Læringsutbytte er målt ved at deltakerne tok stilling til fem utsagn om resultatet av videreutdanningen.
Videre fikk de spørsmål om de har forandret undervisningen etter videreutdanningen, noe som også er et mål på læringsutbytte. Til sist har vi inkludert et spørsmål om de tenker å ta mer videreutdanning.
Dette måler ikke læringsutbytte direkte, men gir likevel en pekepinn på hvor vellykket studiet og tilretteleggingen har vært.
Utsagnene som måler deltakernes læringsutbytte dekker ulike typer utbytte, fra refleksjon over eget arbeid til konkrete forhold som ideer til hvordan de skal jobbe og økt faglig utbytte for elevene.
Utsagnene og deltakernes svar vises i tabell 7.1.
Tabell 7.1: Deltakernes læringsutbytte. N = 2074 – 2092. Prosent.
1 (Helt uenig) - 2
5 - 6 (Helt enig) Videreutdanningen har gitt utgangspunkt for refleksjon over egen
praksis 7 73
Videreutdanningen har gjort meg mer engasjert i arbeidet mitt 5 71 Videreutdanningen har generelt forbedret min måte å
undervise/praktisere på 9 62
Videreutdanningen har medført at elevene mine får et større faglig
utbytte 8 62
Videreutdanningen har gitt meg ideer til å jobbe mer praktisk med
elevene 12 61
Deltakernes svar tyder på at mange har hatt stort utbytte av studiene. Andelen som krysser av for de to øverste og mest positive svarkategoriene er gjennomgående høy for alle utsagnene. Vi ser likevel
60
at det er tendens til at færre erklærer seg enig når utsagnene blir mer konkrete. Det betyr at andelen som forteller om konkrete endringer, som forbedring av undervisningen, er noe lavere enn andelen som forteller om økt engasjement og refleksjon. Andelen som forteller om konkrete endringer er likevel høy.
Utsagnene en og tre i tabell 7.1 har vært med gjentatte ganger i Deltakerundersøkelsen. Det gjør det mulig å sammenlikne over tid – se figur 7.1 og 7.2.
Figur 7.1: Andel som er enig i at videreutdanningen har gitt utgangspunkt for refleksjon over egen praksis. Sammenlikning av årene 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015. Prosent.
Figur 7.1 viser at andelen som er enig i at videreutdanningen har gitt utgangspunkt for refleksjon over egen praksis er noe lavere i årets undersøkelse enn i de foregående. Andelen er fremdeles høy, og omtrent tre av fire deltakere uttrykker at de er enig i utsagnet.
Figur 7.2: Andel som er enig i at videreutdanningen har forbedret deres måte å
undervise/praktisere på. Sammenlikning av årene 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015. Prosent.
Også figur 7.2 viser endring over tid. Andelen som er enig i at videreutdanningen har forbedret deres måte å undervise på er lavere i 2015 enn i de foregående årene. I årene 2011 til 2014 la andelen som
81 87
krysset av på de to mest positive svarkategoriene på rundt 70 prosent. I 2015 er det 62 prosent som svarer slik.
Som diskutert i kapittel 3 er utvalget som deltar i årets undersøkelse annerledes enn de som deltok i fjorårets undersøkelse på flere områder. Antallet som deltar er høyere, andelen som jobber i
videregående skole er høyere og andelen som studerer matematikk og naturfag er høyere enn tidligere. I tillegg er det innført en ny finansieringsordning. Dette er forhold som kan ha betydning for deltakernes opplevde læringsutbytte. Noen av disse forholdene kan vi undersøke gjennom analyser av årets undersøkelse. Det gjelder andelen av deltakerne som jobber i videregående, andelen som studerer matematikk og naturfag og innføring av ny finansieringsordning. Betydningen av disse forholdene skal vi gå nærmere inn på her.
For å undersøke om andelen som jobber i videregående og andelen som studerer matematikk og naturfag kan ha bidra til å forklare nedgangen fra 2014 til 2015 analyserte vi deltakernes svar på de samme to utsagnene etter klassetrinn og om de studerer matematikk/naturfag eller ikke.
Tabell 7.2: Andel som er enig og uenig i utsagn om læringsutbytte etter trinn. Prosent.
Utsagn Trinn
Tabellen viser en viss variasjon i hvordan deltakere ved de ulike trinnene svarer. Andelen som er enig i utsagnene er høyere blant de som jobber på barnetrinn enn blant de som jobber på ungdomstrinn og på videregående. Altså er det en tendens til at lærere på barnetrinn opplever å ha fått større
læringsutbytte enn de på ungdomsskolen og i videregående. Andelen i voksenopplæringen som er enig i utsagnene er også relativt høy, men det lave antallet som jobber i voksenopplæringen gjør at forskjellen må tolkes med forsiktighet.
Andelen som krysser av for de to mest positive svarkategoriene er lavere for hvert av de fire trinnene i årets undersøkelse enn den samlede andelen som svarte slik i fjor. Altså opplever deltakerne, i gjennomsnitt, mindre læringsutbytte i år enn foregående år uavhengig av hvilket trinn de jobber på.
Selv om deltakere fra videregående opplæring forteller om mindre læringsutbytte enn de som jobber på barnetrinnet, er det lite trolig at den økte andelen fra videregående i vesentlig grad bidrar til å forklare nedgangen.
62
Tabell 7.3: Andel som er enig og uenig i utsagn om læringsutbytte etter om de studerer matematikk/naturfag eller andre fag. Prosent.
Utsagn Studie
Tabell 7.3 viser hvordan de som studerer matematikk og naturfag svarer på de to utsagnene om læringsutbytte sammenliknet med de som studerer andre fag. Det er klare og signifikante forskjeller mellom de to gruppene (p < .001). Andelen som krysser av for de to mest positive svarkategoriene er lavere blant de som studerer matematikk og naturfag enn blant de som studerer andre fag. Forskjellen forklarer sannsynligvis mye av endringen fra 2014 til 2015. Andelen som studerer matematikk og naturfag har økt, samtidig som disse opplever svakere læringsutbytte enn de som studerer andre fag.
Det er ikke forskjell i hvordan deltakere med stipend- og vikarordning svarer på spørsmålene i tabell 7.2. Det betyr at innføringen av den nye finansieringsordningen ikke bidrar til å forklare hvorfor vi finner forskjeller mellom årets undersøkelse og fjorårets.
Figur 7.3: Andel som svarer at de har eller kommer til å forandre undervisning eller praksis som følge av studiet etter hvilket trinn de jobber på. Prosent
Figur 7.3 viser at nesten alle deltakerne svarer ja eller til en viss grad på spørsmålet om de har eller kommer til å forandre egen undervisning. Det tyder på at studiene i stor grad har lykkes med å få til endringer hos deltakerne. Selv om vi ikke kan si hva endringene innebærer, og om resultatet er bedre undervisning og mer læring, er det uansett interessant at studiet medfører endringer for så mange av de som tar videreutdanning.
Andelen som svarer ja varierer etter hvilket trinn deltakerne jobber på. Over halvparten av de på barnetrinnet svarer slik, mens omkring 40 prosent svarer det samme på de andre trinnene. Det tyder på at videreutdanningen har hatt særlig stor betydning for ansatte på barnetrinnet, og bekrefter forskjellene mellom trinnene vist i tabell 7.2.
51 41 40 41 45
Ja Til en viss grad Nei
Figur 7.4: Andel som svarer ja til at de har eller kommer til å forandre undervisning eller praksis som følge av studiet. Sammenlikning av årene 2010, 2013, 2014 og 2015. Prosent.
Utviklingen over tid viser en svak nedgang i andelen som svarer ja til at de skal forandre undervisning eller praksis. Imidlertid er nedgangen så liten at den ikke kan tillegges vekt. Det er ikke vesentlige endringer i andelen som oppgir at de skal forandre undervisningen.
Figur 7.5: Andel som er interessert i å ta videreutdanning i andre fag etter trinn. Prosent.
Majoriteten av deltakerne svarer at de er interessert i å ta mer videreutdanning, som vist i figur 7.5.
Dette indikerer at den samlede opplevelsen av studiene har vært positiv. Trolig kan dette tilbakeføres både til at deltakerne opplever at studiet har gitt dem nyttig kunnskap og at tilretteleggingen har gjort at de ikke har ofret for mye for å kunne studere. Også på denne indikatoren på læringsutbytte er det forskjeller mellom trinnene: andelen som ønsker å ta mer videreutdanning er høyere på barnetrinnet enn på de andre trinnene.
64