3. Resultater
3.15 Leivdøla mot Stigedalen (Eid kommune)
Eksisterende informasjon om vassdraget
Dette vassdraget befinner seg i Nordfjordeid og munner ut på nordsiden av Eidselva ca. 4 km oppstrøms utløpet til Eidsfjorden. Elven har en anadrom strekning på ca. 2,6 km. Det finnes ingen tilgjengelig fangststatistikk for vassdraget i lakseregisteret. Den kartlagte strekningen av vassdraget er relativt bratt med en gradient på 1,8 % opp til toppen av en foss som er et sannsynlig vannføringsavhengig vandringshinder (Figur 94). Leivdøla har et nedbørfelt på 16 km2 og en alminnelig middelvannføring på 49 l/s (Figur 95). Store deler av nedbørfeltet er skog (43 %) og snaufjell (43 %). Økologisk tilstand i Leivdøla er kategorisert som moderat i Vann-nett (https://www.vann-nett.no/portal/#/waterbody/089-62-R).
Figur 94. Høydeprofil over den kartlagte strekningen av Leivdøla.
Figur 95. Nedbørfelt og lavvannskart for Leivdøla i Eid kommune (Kilde: nevina.nve.no)
142
Habitatkartlegging
Vassdraget ble kartlagt i april 2019. Hele den anadrome strekningen av vassdraget ble kartlagt, inklusiv et lite sideløp. Figur 96 viser et kart over hele den anadrome elvestrekningen med resultater fra habitatkartleggingen, mens Figur 97 viser substratfordelingen i vassdraget. Den øvre delen av hovedelven består av et bratt fossestryk hvor opptil flere vandringshindre befinner seg. Etter hvert avtar gradienten noe og mesohabitattypen veksler mellom kvitstryk og stryk. I disse øvre delene er substratet følgelig grovt og dominert av blokk og stein, og skjultilgangen veksler mellom mye til moderat skjul. Det finnes ingen gyteområder i den øvre halvdelen av hovedelven. I nedre halvdel varierer mesohabitatet mellom glattstrømmer og stryk helt ned til samløpet med Eidselva. I disse områdene er substratet mindre grovt og skjultilgangen veksler mellom mye til lite skjul. Størsteparten av arealet har moderat skjultilgang. I disse områdene finnes det mer grus og flere potensielle gyteområder som er ganske jevnt fordelt over strekningen. Sideløpet som ble kartlagt består i øvre deler av en lang glattstrøm/kanal med lite skjul i substratet. I nedre delene hvor bekken meandrerer veksler mesohabitatet mellom stryk og glattstrøm med lite til moderat skjultilgang. Det finnes et lite gyteområde like ovenfor samløpet med Leivdøla. Total andel gyteareal i den kartlagte strekningen er ca. 1.2 % av det kartlagte elvearealet (Figur 98). Kantvegetasjonen langs elvebreddene veksler mellom å ha svært god dekning til å være helt fjernet (Figur 96).
Eksempler på ulike elveklassetyper i Leivdøla. Fossestryk (øverst til venstre) dominert av blokk og stein.
Kvitstryk (øverst til høyre) med et stort innslag av stein og blokk. Grunt stryk (nede til venstre) dominert av stein, grus og blokk. Dyp glattstrøm (nede til høyre) ned mot utløpet i Eidselva med substrat av stein, grus, sand og blokk (nede til høyre).
143
Figur 96. Habitatkart med vektet skjul og dekning av kantvegetasjon for den kartlagte anadrome delen av Leivdøla.
Figur 97. Substratfordeling i anadrom strekning av Leivdøla. Stein og blokk dominerer substratet.
10 %
12 %
59 % 19 %
Substratfordeling Leivdøla
Andel mudder Andel sand Andel grus Andel stein Andel blokk Andel fjell
144
Deler av strekningen har langsgående erosjonssikring av elvebredder. I nedre halvdel består sikringen flere steder av glatt plastring. Størsteparten av sidebekken er tilsynelatende utrettet og kanalisert. Det finnes også to terskler i nedre halvdel i denne sidebekken. Tersklene er sannsynligvis ikke til hinder for fiskevandring, og vurderes derfor til å ha liten negativ effekt.
Figur 98. Fysiske inngrep i form av erosjonssikring og terskler, samt observerte potensielle gyteområder i Leivdøla.
145
Øverst: Erosjonssikring i form av glatt plastring i midtre deler av Leivdøla. Nederst: Til venstre en av tersklene i det lille sideløpet, til høyre vises erosjonssikring i form av glatt plastring langs
elvebreddene i nedre deler mot samløpet med Eidselva.
Ungfiskundersøkelser
Elfiske ble gjennomført den 25.04.2019. Det ble fisket tre kvantitative stasjoner i bekken (Tabell 24).
Tabell 24. Tettheter av ensomrige (0+) og eldre (>0+) aure- og lakseunger på tre undersøkte stasjoner i Leivdøla våren 2019.
Stasjon Type m2 Aure 0+
/100 m2 Aure eldre
/100 m2 Laks 0+
/100 m2 Laks eldre /100 m2
St. 1 Kvantitativ 50 0 65,2 0 6
St. 2 Kvantitativ 50 0 2 0 0
St. 3 Kvantitativ 50 0 2 2 0
146
Gytefisktelling
Det ble gjennomført telling i Leivdøla helt fra vandringshinder til samløp med Eidselva den 31.10.2018. Observasjonsforholdene på telletidspunktet ble vurdert som svært gode. Sikten var svært god i forhold til elvens størrelse og det finnes ingen dype høler eller innsjøer. Det ble ikke observert anadrom gytefisk i elven. Kun to store gytegroper som sannsynligvis stammet fra laks ble observert.
Vurdering og tiltaksanalyse
Vassdraget som ungfisk- og gytehabitat
Skjulverdiene varierer mellom lite skjul til mye skjul, og er moderate i størsteparten av den undersøkte delen av vassdraget. Mangel på tilgjengelig skjul kan være begrensende for fiskeproduksjonen i vassdraget. Kantvegetasjonen har varierende dekningsgrad der en relativt god del har svært mye dekning, mens den mangler eller er redusert i andre områder.
Med en andel potensielt gyteareal på 1.2 % av det totale elvearealet, er det sannsynlig at også tilgang på gytearealer kan være en flaskehals for fiskeproduksjonen i den undersøkte delen av vassdraget. Gradienten i øvre halvdel av undersøkelsesområdet er relativt bratt og substratet er grovt, da det er få plasser hvor finere substrat som grus vil avsettes. Mangelen på gyteområder i øvre halvdel av elven er derfor sannsynligvis naturlig. I nedre halvdel av elven finnes det allerede en god del potensielle gyteplasser som er relativt jevnt fordelt over strekningen.
Kvalitetselement fisk: Dårlig.
Habitatklasse: 2 - Egnet habitat.
Økologisk tilstand
Leivdøla blir vurdert til å ha en dårlig økologisk tilstand. Årsaken er de lave fisketetthetene, glatt erosjonssikring (middels påvirkning) og at noe av kantvegetasjonen er fjernet (liten påvirkning).
Aktuelle tiltak og kostnadsoverslag
For å fremme produksjonen av laksefisk i den undersøkte delen av vassdraget trengs mer skjul.
For å oppnå dette bør de glatte erosjonssikringene løses opp eller helst erstattes med løs erosjonssikring av flere lag med mindre stein (ca. 20 – 50 cm diameter). Det anbefales også å reetablere kantvegetasjon langs elven i områdene der denne er redusert eller fjernet.
Kostnadsoverslag løse opp erosjonssikringen: 150 000.- og etablere kantvegetasjonen 30 000.- Tiltakene kan trolig gjøres innenfor en kostnadsramme på ca. 180 000-200 000.-
147