Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området

For industriarbeidere steg lønn pr. årsverk (både heltid og deltid) med 5,5 prosent fra 2006 til 2007, mot 3,6 prosent året før. I 2007 var det større forskjeller mellom næringsgrupper enn det som har vært vanlig tidligere.

Lønnsveksten for industriarbeidere i LO/NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 50 tariffavtaler. De senere årene har sysselsettingen variert mer mellom bransjer/yrker enn tidligere og har påvirket gjennomsnittlig lønnsvekst.

For hvert tariffområde bestemmes lønnsveksten av endring i grunnlønn, gjennomsnittlig bonus (over et helt år) og gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg eller tillegg etter arbeidets art. I innrapporteringen fra bedriftene kan fordelingen på de enkelte lønnskomponentene være mer usikker enn summen for den totale lønnsveksten. Bonus bidro til å trekke opp lønnsveksten med 0,2 prosentpoeng fra 2006 til 2007, mens uregelmessig tillegg bidro til å trekke ned med 0,1 prosentpoeng.

Når en fokuserer på lønnsveksten fra dato til dato, kan man todele lønnsveksten i tarifftillegg og lønnsglidning i perioden mellom måletidspunktene (tabell 1.5). Tarifftilleggene pr. 1. april 2007 var høyere enn tilsvarende året før, og lønnsglidningen tiltok utover i 2007.

Gjennomsnittlig timefortjeneste økte med 5,9 prosent fra 1. oktober 2006 til 1. oktober 2007 mot 4 prosent året før. De gjennomsnittlige tarifftilleggene i det sentrale oppgjøret 2007 økte lønnsnivået med 1,7 prosent, mot 1,3 prosent i samme periode året før. Lønnsglidningen i perioden 1. oktober 2006 til 1. oktober 2007 bidro med 4,2 prosentpoeng, mot 2,7

prosentpoeng i tilsvarende periode året før.

Tabell 1.4. Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere, (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art)

Per 1.april 1995: 108 øre/time, 1,1 prosent

Våren 1996:¹⁾ 212 øre/time, 2,0 prosent

Per 1.april 1997: 91 øre/time, 0,9 prosent

Våren/sommeren 1998: ¹⁾ 432 øre/time, 3,7 prosent

Per 1.april 1999: 28 øre/time, 0,3 prosent

Per 9.mai 2000: 220 øre/time, 1,7 prosent

Per 1.april 2001: 148 øre/time, 1,1 prosent

Våren 2002:¹⁾ 386 øre/time 2,8 prosent

Per 1.april 2003: 80 øre/time 0,5 prosent

Våren 2004:¹⁾ 168 øre/time 1,1 prosent

Per 1.april 2005: 106 øre/time 0,7 prosent

Våren 2006: ¹⁾ 207 øre/time 1,3 prosent

Per 1.april 2007 273 øre/time 1,7 prosent

Per 1.april 2008:²⁾ 289 øre/time 1,7 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, minstelønnsatser, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulik virkningstidspunkt mellom 1.april til 1.juni.

2 Tillegget er en kombinasjon av sentralt oppgjør med generelt tillegg, lavlønnstillegg og avsetning til forbundsvise tilpasningsforhandlinger

Årslønnsberegninger for kalenderåret er basert på opplysninger om lønn pr. 1. oktober, samt når på året tariffmessige tillegg og bedriftsvise tillegg blir gitt og bidraget til

kalenderårsveksten. (Jfr. boks. 1.1)

Årslønnsveksten på 5,5 prosent fra 2006 til 2007 besto av lønnsoverhenget inn i 2007 på 1,4 prosent og bidrag fra gjennomsnittlige tarifftillegg i løpet av 2007 med 1,3 prosentpoeng.

Lønnsglidningen i 2007 bidro derfor til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 med 2,8 prosentpoeng mot 1,7 prosentpoeng året før.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 2008 er beregnet til 1,8 prosent. Det sentrale lønnsoppgjøret i 2008 øker lønnsnivået pr. 1. april 2008 med 1,7 prosent for industriarbeidere.

Dette bidrar til årslønnsveksten for industriarbeidere med 1,3 prosentpoeng. I disse beregningene er det tatt hensyn til generelt tillegg, lavlønnstillegg, avsetningen til

forbundsvise tilpasningsforhandlinger og effekten på uregelmessige tillegg knyttet til skift og andre tillegg.

I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2007 bidro lønnsglidningen med 2,8 prosentpoeng til årslønnsveksten, mens bidraget i 2005 og 2006 var 1,7 prosentpoeng. Gjennomsnittlig bidrag de siste tre årene var 2,1 prosentpoeng.

Ny AFP-ordning

I meklingen i LO-NHO-oppgjøret ble partene også enige om en ny AFP-ordning som del av pensjonsreformen fra 2010, jf. avtale mellom LO og NHO om ny AFP-ordning i vedlegg 1, undervedlegg 2. Det ble inngått en likelydende avtale mellom YS og NHO

Noen hovedelementer i den nye ordningen er:

− I ny folketrygd kan pensjon tas ut fra 62 år. AFP blir da et påslag eller tillegg til alderspensjon.

− Pensjonen som andel av lønn for de som slutter å jobbe ved fylte 62 år vil med

meklingsforslaget gi i overkant av dagens nivå i 2010. For de som fortsetter å jobbe til 62 år og lenger, vil pensjonsnivået som andel av lønn bli høyere enn i dagens ordning.

− AFP er en individuell rettighet. Det er den enkelte som selv skal bestemme når han eller hun vil gå av med AFP.

− Alle får AFP-påslaget forutsatt nødvendig opptjening. Ordningen omfatter alle som jobber i bedrifter med tariffavtale innenfor ordningen.

− AFP-påslaget er nøytralt utformet, slik at det øker ved senere uttak frem til og med fylte 70 år. Uttak av AFP-påslaget skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning.

− Meklingsforslaget fører til høyere alderspensjon for årskullene 1944 til 1962 enn det som følger av det opprinnelige lovforslaget. Dessuten gis et livslangt skattefritt kompensasjonstillegg for årskullene 1948 til 1962.

Den nye AFP-ordningen forutsetter i en overgangsperiode bidrag fra staten utover det bidraget staten yter til dagens AFP-ordning. Regjeringen har i et brev som er vedlagt

riksmeklingsmannens forslag bekreftet at de vil yte et slikt bidrag, jf. vedlegg 1, undervedlegg 1. Partene er enige om at innfasingen av ny AFP skal følges nøye og evalueres innen 2017 med tanke på justeringer.

Tabell 1.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester¹⁾ eksklusiv overtidsbetaling omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før.

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for

helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.3 hvor kalenderårslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til kalenderårslønnsveksten fra henholdsvis

tarifftillegg og lønnsglidning.

Kilde: Grunnlagsmaterialet til SSBs strukturstatistikk