Leserveiledning

Første del har vi kalt

Perspektiver.

Den viser konsernenes rolle i norsk arbeidsliv og utviklingen av det norske medbestemmelsessystemet.

I andre del,

Lov- og avtaleverket,

gjennomgås sentrale bestemmelser som tillitsvalgte trenger i samarbeid seg imellom og med ledelsen.

Tredje del,

Etablering av samarbeidsordninger i konsern,

tar for seg hvordan de tillits­

valgte i ulike konsern har gått fram for å etablere samarbeidsordninger nasjonalt og internasjonalt.

Del fire,

Erfaringer fra samarbeid i konsern, - muligheter og begrensninger

er en prak­

tisk del der muligheter og begrensninger ved samarbeid i konsern diskuteres. Ut­

gangspunktet e� erfaringene til tillitsvalgte i konsern med etablerte samarbeidsord­

ninger.

Del

I

Perspektiver,

gir en historisk bakgrunn for dagens konsernsamarbeid. I kapittel

2

står konsernenes rolle i norsk arbeidsliv i sentrum. Det vises hvilken til­

knytning de har til utenlandsk kapital, og hvilke måter de er organisert på. Kapittel 3 går nærmere inn på det norske medbestemmelsessystemet og den særegne norske bakgrunnen for dette. Kapitlet diskuterer hvordan denne tradisjonen står i forhold til konsernene.

Del

Il

Lov- og avtaleverket,

er delt inn i to kapitler. Det første kapitlet

(4)

tar for seg de ansattes og de tillitsvalgtes rettigheter med hensyn til etablering av sam­

arbeid på konsernnivå, når det gjelder konsernfaglig samarbeid og partssamarbeid. I dette kapitlet viser vi kort til etablering av europeiske samarbeidsutvalg, men rettighetene knyttet til det flernasjonale samarbeidet er mer utførlig behandlet i kapittel

7.

Ønsker man reell innflytelse i konsernet, er det ikke nok å etablere ord­

ninger. I tillegg må tillitsvalgte ra tilgang til informasjon, tid og tilstrekkelig økonomi.

Kapittel

5

tar for seg hvilke rettigheter og plikter de ansatte og de tillitsvalgte har i så henseende.

Del

III

Samarbeidsordninger i konsern,

tar for seg ulike måter slike ordninger kan etableres på. Kapittel

6

går nærmere inn på hvordan man skal gå fram når man skal etablere et samarbeid i Norge. Kapittel

7

går gjennom de retningslinjene som er

trukket opp i tilleggsavtale X til hovedavtalen mellom LO og NHO for etablering av Europeiske Samarbeidsutvalg (ESU). I tillegg presenterer vi en del forhold fra allerede etablerte avtaler om ESU som kan være til nytte ved etablering eller refor­

handling av avtaler. Vi peker også på en del veivalg som vil være viktige ved etable­

ring av europeiske samarbeidsutvalg.

I

Del

IV

Erfaringer fra samarbeid i konsern muligheter og begrensninger,

diskuterer vi de utfordringene klubbene står overfor når de har etablert ordningene.

Denne delen tar for seg en rekke av de problemstillingene klubber i et konsern må forholde seg til når de skal samarbeide, både med hverandre og med ledelsen. I kapittel

8

diskuterer vi hva som er spesielt for konsernfaglig samarbeid, og går nærmere inn på hva som gjør dette annerledes enn annen faglig virksomhet. I kapittel

9

ser vi på hvordan man skal fli det konsernfaglige samarbeidet til å fungere best mulig. Det siste kapitlet, kapittel

1 0,

diskuterer problemer og strategier i forhold til ulike kritiske situasjoner som nedleggelser, fusjoner og fisjoner.

Bakerst i boka har vi samlet ulike vedlegg. Her finner du teksten til tilleggs­

avtale

X

i vedlegg

1 .

Vedlegg

2

inneholder en del definisjoner. En oversikt over hvilke internasjonale federasjoner de ulike norske forbundene er medlem av, og en adresse­

liste til de europeiske faglige bransjeorganisasjonene, finner du i vedlegg

3

og

4.

Vedlegg

5

gir en oversikt over de norske konsernene som blir omfattet av tilleggs­

avtale X. I vedlegg

6

oppsummerer vi resultatene fra en undersøkelse av samarbeids­

ordninger i noen norske konsern. Beskrivelsen bygger på en kartlegging av

49

norske konsern som ble utført i

1 995,

og som er grunnlaget for denne boka. I vedlegg

7

er det laget et stikkordsregister som skal gjøre det lettere å finne fram i håndboka. I innholdsfortegnelsen finner du en fullstendig oversikt.

S

1 .2 Begrepsavklaring

amarbeid i konsern omfatter samarbeid i partssammensatte organ og samarbeid mellom klubbene og de tillitsvalgte. Samarbeid mellom klubber og tillitsvalgte på tvers av ulike bedrifrer/selskaper i konsernet, har vi kalt

konsernfaglig samarbeid.

Dette kan organiseres på flere forskjellige måter, for eksempel gjennom konferanser for tillitsvalgte, arbeidsutvalg og en ordning med konserntillitsvalgt.

Samarbeidet i de partssammensatte organene omfatter de ansattes represen­

tasjon i konsernets styrende organer

(konsernordning),

som er hjemlet i aksjeloven.

Videre omfatter partssamarbeidet informasjons- og konsultasjonsordningene som er nedfelt i Hovedavtalen

(konsernutvalgene),

og

de europeiske samarbeidsutvalgene

(ESU) som er beskrevet i EUs direktiv og Hovedavtalens tilleggsavtale X.

Samarbeid finner sted på og mellom ulike nivåer i konsernet. Når vi snakker om konsernnivå mener vi det øverste nivået, altså toppledelsen i morselskapet. Er det snakk om et internasjonalt konsern, opererer vi imidlertid med både nasjonalt og internasjonalt konsernnivå.

Konsernene er svært ulikt organisert. Noen er oppdelt i en rekke ulike nivåer, mens andre har få slike nivåer. Ulike betegnelser brukes om en og samme måte å inndele et konsern på. Begreper som divisjon, forretningsområde, segment eller gruppe blir brukt om beslutningsnivåene mellom konsernnivået og lokalnivået (den enkelte lokale bedriften.)

Konsernsamarbeid på disse «mellomnivåene» etableres gjerne i større konsern.

Årsaken til dette er at divisjoner eller forretningsområder har felles ledelse. Videre vil enhetene innen et forretningsområde gjerne møte de samme utfordringene når det gjelder rammebetingelser og markedsforhold, og dessuten ofte vurderes i forhold til hverandre når det gjelder investeringer og produksjon. De spesifikke utfordringene knyttet til det enkelte forretningsområdet eller divisjonen, er ofte forskjellige fra ^dem som andre deler av konsernet står overfor, og det kan derfor være behov for både konsernfaglig samarbeid og partssamarbeid på disse mellomnivåene. I presentasjonen i denne boka vil vi betegne dette mellomnivået med de ulike begrepene som benyttes i de respektive konsernene.

Figur 1.1: Samarbeidsordninger på konsernnivå

Samarbeid i partssammensatte organ

ESU Konsern­

utvalg Konsern­

ordning

E

1.3 Kommentarer til bruk av håndboka

In document Håndbok for tillitsvalgte i konsern (sider 13-16)