Som Postholm (2010) sier, kan forskeren gjøre ulike grep for å gjøre studien så troverdig og grundig som mulig. Nedenfor vil dermed validitetsvurdering og reliabilitetsvurdering bli løftet fram.
3.4.1 Validitetsvurdering:
Rødne (2009) hevder at validitetsdrøfting i kvalitative undersøkelser ofte er for generelle, og fremstillingen dermed ofte blir "lærebokpreget". Forskerne drøfter i liten grad validiteten spesifikt når det gjelder egne temaer. Det vil dermed forsøkes å trekke inn denne studien i vurderingen av validitet.
For at noe skal kunne bli betraktet som kunnskap, må bestemte kvalitetskrav oppfylles. I følge Lund et al. (2006) dreier dette seg om relevante slutninger og deres validitet. Kvalitativ forskning skal ikke vurderes ut fra de samme kravene som kvantitativ forskning, da kvantitativ forskning er mer objektiv, strukturert og kontrollert enn kvalitativ forskning (Fangen, 2010).
Det betyr likevel ikke at kvalitativ forskning skal nedvurderes. Data er ikke virkeligheten, men representasjoner av den. Validitet i kvalitativ forskning dreier seg om i hvilken grad forskerens
39 fremgangsmåter og funn reflekterer formålet med studien og representerer virkeligheten (Johannessen et al., 2010). Sagt med andre ord handler da validitet om hvor relevant dataen fra intervjuene representerer denne oppgavens formål og virkelighet, som i dette tilfelle er å se på hvordan lærere håndterer reaktiv og proaktiv aggresjon hos elever. Hvor godt representerer dataene mine fenomenet jeg studerer? I følge Kvale et al. (2015) dreier validitet seg om hvorvidt en metode er egnet til å undersøke det den skal undersøke. Validitet handler også om gyldigheten av de tolkninger forskeren kommer frem til. Ved validitet kan man stille spørsmål om de tolkninger vi kommer frem til er gyldige når det gjelder den virkeligheten vi har studert (Thagaard, 2013). Lund et al. (2006) bruker også begrepet gyldighet, som handler om kvaliteten på forskningsarbeidet.
Er bruken av intervju best egnet for å finne ut hvordan lærere håndterer elever med reaktiv og proaktiv aggresjon? Beskriver funnene fenomenet som skal utforskes (Fangen, 2010)? Disse spørsmålene er det ønskelig å svare "ja" på. Ved hjelp av validitetssystemet som er presentert av Lund et al. (2006) skal jeg forsøke å argumentere for det. Validitetssystemet er basert på arbeidet til Cook og Campbell (1979), og Shadish, Cook og Campbell (2002). Det er konstruert med henblikk på kvantitativ forskning, men systemet vil også være relevant når det gjelder kvalitativ forskning. Validitetssystemet er et allment akseptert system, og er anvendt i ordinær empirisk forskning i fagområder, som psykologi og pedagogikk (Lund et al., 2006).
Validitetssystemet beskriver fire typer validitet: statistisk validitet, indre validitet, begrepsvaliditet og ytre validitet. Statistisk validitet er i utgangspunktet fokusert mot kvantitativ forskning, men blir reformulert i validitetssystemet og tilpasses dermed til kvalitativ forskning. I denne sammenhengen blir begrepets navn endret til resultatvaliditet.
Resultatvaliditet: Ved resultatvaliditet er resultatene systematiske, og ikke tilfeldige.
Resultatene er også av en viss størrelsesorden. Intervjuene mine blir gjennomført på en systematisk måte ved bruk av intervjuguide, basert på begreper som er hentet fra både internasjonal og nasjonal forskningslitteratur angående aggresjon. Alle intervjusekvensene har de samme rammene der intervjuene blir tatt opp på lydopptak, importert og transkribert i det kvalitative metodeprogrammet NVIVO. Empirien min er også av et visst omfang, der fire lærere blir intervjuet. Til sammen utgjør de ca. 15-20 transkriberte sider hver.
40 Indre validitet: Indre validitet dreier seg om i hvilken grad man kan trekke kausale slutninger i undersøkelsen. Indre validitet kan sikres i kvalitativ forskning ved at informantene får spørsmål om årsaksforhold (Lund et al., 2006). I denne studien er dette i lite fokus, da problemstillingen min er mer av en beskrivende karakter. Dette betyr at indre validitet ikke er relevant i denne sammenhengen.
Begrepsvaliditet: Begrepsvaliditet handler om samsvaret mellom begrepene som er brukt, og de operasjonaliserte faktorene som representerer begrepene. Operasjonalisering er ifølge Johannessen et al. (2010) en prosess fra det generelle til det konkrete, hvor man gjør relevante begrep målbare. Begreper i denne studien er reaktiv aggresjon, proaktiv aggresjon, relasjon, krav, autoritativ lærerrolle, individuell og kollektiv håndtering. Alle disse begrepene er internasjonale og nasjonale anerkjente begrep i teorien. Denne prosessen blir gjort med anbefalingene i metodelitteraturen.
Ytre validitet: Ytre validitet handler om i hvilken grad det er sikkerhet når det er snakk om generalisering (Lund et al., 2006). Fokuset i dette prosjektet handler ikke om å finne ulike områder som kan dra nytte av kunnskapen, og heller ikke å finne allmenngyldige regler i kvalitativ forskning. Kvalitativ forskning dreier seg ifølge Johannessen et al. (2010) ikke om generalisering. Relatert til denne forståelsen kan ikke fire informanter generaliseres til å gjelde for alle skoler eller lærere i Norge. Det trenger likevel ikke å bli sett på som noe negativt, for studiens hensikt er aldri å få resultater som kan generaliseres. Skal samfunnsvitenskapelig forskning generaliseres, må vitenskapelig kunnskap gjelde alle mennesker til alle steder, situasjoner og tidspunkt, og være universell (Kvale et al., 2015). Det kan derfor ikke i denne studien stilles spørsmål til hvorvidt resultatene fra intervjuene kan generaliseres på globalt nivå.
Analytisk generalisering er derimot et begrep som blir brukt istedenfor, og handler om at funnene i en studie kan brukes som en form for rettledning for andre situasjoner til tross for at resultatene ikke kan generaliseres. Selv om resultatene i denne studien ikke kan generaliseres til å gjelde for alle skoler og lærere, kan likevel lærerne kjenne seg igjen i utfordringene. De kan også få tips til hvordan håndtere elever med reaktiv og proaktiv aggresjon. Studien kan derfor være nyttig i lignende situasjoner.
41 Ulike elementer kan også bidra til å svekke validiteten i kvalitative studier. Lærerne er instrumentet i mine intervju. I det ligger at alle mennesker har forskjellig erfaring som gjør at de tolker og analyserer ulikt. Forskere som studerer samme felt vil også kunne ha ulik bakgrunnskompetanse, som igjen kan føre til forskjellige resultater. Intervju er et personlig håndverk hvor kvaliteten på intervjuet avhenger av forskeren sin dyktighet (Kvale et al., 2015).
Intervju er en metode som er personavhengig, der relasjonen mellom informant og forsker er viktig. Det er dermed avgjørende å skape gode relasjoner til informantene helt i starten av intervjuet. Gjennom intervjuet er det viktig å ikke påvirke intervjuet, eksempelvis måten spørsmålene ble stilt på. Svarene fra informantene er gode og fyldige, noe som gir inntrykk av at informantene opplevde en trygghet.
Lund et al. (2006) påpeker at det ikke er snakk om validitet eller ikke-validitet, men et spørsmål om grad. Denne studien har god begrepsvaliditet, har et relativt stort omfang av empiri, arbeidet er gjennomført systematisk, det er brukt anerkjent litteratur som er av nyere dato og jeg har reflektert over mine valg.
3.4.2 Reliabilitetsvurdering
I følge Robson (2011) er det en forutsetning for validiteten at undersøkelsen er reliabel.
Reliabilitet handler om dataens pålitelighet, og er et grunnleggende krav i forskningen (Johannessen et al., 2010). Videre dreier reliabilitet seg om hvor konsistente og troverdige funnene er (Kvale et al., 2015). "Reliabilitet knytter seg til nøyaktigheten av undersøkelsens data, hvilke data som brukes, den måten de samles inn på, og hvordan de bearbeides"
(Johannessen et al., 2010:40). Postholm (2010) legger også til grunn at et sentralt kriterium for reliabilitet er at resultatene kan gjentas, noe som er problematisk ved kvalitative metoder. I denne studien ville det vært umulig for informantene mine å svare nøyaktig det samme ved et gjentatt intervju, mye fordi samtalen er for lang og blir dermed komplisert å huske. Intervju er en metode som er verdiladet og kontekstavhengig. Likevel er det sannsynlig at innholdet ville liknet ved et gjentatt intervju, på et senere tidspunkt (Fangen, 2010). Johannessen et al. (2010) sier at enhver person har ulik erfaringsbakgrunn og tolker ulikt. Fangen (2010) påpeker også at målet heller ikke er å kunne gjenta det samme intervjuet og få nøyaktig de samme svarene.
Reliabiliteten i dens originale betydning er så og si umulig å vurdere i kvalitativ forskning.
42 Ved å gjøre rede for prosessen og gjøre den transparent, vil man derimot kunne hjelpe leseren til å vurdere reliabiliteten. Fangen (2010) hevder at dette vil bidra til god tilgang når det gjelder informantenes svar, uten å måtte stole blindt på dataanalytikerens hukommelse. For å bidra til økt pålitelighet i denne studien, er prosessen og valgene som er foretatt blitt beskrevet.
Prosessen har også blitt forsøkt å være mest mulig transparent.
Informantene kan også holde tilbake sensitiv informasjon, noe som kan svekke reliabiliteten i studien. Noen av spørsmålene i intervjuguiden (ref. vedlegg 2) er hvordan skolen fungerer som et støtteapparat. Dette kan være vanskelige emner ved at informantene svarer uærlig for å ikke krenke skolen som system. Forskeren kan også stille spørsmål til hvorvidt transkripsjonen av intervjuet blir gjengitt på riktig måte. For å forsikre at det informantene sier er riktig og ordrett, blir lydopptakene hørt gjennom flere ganger. Likevel blir det nok ikke identiske transkripsjoner dersom en annen person transkriberer de samme intervjuene. Samtidig er mine transkripsjoner i stor grad gjengivelser av slik intervjuene er.