Scenario: Brann i tankanlegg og fartøy i større by
Scenario 2: Lokal hendelse med reaktordrevet fartøy
Det er en søndag kveld i oktober, og det blåser stiv kuling fra nordvest, temperaturen er rundt 0 grader, med nedbør i form av regn/sludd. Den nybygde reaktordrevne isbryteren "Sibir" på 173 meter og med mannskap på 53, som ble sjøsatt etter bygging i St. Petersburg, mister
motorkraften under seilas fra verftet til hjemmebasen i Murmansk, 27 NM nord av Hasvik. Skipet driver mot norskekysten og har retning mot Skjervøy-området. På mandag morgen har «Sibir»
kommer inn i norsk territorialfarvann. Kapteinen ber Hovedredningssentralen i Nord-Norge om assistanse for å komme til nødhavn. Det har ikke lyktes skipet å gjenvinne motorkraft. Slepebåter tauer «Sibir» til egnet ankerplass ved Vorterøya i Skjervøy kommune.
«Sibir» ligger til anker da det natt til tirsdag rapporteres om brann og en stor eksplosjon i
båten. Båten får store materielle skade. Brannen er så kraftig at de fleste av mannskapet forlater skipet, mens enkelte fortsatt forsøker å få brannen under kontroll. Det rapporteres om flere nye eksplosjoner på skipet. Politiet varsler DSA om hendelsen. DSA varsler videre og mobiliserer KU.
KU anbefaler raskt to tiltak: 1: At befolkningen i ulykkesområde holder seg innendørs, med lukkede vinduer og stengt ventilasjon, og 2: Bruk av jodtabletter, som er enkelt
tilgjengelige. (Dersom det blir en situasjon der Kriseutvalget vil anbefale umiddelbart innendørsopphold, vil de ikke samtidig be folk gå ut for å skaffe seg jodtabletter)
Statsforvalteren varsler medlemmene i fylkesberedskapsrådet og kommunene, og inviterer til møter for å sikre god informasjonsflyt og samhandling.
138 DSA melder tidlig søndag morgen at de har registrert stråling og et radioaktivt utslipp til
luft. Radioaktiv forurensing kommer i form av nedfall med regn/sluddbygene i området Skjervøy/Lyngen.
Det meldes at 15 av mannskapet er døde som følge av eksplosjon eller akutte stråleskader. I tillegg har flere fått skader som følge av stråling. Det samme har to hjelpemannskaper som var med i bergingsarbeidet.
Det antas at det er utslipp til sjø som kan føres med havstrømmene langs kysten videre
nordøstover. Stråling i vann har ikke samme rekkevidde som i luft. Det undersøkes derfor om det er mulig å senke «Sibir» på dypt vann. KU beslutter, som et midlertidig tiltak, evakuering av flere bosetninger for å beskytte dem fra fare for sterk radioaktiv forurensning fra «Sibir».
Sårbarhet
Varsling og måling
Se beskrivelsen under scenario for luftbårne utslipp.
Ellers kan det nevnes at Kystverket gjennom Vardø trafikksentral overvåker skipstrafikken langs norskekysten.
Beredskapsplaner og ressurser
Beskrivelsen under scenario for luftbårne utslipp fra utlandet er i all hovedsak gjeldende også her. Konsekvensene ved ulykker med reaktordrevne fartøy kan imidlertid være
umiddelbare87, noe som understreker viktigheten av en lokal beredskap. I en tidlig fase vil lokale ressurser og lokal kompetanse være viktig for håndteringen. Statsforvalteren har nylig, i dialog med andre sentrale beredskapsaktører, laget en samordnet strategisk beredskapsplan. Den er laget for anløp av reaktordrevne fartøyer i industrihavna i Tromsø. Planen har overføringsverdi til lignende situasjoner.
Sjøsikkerheten influerer på sårbarheten. Karttjenester, navigasjonstjenester, farleder,
slepetjenester, lostjenester, trafikkovervåking og søk- og redning er alle sårbarhetsreduserende faktorer. Hovedredningssentralene og DSA har klargjort ansvarsforholdene i håndtering av atomhendelser som innebærer redningsaksjoner88. Redningsinnsats ved stor strålefare vil være utfordrende.
Scenariet for reaktordrevet fartøy er lagt til høst og ulykken inntreffer nattestid. Uvær på den mørke tiden av året utfordrer beredskapen. Når det gjelder tid på døgnet, så er ikke alle beredskapsaktører på vakt hele døgnet. Det vil forsinke en respons.
Kommunikasjon og informasjon: Beskrivelsen under scenario for luftbårne utslipp fra utlandet er gjeldende også her.
Sannsynlighet
Sannsynligheten for en lokal hendelse med reaktordrevet fartøy påvirkes av seilingslengder og antall fartøyer som drives av, eller frakter, nukleære materialer langs kysten. Skjønnsmessig
87 StrålevernInfo 1:14: Scenarier for planlegging av norsk atomberedskap og krisehåndtering
88 StrålevernHefte 32: Ansvarsforhold: Atomberedskap og redningsaksjoner
139 vurderes det at scenariet kan inntreffe én gang i en periode på 100 til 1000 år, noe som tilsvarer konsekvenskategori B i FylkesROS. (Årlig sannsynlighet er altså vurdert til 0,1-1%).
Konsekvenser
Det er de kortsiktige konsekvensene av et utslipp som primært dominerer et slikt scenario – først og fremst for liv og helse, deretter for miljø.
Liv og helse
Reaktorene om bord på reaktordrevne fartøy har en effekt på omtrent 10 % av
kjernekraftindustriens reaktorer. Avhengig av mengden av radioaktivt materiale som er involvert, kan slike hendelser gi akutte stråleskader for enkeltpersoner i umiddelbar nærhet til
strålingskilden, som for eksempel redningsmannskaper eller mannskap på båten. Slike skader opptrer timer eller dager etter bestråling.
Videre kan utslipp fra båten komme inn over bebygde områder med vinden i løpet av kort tid.
Det kan gi senskader, for eksempel økt risiko for utvikling av kreft, nedsatt forplantningsevne eller genetiske skader. Generelt vil tre faktorer ha betydning for omfanget av helseskader:
1) hvor lang tid det tar før myndigheter og befolkning får kjennskap til utslippet, 2) størrelsen på utslippet, 3) de konsekvensreduserende tiltakene som setter inn.
Slik scenariet er beskrevet, vurderes konsekvensene med hensyn til dødsfall til å være svært store (kategori 5 av 5). Konsekvensene med hensyn til skader/sykdom vurderes til å være store (kategori 4 av 5) ut fra antall rammede som vil trenge helsehjelp.
Samfunnsstabilitet
Konsekvensene vil være som beskrevet for scenariet for luftbåret utslipp fra utlandet.
Samlet sett vurderes konsekvensene med hensyn til samfunnsstabilitet som store (kategori 4 av 5). Her vektlegges primær omfattende uro og usikkerhet i befolkningen, men for noen færre enn i scenariet for luftbåret utslipp fra utlandet.
Natur- og kulturmiljø
Langtidseffekter for natur og miljø vil være som beskrevet for scenariet for luftbåret utslipp fra utlandet.
Konsekvensene med hensyn til langtidsskader på naturmiljø vurderes som store (kategori 4 av 5). Områder kan forurenses over lang tid og det kan gi langtidskonsekvenser for
næringsmiddelproduksjon. Geografisk område for spredning vurderes imidlertid å være noe mindre enn for scenariet med luftbåret utslipp fra utlandet, fordi det er mindre utslipp fra båtreaktorer enn fra reaktorer i kjernekraftindustrien.
Langtidsskader på kulturmiljø anses ikke som relevant i dette scenariet.
Økonomi
Nedfall av radioaktivitet kan få store økonomiske konsekvenser for matproduksjon på land og til havs. Det kan for eksempel bli nødvendig å slakte dyr og destruere melk. Radioaktiv
forurensning, eller rykter om det, kan gi omdømmetap og salgssvikt. Videre har
overvåkingsprogrammer for å sike trygg mat også en kostnadsside. Et nedfall over fylket kan
140 også få store følger for turismen. Nedfallet kan også få følger for befolkningens bruk av utmark, som for eksempel plukking av bær for salg.
Sannsynlighetsvurdering Forklaring
Sannsynlighet for at scenariet vil inntreffe
Scenarioet som er analysert 1X/1000 år, <0,1%
Konsekvensvurdering
omfattende uro og usikkerhet i befolkningen. næringsmiddelproduksjon.
Kulturmiljø vurderes ikke.
Usikkerhet
Det har vært atomulykker tidligere, så denne type hendelse er til en viss grad kjent.
Sannsynligheten for at utslippet skal ramme fylket er sensitiv for de meteorologiske forholdene.
Konsekvensene av utslipp er sensitiv for endring av vindforhold. Konsekvensene er også sensitiv for mengden utslipp av hendelsen og typen radioaktive stoffer som frigis.
Overførbarhet
Scenariet kan hende overalt langs kystlinja i fylket.
Styrbarhet
Beredskapsforberedelser og iverksatte tiltak reduserer konsekvensene av en atomhendelse.
141
Forslag til tiltak
Beskrivelse av tiltak mot atomulykker
Samarbeid Planlegging Fysiske tiltak Belyse behov
Øvelser og evalueringer
Øve beredskapsplanene og evaluere øvelsene for å lære. X X Samvirkeøvelser av operativt personell
Øve innsatsplaner og operativt personell. X X
Felles situasjonsbilde
Fokus på samordning et felles situasjonsbilde både vertikalt og horisontalt
X
Beredskapsplaner
Organisasjoner med roller og oppgaver i atomberedskapen trenger beredskapsplaner for håndtering av atomulykker.
Forhold som kan/bør ivaretas er for eksempel:
1) Planene må være samordnet/koordinerte, 2) Oppdaterte varslingslister, 3) Planer/rutiner/tiltakskort for å iverksette KU sine 8 konsekvensreduserende tiltak (eksempelvis utdeling av jod-tabletter), 4) Planer for tilstrekkelig personell til å foreta målinger, 5) Kommunikasjon: forberedte
talepunkter/informasjon og en kommunikasjonsstrategi som vektlegger tydelig, konkret og samordnet informasjon, blant annet med anbefalinger om hva man bør gjøre , 6) Ha oversikt over ressurspersoner med spisskompetanse på radioaktivitet og atomberedskap, som for eksempel kommuneoverlegene. 7) Planer for å varsle befolkningen.
X
Beredskapsplanbehov ved en lokal hendelse med reaktordrevet fartøy
I tillegg til beredskapsplantiltakene knyttet til begge atomscenarioene, og er det noen som er særlig viktige i en situasjon med en lokal hendelse med reaktordrevet fartøy.
Forhold som da bør ivaretas er for eksempel:
1)Planer for rensing. Dusj med ren og skitten sone. Mobile renseanlegg. Avfallshåndtering. Brannbiler med temperert vann som kan benyttes i renhold, 2) Behandling av akutte
stråleskader. Vedlikeholde tiltakskort for prehospital akuttmedisinske tjenester og for spesialist- og
primærhelsetjenesten. Øve scenarioet. 3) Planer for evakuering og 4) Legge retningslinjene for ansvarsdeling mellom
Redningstjenesten og DSA til grunn for redningsaksjoner under atomhendelser.
X
Varsling av befolkningen Det er behov for egnede verktøy for å varsle befolkningen.
Vurdere behovet for felles nasjonalt varslingssystem
X X
142 Beskrivelse av tiltak mot atomulykker
Samarbeid Planlegging Fysiske tiltak Belyse behov
Personell til gjennomføring av målinger
Det er behov for tilstrekkelige personell til å foreta målinger. X X Samordne sektorvarsel
Sikre at sektorvarsel ikke spriker innholdsmessig, for det vanskeliggjør felles håndtering og utvikling av et felles.
X
Øke kunnskapen i befolkningen
Øke kunnskapen i befolkningen om risikoen ved atomulykker gjennom 1) Informasjonspakker og webinarer og 2)
Egenberedskapsuka i regi av DSB for å øke egenberedskapen blant innbyggerne.
X X
Sertifiseringssystem for næringsmidler
Sertifiseringssystem for fisk og andre næringsmidler som ikke er forurenset
X X
143