Kvalitetsvurderinger

Etter å ha beskrevet prosessen som ble benyttet i forhold til transkribering, hvordan koding av data foregikk og oppfatning av etisk ansvarlighet, slikt et prosjekt krever, blir her videre kvalitetsvurderinger presentert og drøftet opp mot prosjektet.

4.4.1 Validitet

Kvale og Brinkmann (2018) viser til validitet som gyldigheten av et funn forskeren presenterer. Validitet kan knyttes til alle faser i forskningsprosjektet. Det at forskeren gjør rede for fremgangsmåten og bruk av materialet i forskningsprosjektet, kan være med på å styrke validiteten til prosjektet. Dette stiller krav til kritisk distanse og refleksjon, slik at forskeren ikke blir for subjektiv, og forskerens antagelser får stor betydning (Kvale &

Brinkmann, 2018). Validitet er ikke helt det samme for kvantitative og kvalitative

undersøkelser. Kvalitativ validitet er basert på å avgjøre i hvilken grad funnene er nøyaktige, både fra forskerens, deltakerens og lesernes perspektiv (Cresswell, 2018). Mange

fremtredende forskere, både kvantitative og kvalitative, har argumentert for at validitet er en egenskap av slutninger istedenfor metoder, og er aldri noe som kan bevises eller tas for gitt på grunnlag av metodene som brukes. Validitet er dermed også relativ (Maxwell, 2013 s.

121). Maxwell (2013) viser videre til at det er av viktighet å se på validitet i forhold til prosjektets formål og omstendigheter, som gjør at metoder som brukes i studien kun er en måte å få bevis på, som kan hjelpe til å utelukke trusler. Dette gjør at bevis, ikke den brukte metoden, er årsaken til at gyldighetsrisikoen blir usannsynliggjort. Det er derfor viktig at forskeren er bevisst på at svarene informanten avlegger, alltid er et resultat av forskerens stilte spørsmål. Dermed er det viktig at intervjueren tilegner seg vesentlig kunnskap, kompetanse og innsikt, for at det er mulig å stille spørsmål som kan belyse temaet på en hensiktsmessig og god måte (Maxwell, 2013).

Det har blitt forsøkt å gjøre rede for hvordan prosjektet har blitt lagt opp, hva som har vært teoretiske utgangspunkter for undersøkelsen, samt hvilken metode som har blitt brukt for analysen av datamaterialet. Videre har det underveis i oppgaven forsøkt å bli reflektert over ulike perspektiver og synspunkter, og diskutere disse, for å få et mest mulig subjektivt

perspektiv. Tross dette, vil en forforståelse spille inn, og kan være med å ha påvirket utfallet i analysen av datamaterialet. Dette har vært en utfordring, i forhold til hvordan spørsmålene ble stilt, og spesielt hvordan datamaterialet ble oppfattet og tolket. Det ble forsøkt å se dette med et objektivt og nøytralt sinn, men det skal ikke ses bort ifra at fortolkningen ubevisst har blitt påvirket subjektivt. Helhetlig oppfattes oppgavens validitet som nokså representativ og gyldig, ettersom det har blitt forsøkt å presentere funnene så nøyaktig som mulig. Samtidig er det viktig å være obs på at informantenes svar vil basere seg på spørsmålsstilling og

formulering. Disse spørsmålsstillinger og formuleringer har blitt definert av kunnskap forskeren har lest seg opp på, og ønsker svar på i undersøkelsen.

4.4.2 Reliabilitet

Reliabilitet blir ifølge Thagaard (2013) beskrevet som en vurdering av prosjektet, om forskingen har blitt utført på en pålitelig og tillitsvekkende måte. I reliabilitet består viktigheten av at resultatene som blir presentert har blitt utarbeidet på en pålitelig måte.

Samtidig er det viktig at forskeren klarer å skille mellom konkrete beskrivelser av

informanten, og egne tolkninger (Kvale & Brinkmann, 2018). Spørsmålet ved reliabilitet er om en annen forsker ville kommet frem til samme svar, om han eller hun hadde forsket på det samme. I kvalitative studier der mennesker forholder seg til hverandre, er det derimot ikke garantert at en annen forsker ville ha kommet frem til samme svar (Thagaard, 2013). Det er vanskelig å gjenskape nøyaktig den samme situasjonen. I tillegg vil det for informanten være vanskelig å gjengi eksakt samme informasjon ved ett nytt intervju, også med samme forløp (Postholm, 2010).

I oppgaven har det blitt forsøkt å arbeide så pålitelig som mulig, det har videre forsøkt å tydelig skille mellom informantenes egne utsagn, og fortolkning fra forskeren. Videre har etiske hensyn og regler i forhold til personvernombudet blitt behandlet på en nøyaktig måte.

Dermed skal reliabiliteten ha blitt tatt så godt vare på som mulig. Tross dette ville det mest sannsynlig vært vanskelig å komme frem til nøyaktig samme svar om man skulle

gjennomført intervjuene på nytt. Det kan også tenkes at en annen forsker kunne ha kommet frem til andre fortolkninger, av ens egen forforståelse. Til tross for dette, virker funnene i oppgaven som helhet å være nokså representative, også i et større perspektiv. Mye litteratur peker på de samme funnene, som det har blitt kommet frem til i denne studien. Dette kan på en annen side ha vært med på å påvirke forforståelsen til forskeren, og påvirket vinklingen av utfallet til retningene fortolkningen ble gjort.

4.4.3 Generalisering og overførbarhet

I en kvalitativ undersøkelse er det viktig å utvikle en forståelse av fenomenet som studeres. I stedet beskrivelser av mønstre, som brukt i kvantitativ forsking, er det i kvalitative

undersøkelser fortolkning av dataene som gir et grunnlag for overførbarhet. Det settes spørsmål om gjeldende tolkning som utarbeides i et prosjekt også kan være relevant i andre

sammenhenger. Grunnlag for overførbarhet gis av det generelle aspektet ved sosiale praksiser (Thagaard, 2013). Kvale og Brinkmann (2018) hevder at det er forskeres jobb å argumentere for at en tolkning som er basert på en studie kan være relevant i større sammenheng. Nadim (2015) påpeker at generalisering sjeldent blir tematisert i kvalitative studier, som vil si hvordan temaet henger sammen med vår bruk av kategorier. Kategoriene vi bruker, for å forstå det vi har undersøkt, kan føres tilbake til hvilken populasjon vi mener funnene kan gjelde for. De analytiske kategoriene er også utgangspunkt for hvordan vi forstår og forklarer det vi finner. Hvert individ tilhører flere sosiale kategorier. Som forsker må man derimot avgjøre hvilke kategorier man betrakter som nyttige for undersøkelsen. Allerede når temaet i studien defineres, har forskeren lagt føringer på dimensjoner som definerer utvalget. Dette påvirker undersøkelsen i forhold til hvilken populasjon en ser på, som tilhører forskerens case eller utvalg. Dette fører til at forskeren enten bevisst eller ubevisst generaliserer. De fleste kvalitative studier bruker sosioøkonomiske variabler til å definere utvalg for en empirisk undersøkelse (Nadim, 2015).

I denne undersøkelsen har utvalget blitt gjort til spesifikt å ha unge mennesker med innvandrerbakgrunn som informanter i denne casen. Jeg har vært nødt til å vise til noen kategorier ved presentasjon av temaet, men har prøvd å kun vise til hovedkategorien som er unge med innvandrerbakgrunn. I min studie har jeg valgt ikke å skille mellom kjønn. Årsaken til dette er at jeg har færre representanter av det ene kjønn enn det andre. Dette ville kunne gjøre det mulig for andre å gjenkjenne informantene. Videre viste funnene ingen signifikant forskjell mellom svar de ulike kjønnene avga i studien. Dette muliggjorde at jeg kunne se bort ifra å kategorisere kjønn. Ved å bruke en kategori som etnisitet, gjelder det å være forsiktig med å presentere disse som en homogen gruppe som er bestemt av kulturelle skikker. Det er viktig å påpeke at utsagn de unge i min undersøkelse ga, kan være en antagelse, men ikke trenger å gjelde for alle med samme bakgrunn. Ved bruken av etnisitet som analytisk kategori mener Nadim (2015) at det er viktig å skille mellom etnisitet som kategori og etnisitet som gruppe. Dette gjenspeiler et skille mellom analytiske og praktiske kategorier. Grupper blir sett på som enheter av sosial relevans, og det er aktuelt for

medlemmer innad i gruppen. Her foregår det en gjensidig interaksjon som kan innebære felles identitet og anerkjennelse, som danner grunnlag for sosial handling. Kategorier derimot kan danne grunnlag for grupper, selv om de ikke nødvendigvis gjør det. I en kvalitativ

undersøkelse er det viktig å være eksplisitt på hva som er grunnlaget for vår generalisering og inkludere disse vurderingene i analysen.