M UNTLIGE FERDIGHETER , DIALOG OG DRØFTING

En dialog er et nokså hverdagslig begrep og de fleste har en formening om hva som legges i begrepet. Likevel er det ønskelig å utdype hva som menes med en dialog, og understreke betydningen av den. I dialogen er det noen regler som må følges, mens det i samtalen er mer fritt hvordan kommunikasjonen foregår (Lied, 2005). Dialogen innebærer at deltakerne også lytter aktivt til den andre parten. Dette som følge av at meninger endres underveis i en god dialog. Freire (2003) poengterer at dialogen kan avsløre virkeligheten, og på den måten er det tydelig at dialogen er mer enn bare en samtale.

En god dialog kjennetegnes ved at partene er likeverdige. For å få til en meningsfull dialog mellom lærer og elever er det viktig at læreren er lyttende og ikke posisjonerer sine meninger over elevenes. Dyste (2001) understreker hvor viktig det er med “...respekten for den andres ord, vilje til å lytte, forstå på den andres premissar og bruke den andres ord som tenkereiskap, men samtidig behalde respekten for sitt eige ord” (Dysthe 2001, s.14). Hunnes (2015) hevder at dialogen er så viktig at den bør være styrende for undervisningen. I sin artikkel refererer han til Bakhtin som mener at “Livet er dialogisk i sin natur. Å leve betyr å engasjere seg i dialog, å stille spørsmål, lytte, svare, vere einig osv” (Hunnes, 2015, s. 129).

Dialogen gir deg rett til å bli lyttet til, men også retten til å uttale seg fritt. Også Freire (2003) mener dialogen er avgjørende for undervisningen. Han trekker frem at det er dialogen som sikrer elevenes likeverd og som støtter opp om elevene som aktive medborgere og

demokratiske deltakere i samfunnet. Hunnes (2015) mener derfor at dialogen bør ligge i

bunnen for samfunnsfagundervisningen ettersom metoden støtter opp om viktige formål og kompetanser i faget (Kunnskapsdepartementet, 2013).

Mona Langø (2015) tar i sin artikkel opp drøfting i forbindelse med samfunnsdidaktikken og argumenterer for dens sentrale rolle blant annet legitimert gjennom læreplanen. Hun henviser til Førland (1996 s. 36) sin definisjon av drøfting som sier at drøfting er “å diskutere med seg selv.” Drøfting handler altså om utveksling av meninger, men det blir også poengtert at drøfting kan være en dialog mellom elever. Uansett form handler drøfting om at man er fri til å ytre sin mening, noe som også kjennetegner dialogen. Hovedforskjellen mellom de to begrepene dreier seg om at dialogen stort sett forbindes med muntlig kommunikasjon, mens drøfting både kan foregå muntlig og skriftlig. Dialogen forutsetter minimum to individer, mens det er fullt mulig å drøfte med seg selv for eksempel i en skriftlig tekst (Langø, 2015). I denne oppgaven er det ikke en målsetning å skille på de to, men heller å argumentere for både dialogen og drøftingens sentrale plass i samfunnsfagdidaktikken. Dette understrekes av Solhaug (2008) som mener den undersøkende og demokratiske dialogen i samfunnsfaget er viktig for å arbeide med skolens oppdrag om å utdanne for demokratisk medborgerskap.

2.14 “Ringstabekk-modellen”

2.14.1 Organisering

Læringen på Ringstabekk skjer stort sett i fellesskap, både for lærere og elever. Elevene er organisert i grupper på fire der gruppene stort sett både jobber og sitter sammen gjennom en gitt periode. Hver sjette uke byttes gruppene og det overordnede temaet elevene arbeider med.

De har altså samme overordnede tema og samme grupper i seks uker av gangen.

Elevene oppfordres til å være aktive deltakere i egne læringsprosesser og inn i samarbeidet, og skolen har som mål å jobbe systematisk med å utvikle samarbeidsferdigheter hos elevene.

På skolen arbeider lærerne også i team, der målet er at teamet skal undervise sin klasse i flest mulige fag. Det er altså få spesifikke (tradisjonelle) faglærere på denne skolen, men unntak av kunst og håndverk samt noen språkfag. Alle lærere har ulike fag der de står som ansvarlige, men tidvis deler de både undervisning og rettebunker i andre fag eller temaer enn “sine egne.”

En slik organisering av lærerne skal sikre en tett oppfølging av elevene samt muliggjøre samarbeid om tverrfaglige prosjekter ved at teamet kun har en klasse å forholde seg til. Det er

altså en målsetning at lærerne kun forholder seg til en klasse, men underviser den klassen mest mulig. Stort sett skjer dette i lærerens egne fag, men også i tverrfaglige temaer der lærerne samarbeider om innholdet. Klassestørrelsen er stor, 64 til 75 elever pr. klasse.

Undervisningen foregår sjelden i full klasse, men deles opp i mindre grupper. Her er

inndelingen fleksibel ved at elevene av og til deles i to, andre ganger i tre eller fire - avhengig av hva det skal undervises i, og hvordan. Derfor vil undervisningstimene ha ulik

gruppestørrelse avhengig av hva som foregår på skolen. Timeplanene på skolen er fleksible og lages fra uke til uke av teamet selv, derfor er sjelden to uker på Ringstabekk like. Dette fristiller lærere til å delta i tverrfaglige prosjekter og åpner for fleksibilitet og endringer underveis. Trenger man mange undervisningstimer i samfunnsfag en uke kan man ta fra andre fag, og “gi tilbake” en annen uke. Dette gir stor fleksibilitet, og rom for å tilpasse timeplanen til det som foregår på skolen og ikke omvendt. På den andre siden utgjør det også en stor logistikkjobb både for å organisere lærere men også finne ut av ledige undervisningsrom og det å faktisk fysisk utarbeide timeplanene.

I ca. seks uker arbeider elevene med et overordnet tema og en gitt metode. Noen av disse tverrfaglige arbeidene går over seks uker sammenhengende, andre er mer intensive i løpet av denne perioden. Dette varierer med temaet det skal undervises i samt hvor god tid teamet har hatt til å planlegge. Ingenting er gitt på forhånd og det er opp til teamet å bestemme dette.

Hver sjette uke byttes både tema og grupper. Disse overordnede temaene er også bestemt av teamet selv, og tidvis kan elevene komme med innspill. Arbeidsmetodene skolen benytter seg av for å undervise i et overordnet tema varierer, men prosjektarbeid, storyline og PBL

(problembasert læring) er de mest vanlige metodene. I tillegg foregår det også mer tradisjonell klasseromsundervisning og mindre prosjekter eller utfordringer innenfor de ulike fagene.

Vurderingsformene som benyttes varierer fra periode til periode og inkluderer for eksempel fremføringer, gallerivandringer, podcaster, videoer, skriftlige produkter, mappeinnleveringer også videre (Bolstad m. fler, 2001).

Skolen har en nedskrevet og enkel visjon. “Vi skal møte fremtiden med dristighet og glede”

(Ringstabekk, 2013). Grunnlaget for skolens praksis er et sosiokulturelt og holisitisk

læringssyn med et mål om at opplæringen skal speile en sammensatt virkelighet. Skolen har utarbeidet fem overordnede mål som de ønsker at elevene skal utvikle seg i;

• Kreativ og kritisk tenkning

• Ansvarlighet og utholdenhet

• Samarbeidsevner

• Samfunnsengasjement og miljøbevissthet

• Identitet og kulturforståelse

Selv om jeg har redegjort for Ringstabekk sin pedagogiske plattform og visjon, er det viktig å understreke at all praksis ikke vil være i overensstemmelse med den pedagogiske plattformen til enhver tid. Det foregår også tavleundervisning der elevene sitter og tar notater. Likevel er plattformen en grunntanke skolen har, som vil være styrende for lærernes praksis. Praksis vil altså både være i overensstemmelse med, og i kontrast til hva som står skissert i den

pedagogiske plattformen.