Næri n g sNM
Nyetableringer
1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året
2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen
3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak
Lønnsomhet
4. Andel foretak med positivt resultat før skatt5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen
6. Andel foretak med positiv egenkapital
Vekst
7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI)
8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen
9. Andel foretak med vekst i verdiskaping
Næringslivets
størrelse
10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningenNyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etableringsfrekvens, måler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året.
Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak.
Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bransjestrukturen.
Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital.
Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping.
Indikatoren ”næringslivets størrelse” er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen.
For hver indikator rangeres regioner og kommuner. Rangeringsnumrene legges så sammen innenfor hver gruppe.
Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene, nyetablering, lønnsomhet, vekst og
næringslivets størrelse. Den regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av årets NæringsNM.
6.1 Nyetableringer
Etableringsfrekvensen er antall nyetablerte foretak som prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året.
Etableringsfrekvensen i Norge har vært ganske høy i hele perioden fra 2001 til 2006, før den begynte å synke. I denne perioden økte også antall foretak raskere enn veksten i økonomien. Det kan være flere årsaker til det. Kanskje ble det flere foretak som ble registrert, som tidligere var uregistrert? Kanskje ble det vanligere å splitte opp virksomheter i drifts- og eierselskap? En tredje årsak kan være at det kreves et registrert foretak for å opprette et domene på internett. Det kan synes som om
etableringsfrekvensen og veksten i antall foretak nå er på et mer normalt nivå, og at økningen de siste to årene reflekterer at veksten i næringslivet er på vei opp.
Etableringsfrekvensen i Vestvågøy var omtrent like høy som mediankommunen i 2012. Dette er litt under landsgjennomsnittet. Etableringsfrekvensen i
Vestvågøy var på 5,3 prosent i 2012.
6.1.1 Etableringsindeksen for kommuner
Etableringsindeksen har tre indikatorer for nyetablering; etableringsfrekvensen, den
bransjejusterte etableringsfrekvensen og vekst i antall foretak. Den bransjejusterte etableringsfrekvensen tar hensyn til bransjestrukturen, og måler
etableringsfrekvensen bransje for bransje. Vekst i antall foretak er etableringsfrekvens fratrukket andel nedlagte foretak. Til sammen gir etableringsindeksen et godt bilde på etableringsaktiviteten i regionene.
Figur 38 viser hvilken rangering kommunene i Nordland har for de tre etableringsindikatorene og for etableringsindeksen samlet. Vestvågøy rangerte som nummer 277 blant landets 428 kommuner i 2012. I snitt for den siste tiårsperioden har Vestvågøy rangert som nummer 369. Det har vært en forbedring i den siste tiden.
Figur 37: Etableringsfrekvensen i Vestvågøy, Norge og medianen av kommunene i Norge i perioden 2001-2012.
Figur 38: Etableringsindeksen for kommunene i Nordland, med rangeringsnummer for hver av indikatorene. Rangering for etableringsindeksen er vist helt til venstre. I parentes er rangeringen for etableringsindeksen siste ti år.
5,5
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Median kommuner
Tysfjord (264) 421 Nesna (250) 410 Beiarn (294) 408 Bindal (406) 402 Hattfjelldal (371) 388 Sørfold (303) 363 Herøy (352) 357 Sømna (358) 354 Vevelstad (403) 349 Flakstad (427) 346 Grane (366) 343 Fauske (254) 341 Bø (407) 328 Gildeskål (287) 322 Ballangen (341) 314 Tjeldsund (270) 307 Lurøy (304) 300 Leirfjord (335) 298 Sortland (130) 286 Vestvågøy (369) 277 Saltdal (235) 270 Steigen (345) 269 Øksnes (330) 263 Røst (384) 257 Hadsel (365) 256 Vega (261) 243 Værøy (415) 240 Hemnes (215) 235 Vefsn (256) 212 Dønna (352) 202 Meløy (190) 188 Moskenes (393) 185 Rødøy (331) 180 Vågan (229) 131 Brønnøy (275) 130 Lødingen (313) 122 Alstahaug (117) 116 Hamarøy (368) 112 Træna (426) 106 Bodø (54) 92 Andøy (283) 81 Narvik (40) 34 Rana (133) 22 Evenes (149) 15
Frekvens Bransjejustert Vekst antall
6.2 Lønnsomhet
Lønnsomheten i næringslivet måles som andel av foretakene med positivt resultat før skatt. Med denne metoden teller små og store foretak likt.
Lønnsomheten i norsk næringsliv var på topp i årene fra 2004 til 2007. I 2008 sank lønnsomheten brått, men har vært stigende i de tre siste årene. I 2012 hadde 69,6 prosent av alle regnskapspliktige foretak et positivt resultat før skatt.
Andelen lønnsomme foretak i Vestvågøy var på 68,3 prosent i 2012. Andelen er omtrent like høy som gjennomsnittet for Norge, og litt høyere enn andelen til mediankommunen.
6.2.1 Lønnsomhetsindeksen for kommuner
I figur 40 ser vi hvordan kommunene gjør det på lønnsomhetsindeksen i 2012. Lønnsomhetsindeksen er sammensatt av tre indikatorer: Andel foretak med positivt resultat, den bransjejusterte andelen, og andelen av foretak med positiv egenkapital.
Vestvågøy rangerte som nummer 225 i 2012. I den siste tiårsperioden har Vestvågøy rangert som nummer 301. Plasseringen har tiltatt i det siste året.
Vestvågøy har best plassering på den bransjejusterte indikatoren. Kommunen rangerer middels med hensyn til lønnsomhet, og ganske lavt med hensyn til egenkapital.
Figur 39: Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt i Vestvågøy sammenliknet med medianen av
kommunene i Norge i perioden 2000-2012.
Figur 40: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Nordland. Rangering blant landets 428 kommuner i 2012 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. Rangering for de tre lønnsomhetsindikatorene vises i figuren. Kommuner markert med * er små kommuner.
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Norge
Hemnes (410)* 413 Flakstad (423)* 410 Dønna (384)* 408 Ballangen (412)* 403 Vevelstad (115)* 393 Beiarn (99)* 391 Moskenes (422)* 383 Lurøy (314)* 376 Nesna (323)* 374 Fauske (173) 372 Andøy (403) 369 Rødøy (258)* 364 Vågan (399) 357 Evenes (263)* 353 Rana (185) 333 Grane (159)* 324 Bø (416)* 316 Tysfjord (221)* 290 Narvik (312) 282 Gildeskål (273)* 274 Bindal (293)* 266 Hamarøy (171)* 260 Meløy (227) 255 Hadsel (315) 238 Træna (42)* 231 Vestvågøy (301) 225 Sørfold (128)* 219 Brønnøy (157) 213 Øksnes (319) 192 Saltdal (209) 190 Lødingen (332)* 169 Bodø (242) 140 Steigen (133)* 136 Sortland (203) 129 Leirfjord (381)* 112 Herøy (174)* 78 Alstahaug (140) 72 Vega (202)* 71 Hattfjelldal (107)* 64 Vefsn (44) 50 Sømna (74)* 20 Tjeldsund (211)* 19 Værøy (121)* 12 Røst (39)* 2
Lønnsomhet Egenkapital Bransjejustert
6.3 Vekst
Andel vekstforetak i Norge var rekordhøyt i 2007, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Andel vekstforetak sank deretter dramatisk de to neste årene, og var på 47,5 prosent i 2009. Etter dette har andel vekstforetak tatt seg opp, men uten å ha kommet seg opp til nivåene i 2006 og 2007. I 2012 hadde 55,8 prosent av alle foretakene i Norge omsetningsvekst høyere enn prisstigningen.
I Vestvågøy hadde 56,7 prosent av foretakene en omsetningsvekst som er høyere enn prisstigningen.
Andelen er litt høyere enn den nasjonale andelen.
Vestvågøy har ligget over landsgjennomsnittet siden 2009.
6.3.1 Vekstindeksen for kommuner
Vi måler veksten i næringslivet i kommunene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i
kommunene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige
vekstindeksen er basert på kommunenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene.
Vestvågøy rangerte som nummer 122 i 2012. I den siste tiårsperioden har Vestvågøy rangert som nummer 52, så det har vært en nedgang i rangering i det siste året.
Vestvågøy rangerer relativt bra på indikatoren for vekst i verdiskapning. Den bransjejusterte veksten rangerer også forholdsvis høyt. Andelen vekstforetak rangeres lavere enn de to andre indikatorene, men godt over medianverdien.
Figur 41: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i Vestvågøy og i Norge i perioden 2000-2012.
Figur 42: Vekstindeksen for kommunene i Nordland.
Rangering blant landets 428 kommuner i 2012 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. Rangering for de tre vekstindikatorene vises i figuren.
56,7
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Vestvågøy Vevelstad (330) - 413 Beiarn (125) - 409 Dønna (118) - 407 Hattfjelldal (240) - 373 Meløy (313) - 372 Sømna (45) - 360 Narvik (294) - 353 Flakstad (417) - 336 Bindal (316) - 328 Lurøy (120) - 328 Fauske (410) - 320 Brønnøy (342) - 318 Ballangen (48) - 294 Sortland (257) - 286 Hadsel (238) - 265 Bodø (239) - 257 Gildeskål (95) - 251 Saltdal (157) - 231 Tjeldsund (246) - 213 Vågan (121) - 209 Vefsn (274) - 206 Rana (62) - 157 Vega (35) - 153 Sørfold (112) - 148 Øksnes (165) - 139 Nesna (32) - 133 Vestvågøy (52) - 122 Andøy (308) - 117 Alstahaug (76) - 115 Tysfjord (55) - 105 Steigen (169) - 92 Hemnes (257) - 77 Lødingen (265) - 73 Værøy (106) - 56 Bø (344) - 45 Evenes (8) - 38 Leirfjord (87) - 25 Moskenes (19) - 19 Herøy (23) - 3
Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping
6.4 NæringsNM for kommuner
NæringsNM er en rangering av kommuner, regioner og fylker basert på et sett med ti indikatorer for nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Formålet er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet samlet sett gjør det i en region. Telemarksforsking har utarbeidet
NæringsNM for NHO de siste ni årene.
Figur 43 viser plasseringen til Vestvågøy i NæringsNM fra år 2000 til 2012.
I 2012 kom Vestvågøy på 172. plass. Dette er en nedgang fra toppåret året før, da kommunen kom på 112. plass.
Vestvågøy hadde dårligst plassering i 2006, da kommunen kom på 359. plass. Den største forbedringen kom mellom 2008 og 2009.
Figur 43: Rangeringen til Vestvågøy i NæringsNM i perioden 2000-2012.
259 256
264 265
189
311
359 347
338 174 161
112
172 0
50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Vestvågøy
6.4.1 Kommunene i Nordland
Figuren ved siden av viser plasseringen til de ulike kommunene i Nordland i NæringsNM i 2012.
Tallene i parentes ved siden av kommunenavnet viser gjennomsnittlig plassering for de siste ti årene.
Værøy kom på 21. plass i 2012. Dette er en sterk forbedring fra de siste ti årene.
Ganske mange kommuner i Nordland har gjort det bra i NæringsNM i 2012. Åtte kommuner fikk en plassering blant de hundre beste.
Men også ganske mange kommuner har fått en lav plassering i 2012. Vevelstad fikk lavest plassering i Nordland i 2012. Kommunen rangerte som nummer 425 blant alle kommunene i Norge.
Figur 44: NæringsNM for kommunene i Nordland.
Rangering blant landets 428 kommuner i 2012 til venstre, og rangering siste ti år i parentes. Rangering for de fire indeksene vises i figuren
393
Vevelstad (348)* - 425 Beiarn (179)* - 424 Grane (357)* - 422 Ballangen (400)* - 418 Bindal (422)* - 414 Dønna (398)* - 411 Fauske (318) - 398 Flakstad (417)* - 378 Rødøy (289)* - 374 Nesna (295)* - 366 Gildeskål (259)* - 361 Lurøy (201)* - 345 Hattfjelldal (275)* - 344 Tysfjord (224)* - 336 Hemnes (363)* - 327 Hamarøy (249)* - 318 Bø (428)* - 309 Meløy (254) - 299 Hadsel (344) - 282 Tjeldsund (400)* - 269 Saltdal (213) - 267 Sørfold (209)* - 259 Sømna (170)* - 250 Brønnøy (270) - 218 Træna (265)* - 211 Leirfjord (409)* - 194 Sortland (108) - 183 Narvik (169) - 174 Vestvågøy (237) - 172 Vågan (242) - 170 Vega (198)* - 166 Røst (268)* - 148 Andøy (371) - 145 Moskenes (283)* - 141 Øksnes (294) - 130 Steigen (292)* - 123 Rana (59) - 100 Lødingen (361)* - 91 Bodø (104) - 88 Vefsn (136) - 77 Evenes (86)* - 71 Herøy (111)* - 37 Alstahaug (68) - 29 Værøy (161)* - 21
Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse