I tillegg til Wago EDM har bachelorgruppen fått tilgang til å hente ut data fra
ventilasjonsanleggene i Kraftbygget fra en sky-løsning som tilhører KEF. Data som kan hentes ut er blant annet temperaturer i aggregatet, prosentvis pådrag på viftene, luftstrøm, prosentvis pådrag på den roterende varmeveksleren og fjernvarmeventilens pådrag til varmebatteriet. Når grafer med data fra ventilasjonsanlegget presenteres senere i rapporten, er grafene laget i direkte i skyen og klipt ut til rapporten.
Figur 4.2 er et oversiktsbilde fra Kjeldsberg Cloud av ventilasjonsaggregat 36.04 som ventilerer fjerde etasje, og viser hvor de ulike målepunktene er plassert i aggregatet. Venstre side av bildet er ut og høyre side er inn i bygget. Med andre ord går innluften i den nederste kanalen mot høyre og utluft går i den øverste kanalen mot venstre. Varmeveksleren er det grå feltet som forbinder kanalene og varmebatteriet er den boksen med en + og merket VB01.
Figur 4.2: Oversiktsbilde av ventilasjonsaggregat 36.04, hentet fra Kjeldsberg Cloud
4.5 Solceller
Både økonomiske beregninger og dimensjoneringen av solcelleanlegget er estimater gjort av studentene og trenger derfor ikke å være nøyaktige. Innhentet data vil bli lagt frem og framgangsmåte blir forklart.
Dimensjoneringen gjort i denne oppgaven går ut på hvor mange kWh kan vi klare å produsere med det takarealet vi har tilgjengelig. Med hjelp fra Getek har gruppen fått mer innsikt i hvordan man erfaringsvis gjør en estimert beregning av solcelleanlegg [39].
Etter konsultasjon med Getek ble det anbefalt å bruke øst-vest-orienterte solceller. Disse monteres etter takets orientering. På flate tak er det mest vanlig å montere slike anlegg. Fordelen her er at det blir mindre skygger, og mer jevn produksjon over dagen.
Andre alternativer for solceller kunne vært sydvendte og fasademonterte solcelleanlegg.
Øst-vest-orienterte ble valgt framfor syd-orienterte. Fasademonterte ble ikke tatt med fordi det medfører en endring på fasade som kan være søknadspliktig og medføre merarbeid og -kostnad.
Taket blir målt opp med kartverktøy fra Gulesider [40]. Det blir så trukket fra to meter med sikkerhetsavstand fra alle kanter på taket, og opp til to meter fra vegger. sikkerhetsavstanden er til for at man skal kunne jobbe på taket uten bruk av sikkerhetsseler, mens avstand fra vegger er for man skal komme til med vedlikehold. Med å se på andre sammenlignbare anlegg som nylig er montert ser man at det er vanlig å ikke monter solcelleanlegg hvor det kan bli kastet skygger.
Taket deles så opp i områder, områdene nummereres for enkelhets skyld, og fargelagt etter hvor godt egnet de blir antatt å være. Oversikt over de vurderte områdene er tegnet inn på bildet i figur 5.20.
Områdene blir vurdert på grunnlag av hvor mye skygge man kan se for seg at det er der. Ser man på figur 5.20 er område tre svært utsatt for skygge. Område to er litt mindre, men fortsatt nok utsatt til at området blir nedprioritert. Område fire har samme problem som område to. Område fem står veldig bra til, men det er plass til få solceller der kontra andre områder. Område seks vil være litt utsatt for skygge, men ikke nok til at det burde bli helt avskrevet. Område syv vil som område to være utsatt for nok skygge til at det er antatt uegnet.
Siden det ikke blir en profesjonell vurdering av solcelleanlegget, blir resultatet delt opp i tre scenario:
• Scenario 1: Alle områdene. Vises i tabell 5.13.
• Scenario 2: Område én, fem og seks. Vises i tabell 5.14.
• Scenario 3: Område én. Vises i tabell 5.15.
4.5.1 Beregninger
For å få vite hvor mange solceller man får inn på hvert område følger gruppen følgende fremgangsmåte.
• Først antar man at hver enkelte ferdigmonterte solcellepanel har en dimensjon på 1,75 m· 1,1 m.
• Så deler man opp taket i firkantete områder og måler dem opp, her er område én 10 m·18 m.
• Så trekker man fra 2 m fra hver ytterkant av taket, og ender opp med 14 m bredt og 8 m langt.
• Bruker man formelen Lengde solcelleTakbredde og runder ned, finner man hvor mange solceller man får plass til i bredden.
• Bruk så Bredde solcelleTaklengde og rund ned, da finner man antall solceller i lengden.
• Multipliserer man antall solceller i lengden og i bredden får man totalt antall solceller på ett område.
Her velger vi å runde ned for å ikke dimensjonerer ut over sikkerhetsavstanden som er satt på to meter fra kantene på taket. Resultatet av utregningen er visst i tabell 5.13, 5.14 og 5.15.
Figur 4.3: Figuren viser fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor
Den elektriske produksjonen blir bestemt ut ifra erfaringstall. Vanligvis når man beregner slike anlegg bruker man datautstyr for å beregne solinnstråling på arealet man skal montere solceller på. Samt kan man beregne effekttap i solcellepaneler, kabler og omformere. Erfaringstallet som brukes i utregningene i denne oppgaven er 650 [39].
Det brukes følgende fremgangsmåte for å finne kWp og produsert effekt over et år:
1. kWp = Antall panel·kW per panel 2. kWh over et år = kWp·erfaringstall
For å finne ut hvor mye anlegget vil koste antar vi at hver installerte kWp koster 7500 kr.
Fortsetter vi på tidligere eksempel får vi følgende: kWp·7500 kr = kostnad.
For å finne investeringskostnad bruker vi metoden beskrevet i kapittel 4.7. Investeringskostnadene i denne oppgaven er den totale summen en må betale for anlegget.
Når man har investeringskostnaden og produsert effekt over ett år, finner vi ut hvor mye anlegget blir å koste over en lengre periode. I denne oppgaven regner vi med en periode på 15 og 25 år.
Man bruker følgende metode:
1. kWh over en periode = kWh per år· periode 2. Øre/kWh = 100· investeringskostnad
kW h over en periode
Figur 4.4: Viser et vanlig øst-vest-orientert oppsett [41]