L EKSEHJELPORDNINGEN

Leksehjelp er et velkjent fenomen som har fungert som en støtteordning i en årrekke. Den fikk sin innmarsj allerede på 1980-tallet, da man så et behov ved enkelte skoler hvor man hadde et stort antall elever med minoritetsbakgrunn, hvor foreldrene på grunn av språkproblemer eller

skolebakgrunn ikke klarte å hjelpe barna sine med hjemmeleksene. Senere har tilbudet økt betraktelig og langt flere skoler har fått en slik ordning. I 2006-2007 tilbydde halvparten av alle norske skoler en form for leksehjelp. Her ser man variasjoner i hvordan de ulike skolene organiserer dette. En del skoler har leksehjelp på skolen, enten som en integrert del av skoledagen eller som et tilbud etter skoletid. Andre steder er det foreldregrupper eller frivillige organisasjoner som står for organiseringen av leksehjelp (Seeberg et al., 2014:38-39).

Buland, Haugsbakke, Molden og Valenta har gjort en kartlegging av utbredelse av leksehjelp i skolen. Den baserer seg på en elektronisk spørreundersøkelse blant 3289 norske ungdoms- og

videregående skoler (Buland et al., 2009:4). Det finnes flere forskjellige former for leksehjelp, den vanligste formen er nok den som er i regi av skolen. Her er det vanlig at eleven får mulighet til å sitte på skolen og arbeide selvstendig med hjemmeleksene utenfor skoletid, hvor det er lærere til stede som kan bistå og hjelpe elevene etter behov. Flere skoler har tilrettelagt slik at man har elevstyrt undervisningstid i skoletiden. Hvor elevene får tid til å arbeide med hjemmelekser som en integrert del av skoledagen, med lærere til stede som kan hjelpe de. Fordelen med en slik ordning er at leksehjelpen ofte har oversikt over skolens strategiplaner og utviklingsprosjekter (Buland et al., 2009:16). I 2010 ble kommunene pålagt at de skulle tilby minst åtte timer med gratis leksehjelp til alle barn mellom 1 og 4. klasse. I 2014 ble kravet omgjort slik at kommunene selv kunne få bestemme hvilke klassetrinn (på grunnskolen) man skulle disponere de åtte timene leksehjelp på.

Det man ønsket med å pålegge kommunene dette kravet var at barna skulle få støtte og hjelp med leksene, få en god følelse av mestring og bidra til selvstendig arbeid (Meld. St. 6 (2019-2020), s.

37).

På småskolen er det også vanlig å ha leksehjelp som en del av SFO-ordningen etter skoletid.

Fordelen med dette er at mange barn benytter seg av SFO i tidlig alder, slik at man kan få flere til å delta på leksehjelpen. Det kan tenkes at mange da kan bli fanget opp i tidlig alder og får hjelp med det de trenger, slik at ikke de faglige problemene vokser seg større. Negative faktorer ved leksehjelp på SFO er at det ikke alltid er kvalifiserte lærere, samt at det ikke er et gratis tilbud. Mange som kanskje hadde hatt nytte av leksehjelp på SFO, faller kanskje bort på grunn av økonomi (Buland et al., 2009:16). Mange frivillige organisasjoner tilbyr også leksehjelp. Blant annet Røde Kors, som er en stor og landsdekkende organisasjon. Røde Kors startet opp som et tilbud til minoritetsspråklige elever og barn av foreldre med mindre faglige ressurser. I dag har de et større leksehjelptilbud som skal omfavne alle elever. Tilbudet er basert på frivillighetsarbeid lokalt, og man ønsker å kunne gi tilpasset hjelp til de forskjellige målgruppene. En slik ordning, som Røde Kors er et eksempel på, er et godt alternativ til den leksehjelpen skolen tilbyr. Kanskje føler noen barn at de har behov for mer hjelp utover det skolen kan tilby, ellers så er kanskje terskelen lavere for å gå hit hvis det for

eksempel er flaut å gå på leksehjelpen som skolen tilbyr. I tillegg til disse ordningene ser man at det dukker opp flere digitale leksehjelpsordninger, og Utdanningsdirektoratet har hatt et prøveprosjekt hvor man har forsøkt å styrke foreldrene i å selv kunne hjelpe barna sine med hjemmeleksene (Buland et al., 2009:17).

Buland, Haugsbakke, Molden og Valenta avdekker at et av problemene med leksehjelp er at mange barn kan føle det stigmatiserende å delta. Derfor er det viktig at man får til en leksehjelp som for

elevene ikke føles ut som en «spesialundervisning», slik at elevene ønsker å delta uten å føle fordommer mot det. Skulle det derimot bli stemplet som noe negativt kan det være med å øke de sosiale forskjellene ytterligere. Man er avhengig av, uansett om leksehjelpen er tilknyttet skolen eller ikke, at det er god kommunikasjon mellom skolen og leksehjelpen. Slik at elevene får

oppfølgingen de har behov for der, vet hva de skal arbeide med og at skolen fronter det på en måte som gjør det trygt og naturlig for å alle å delta. For å få det ultimate ut av leksehjelpen er det også viktig at foreldrene motiverer barna sine til å delta (Buland et al., 2009:169).

SINTEF har også gjort en kartleggingsstudie av leksehjelp. Studien involverer alle grunnskoler og videregående, både offentlige og private. Studien er basert på en digital spørreundersøkelse som ble sendt ut til 3609 (utvalget ble senere redusert til 3289) rektorer rundt om i Norge i 2007 (SINTEF, 2007:4) Her gjorde man flere interessante funn. Blant annet så man at det var flere av skolenes elver som deltok på leksehjelp om det var i regi av skolen eller var på en digital plattform, enn ved andre leksehjelpsformer (SINTEF, 2007:11) Et annet interessant funn er det som går på leksehjelpstype, nemlig hvem leksehjelpen retter seg mot. 68% av skolene hadde et generelt tilbud til alle sine elever, 42% av skolene hadde et tilbud til elever som hadde spesielle behov, 22% av skolene hadde et tilbud til elever som hadde minoritetsspråklig bakgrunn og 2% av skolene hadde et tilbud om opplæring til foreldre. Gruppen med leksetilbud til elever med spesielle behov innebefatter elever som sliter med konsentrasjonsvansker eller lærevansker, samt de som får lite hjelp og oppfølging hjemme. Man ser klare tendenser til at de flertallet av de elevene som trenger denne leksehjelpen er elever som ikke får nok hjelp og oppfølging hjemmefra. At hele 42% skoler tilbyr et

leksehjelptilbud spisset mot elever med spesielle behov, forteller oss at det er stort antall elever som av ulike årsaker sliter veldig med hjemmeleksene. Dessverre ser man også i undersøkelsen at leksehjelptilbudet sjeldent når de man mener at trenger det mest. Flertallet av respondentene i undersøkelsen mente de bare nådde målgruppen i noen grad, imens 10% mener at de har nådd den målgruppen man ønsket å nå (SINTEF, 2009:13).

Kapittel. 3 Teori

I dette kapittelet skal vi gjennomgå Pierre Bourdieus utdanningssosiologi, Basil Bernsteins kodeteori og Anette Lareaus typologi.