tilgjengelig i kommunen.
Veiledning fra spesialisthelsetjenesten står her sentralt, og utstrakt bruk av hospitering hos alle yrkesgrupper vil styrke samhandlingen og tilliten på tvers av tjenestenivå.
Oppgaver som er overført til kommunehelsetjenesten – eksempelvis bruk av kommunale øyeblikkelig hjelp senger, må i fremtiden benyttes i større grad enn i dag slik at det frigjøres ressurser i sykehusene til de sykeste med behov for spesialisthelsetjenester.
Helse Stavanger har gjennom samhandlingsutvalget etablert en bilateral ordning om hospitering. Målet med hospiteringsordningen er å få samhandlingskompetanse slik at medarbeidere kan få et innblikk i hverandres arbeidshverdag og lære av hverandre.
En forutsetning for å kunne overføre oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til
primærhelsetjenesten, i tråd med samhandlingsreformen sine intensjoner, er overføring av kunnskap og erfaring mellom tjenestenivåene.
Overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene søkes ivaretatt gjennom praksiskonsulentordningen – hvor fastleger er ansatt i små stillingsstørrelser i
spesialisthelsetjenesten for å bygge bro mellom tjenestenivåene. Oppgavedeling og oppgaveglidning står sentralt, og oppgaver søkes overført etter dialog og kommunikasjon gjennom praksisnytt. PKO arrangerer ellers halvårlige møter mellom sykehusleger og fastleger hvor målet er å formidle ny kunnskap som har interesse for fastlegene fra spesialisthelsetjenesten til fastlegene.
Krav til samhandling mellom Helse Stavanger og kommunene er nedfelt i lovpålagte avtaler for å sikre en kvalitativt god og sammenhengende helsetjeneste for pasientene. Avtalen, som består av i alt 14 delavtaler, gjennomgås årlig og revideres ved behov. Oppfølgingen ivaretas av tverrfaglige fagråd med medlemmer fra begge parter, knyttet til hver enkelt avtale. I tillegg til å gjennomgå og gi innspill til revisjon av avtalene, har fagrådene i oppgave å arrangere fagdager og sørge for at avtalene holdes levende der det er aktuelt.
Helse Stavanger deltar ellers i læringsnettverk sammen med kommunene både innen somatikk og psykisk helsevern. Her jobbes det med å forbedre overgangene mellom kommunene og sykehuset. I den forbindelse foregår det utstrakt undervisning i bruk av PLO (pleie og omsorgsmeldingene). I tillegg jobbes det med å strukturere journalnotatene som i neste omgang skal videreføres i arbeid med å forbedre epikrisene. Gode overganger, med rett innhold i PLO-meldingene, gode epikriser, oppdaterte medikamentlister og informerte pasienter og pårørende vil øke pasientsikkerheten.
Andel reinnleggelser i Helse Stavanger gir indikasjoner på at samhandlingen rundt hver enkelt pasient kan forbedres. Det foreligger mye informasjon om hvilke pasientgrupper dette gjelder.
Det må identifiseres hvorfor reinnleggelsene skjer og iverksettes tiltak både på systemnivå og overfor enkeltpasienter. Her vil pasientsikkerhetsprogrammet og tiltakspakken i "Trygg utskrivelse" være et godt verktøy til utbredelse i organisasjonen.
For å sikre samhandling internt og på tvers av tjenestenivåene, kan et tiltak være å se på mulighet for pakkeforløpskoordinator utover pakkeforløpene innen kreftbehandling. Pasient som har alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller
oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har ellers rett til å få oppnevnt kontaktlege, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 c.
Kontaktlege skal pekes ut så snart som mulig etter at det er vurdert at pasienten har rett til kontaktlege, senest første virkedag etter innleggelse eller poliklinisk undersøkelse.
Kontaktlegen skal være pasientens faste medisinskfaglige kontakt. Pasienten skal så snart som mulig få vite hvem som er hans eller hennes kontaktlege, og skal bli orientert om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kontaktlegen har.
For tjenester i det psykiske helsevernet kan kontaktpsykolog utpekes i stedet for kontaktlege, dersom det er mest hensiktsmessig ut fra den behandlingen eller oppfølgingen som pasienten skal ha. Det samme gjelder tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet.
For å sikre kontinuitet i pasientforløpet, skal det også vurderes hvorvidt kontaktlegen i tillegg skal være informasjonsansvarlig og journalansvarlig etter helsepersonelloven. Ved å få satt dette i system vil pasienten kunne oppleve bedre tilgjengelighet og større trygghet i forhold til behandling.
Et annet tiltak for å styrke samhandlingen mellom nivåene vil være å kunne sende melding om uønskede hendelser mellom aktørene gjennom et felles elektronisk system. I dag
kommuniserer ikke systemene i kommunene og spesialisthelsetjenesten med hverandre, noe som gjør denne type meldingsutveksling tungvint og tidskrevende. Et felles avvikssystem vil kunne stimulere til å melde avvik og uønskede hendelser med mål om kvalitetsforbedring i større grad enn det gjøres i dag. Systematisk gjennomgang av avvik fra
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, kan gi en kvalitetsforbedring av pasientens helsetjeneste totalt sett.
Deling av e-læringskurs kan benyttes i større grad enn i dag for overføring av kunnskap.
Likeså felles arenaer hvor pasientens helsetjeneste og oppgavedeling står i sentrum.
6.7 Forskning og innovasjon
De kontinuerlige mål og oppgaver for forskningen i Helse Stavanger er:
1. Helse Stavanger skal drive fremragende forskning og pasientbehandling.
2. God forskningskultur skal prege hele virksomheten. Forskningskulturen skal sikres på alle ledernivå og forankres i driften. Gjeldende internasjonale retningslinjer, nasjonal lovgivning, forskningsetikk og personvern skal ligge til grunn for all forskning ved sykehuset.
3. Brukerne skal involveres i alle faser av forskningen.
4. Vi skal formidle og dele forskningsresultatene slik at de når ut i eget sykehus, til ansatte i helsetjenesten generelt, pasienter og publikum. Innovasjon og
næringsutvikling skal være en del av dette.
5. Vi skal tilstrebe kvalitet innen alle våre forskningsområder. Publikasjoner basert på fagfellevurderinger skal være vår viktigste kvalitetsindikator.
6. Vi skal bidra i samarbeid regionalt og nasjonalt, herunder utvikle synergier innen helserelatert forskning. Samarbeidet skal styrkes både mot primærhelsetjenesten, helseforetak, universiteter, andre forskningsinstitusjoner og næringsliv.
7. Vi skal øke vårt internasjonale samarbeid gjennom nettverk, forskermobilitet, publisering og ekstern finansiering. Det internasjonale samarbeidet skal inkludere forskningsprogrammer initiert av EU/EØS og også være rettet mot globale
helseutfordringer.
8. Sykehuset skal drive god forskerutdanning og aktivt rekruttere forskertalenter.
Sykehuset skal sikre gode støttefunksjoner, forskerkurs og god veiledning underveis i forskerkarrieren.
9. Sykehuset skal legge til rette for sambruk av avansert forskningsinfrastruktur.
Gjeldende forskningsstrategi er for årene 2017–25. Det er en relativt lang horisont og krever en dynamisk tilnærming. Strategien gir retning for forskningssatsing og inkluderer
forventninger tilknyttet lederansvaret for kontinuerlig prioritering. Handlingsplan for gjennomføring vil utvikles årlig, sammenholdt med «forskningens årshjul», årlig
budsjettprosess og oppnådde resultater. Helse Stavanger sine prioriterte satsingsområder for