De fem bilmekanikerlærlingene opplever at yrket er mer eller mindre som de hadde forventet.
Fire av de fem har tenkt å fortsette i yrket når læretida er over, enten i lærebedriften eller et annet sted. Av positive ting ved yrket nevner de at de trives med utfordringer, liker å få til
noe og å utvikle seg videre. Noen nevner det gode arbeidsmiljøet som en positiv faktor. En av lærlingene vil ikke fortsette å jobbe, men har planer om å begynne på teknisk fagskole etter å ha tatt fagbrevet. Lærlingen trekker fram flere negative sider ved bilmekanikeryrket, som at det er skittent, vått og kaldt under bilene. Teknisk fagskole bygger videre på fagbrevet og gir også mulighet for opptak til ingeniørutdanning.
L: I stedet for å ta påbygg så tar jeg fagskole. Da får jeg spesifisert studiekompetanse. Da kan jeg gå rett videre på ingeniør uten å ha bygget opp alle studiepoengene.(…) Ett år på teknisk fagskole er så generelt at hvis jeg vil jobbe videre, så kan jeg ta bil videre det andre året. Hvis ikke, kan jeg bygge på en annen retning innen bil. Som kunderådgiver, selger eller mye annet.
De andre fire synes det er vanskelig å se noen negative sider ved yrket, ut over det at «du blir møkkete på henda». De er i utgangspunktet ikke spesielt motivert for å ta mer utdanning, men regner med at de kommer til å fortsette i yrket, i hvert fall de nærmeste årene.
L: «Om fem år? Da skrur jeg sikkert på en bil.»
Tømrerlærlingen i delrapport 2 er blitt mer usikker underveis i læretida. Han likte i utgangs-punktet god å jobbe med treverk og kunne tenkt seg å være med på å bygge flere eneboliger. I læretida har han imidlertid jobbet mye med kontorbygg, med stål og større systemer, og lite treverk. Han liker at det er fysisk arbeid, men begynner å bli lei, og kunne tenke seg å gjøre noe annet en periode. Neste år har han lyst til å gå folkehøgskole, og har tenkt på foto og grafisk design. Han tror ikke han er i tømreryrket om fem år, men håper han finner noe annet han har lyst til. Også denne lærlingen har vært inne på å utdanne seg videre til ingeniør.
Lærlingen som byttet fra tømrerfaget til betongarbeiderfaget liker at jobben gir mulighet til å være mye ute. Han setter pris på at arbeidet både gir oppgaver som man kan bruke hodet på og det at man kan gå hjem fysisk sliten. Etter å ha tatt fagbrevet, kunne han tenke seg å søke brannmannskolen.
De tre kokklærlingene i undersøkelsen ser både positive og negative sider ved yrket de har valgt. Av positive ting nevner de at det er et sosialt yrke, det er gøy når gjestene er fornøyd, og det er artig å kunne imponere litt med matlaging også utenom jobb. Av negative ting nevner de ugunstig arbeidstid og mye kveldsarbeid, spesielt i restaurantbransjen. Man kan likevel unngå de mest ugunstige arbeidstidene om man er villig til å jobbe andre steder. En av lærlingene vil helst jobbe på hotell, en annen kunne tenke seg å jobbe på båt eller på oljeplattform. Ingen er fremmede for å ta mer utdanning, men alle ser likevel for seg at de på en eller annen måte vil jobbe med mat i framtiden.
L: Kokk tviler jeg på at jeg kommer til å jobbe som resten av livet. Kanskje jeg blir lærer eller jobber i Mattilsynet. Noe sånt.
L: Jeg har ikke lyst til å gå tilbake til skolen med det første. Men om jeg skulle ta mer ut-danning, kunne jeg bli baker eller fiskehandler eller et eller annet sånt. Eller slakter, det er masse du kan bli!
De tre helsefagarbeiderlærlingene har også mye positivt å si om yrket de har gått inn i. Arbeidet er meningsfylt, man hjelper andre mennesker. Man kan gå hjem fra jobben og føle at man har gjort noe bra. Det som er negativt, er at det er vanskelig å få en jobb som det er mulig å leve av når læretida er over. Alle har fått høre at de må regne med å begynne i vikariater og små deltids-stillinger. To av lærlingene er innstilt på å fortsette i yrket, den tredje vil heller ta påbygging til
studiekompetanse for å kunne begynne på sykepleier- eller vernepleierutdanning. Dårlig lønn og lav bemanning, belastningsskader og sykefravær er forhold som gjør at hun ikke ønsker å bli i yrket som helsefagarbeider. De to andre lærlingene sier også at de godt kunne tenke seg å bli sykepleiere, men er samtidig usikre på om de kunne tenke seg å gå mer på skolen.
Oppsummering
I dette kapitlet har vi diskutert kompetanseoppnåelse og læring på bakgrunn av lærlingenes og lærebedriftenes vurderinger. Når det gjelder lærebedriftene, er vi interessert i om de som velger yrkesfag og tar fagbrev får en kompetanse som er i samsvar med arbeidslivets behov. Vi har i den sammenheng også spurt bedriftene om de opplever en endring i den kompetansen fagarbeiderne nå får, sammenlignet med tidligere.
Når det gjelder lærlingene selv, har vi vært opptatt av hvordan de vurderer den kompetansen de har fått gjennom fagopplæringen.
Når det gjelder lærebedriftene, er det vanskelig for dem å vurdere endringene etter inn-føringen av Kunnskapsløftet. De fleste bedriftene har én lærling om gangen. Om den nye lærlingen kan mer eller mindre enn tidligere lærlinger, gir ikke det grunnlag for å si at det skyldes reformen. Når bedriftene opplever endring, er det derfor i et lengre tidsperspektiv.
De endringene som beskrives handler imidlertid mer om holdninger og moral enn om faglig nivå hos lærlingene. Når det gjelder nivået på nyutdannede fagarbeidere, er det mange som ser at faget og kompetansen endres. Det betyr nødvendigvis verken at nivået er blitt høyere eller lavere.
Alle lærlingene som er intervjuet regner med at de vil gjennomføre opplæringen, og håper å bestå fagprøven i løpet av året. Det er interessant å se hvilket forhold lærlingene har til faget og yrket når de nærmer seg fullgått løp. De fleste lærlingene i undersøkelsen ser ut til å ha funnet en riktig retning når det gjelder utdanning og yrke. Det betyr likevel ikke at flertallet ser for seg at de nå vil gå inn i yrket og bli der i mange år framover. For noen få gjelder det at nå har de tatt den utdanningen de lenge har sett for seg at de ville ha. Nå vil de inn og jobbe i yrket, og de er lite motivert for å gå tilbake til skolen. Andre er ganske sikre på at de vil utdanne seg videre. Noen bilmekanikere og tømrere vil bli ingeniører. Enkelte helsefagarbeidere vil bli sykepleiere. De som har valgt kokkutdanning ser ulike muligheter for å ta mer utdanning og jobbe videre med mat, uten nødvendigvis å fortsette å jobbe som kokk hele livet.
Elevenes tanker om fag og framtid synliggjør at fagbrevet for mange ikke framstår som noe endelig mål for utdanningen. For mange er fagbrevet først og fremst et grunnlag de kan bygge videre på. Det synliggjør igjen behovet for en utdanning som både gir den fordypning som trengs for å gjøre en jobb og en bredde som gjør det mulig å gå videre når den tid kommer.