Kriteriene vi har valgt for god forskning er forankret i studiens vitenskapsteoretiske ståsted. I en konstruktivistisk studie bygget på kvalitative undersøkelser kan vi ikke snakke om
«gyldighet» eller «overførbarhet» i objektivistisk forstand. Kriteriene om at en kvalitativt god studie må fremstå som troverdig, pålitelig og relevant (Simons, 2009; Thagaard, 2018), fremstår som gjensidig forsterkende. Vurderingen av hvorvidt kriteriene er oppfylt foregår hos en kritisk leser. Forskningen må være pålitelig (Thagaard, 2018), først og fremst gjennom at måten vi har gjennomført prosjektet og analysert materialet må være transparent for andre.
Vi har derfor gjennomgående vært åpne om grunnlaget for våre tolkninger, i form av forskningsstrategi og analysemetoder, teoretisk grunnlag, og våre vurderinger og analyser underveis. Målet er at studien skal bidra med troverdig og relevant innsikt i en problemstilling eller et fenomen. Vi har valgt å bruke blandet metode og kombinere ulike tilnærminger, som til sammen bidrar til å styrke studiens kvalitet. I motsetning til kvantitativ
metodetriangulering er ikke målet å komme frem til samme resultat flere ganger, men å gi en bred beskrivelse av virkeligheten fra ulike perspektiv, og på denne måten bidra til at analysen gir en troverdig fremstilling. Teorien vi har brukt peker på en mulighet for å bruke studier av mikronivå til å studere makroprosesser (Zilber, 2007). Dette innebærer ikke en direkte overførbarhet, men at det er mulig å lære noe om de store sammenhengene gjennom å studere de små. I denne studien belyser intervjumaterialet ulike aspekter, perspektiv og opplevelser av samme fenomen. Vi supplerer perspektivene fra kvalitative intervju med andre tilgjengelige studier og teori som bidrar til å sannsynliggjøre gyldigheten i vår analyse. I tillegg har vi valgt et felt der våre egne erfaringer har vært nyttige og relevante i analysearbeidet, og gir oss gode forutsetninger for å innta rollen som reflekterte forskere i møte med feltet. Vi har forholdt oss til utvalget i studien som en sentral målgruppe for oppgaven. Dette har gitt oss en viktig rettesnor i analysearbeidet, spesielt for å etterstrebe et ryddig skille mellom våre egne erfaringer og utvalgets fortellinger. Samtidig bidrar dette til å oppfylle en ambisjon om at forskningen skal være relevant og interessant, både for informantene, og i en
samfunnskontekst (Brydon-Miller, 2008).
3.4.1 Å studere egen organisasjon
Vi har valgt å jobbe med en virksomhet hvor en av medlemmene i gruppen er ansatt i samme del av organisasjonen. Når man forsker i egen organisasjon er det viktig å skille mellom rollen som ansatt/kollega og rollen som forsker, og det må være tydelig for deltagerne hvilken rolle forskeren/kollegaen er i når man samler inn data (NESH, 1993). Det krever ekstra bevissthet
rundt rollen som forsker når det er et poeng å gjøre seg nytte av nettopp denne dobbeltrollen.
En fare med å kjenne informantene fra før er at den fundamentale asymmetrien mellom forskere og informanter kan bli litt usynlig, og krever en ekstra bevissthet (Thagaard, 2018, s.
87). Det har derfor vært viktig for oss å jobbe ut ifra et likeverdig forhold mellom
informantene og oss som forskere. Å gjennomføre undersøkelser i sin egen organisasjon er likevel kanskje ikke så annerledes enn å forske i andre organisasjoner når man bruker kvalitative metoder (Nielsen & Repstad, 2006). Forskjellen ligger i at en forsker i egen organisasjon vanligvis har tettere bånd til aktørene enn en forsker som kommer utenfra (Nielsen & Repstad, 2006). Som «insider» kan det være lettere å få en forståelse for
informantenes situasjon, etter som man deler mange av de samme erfaringene. For eksterne forskere vil opplysninger om «selvsagte» forhold være interessante og viktige for å forstå kulturen det forskes på (Thagaard, 2018). Innenfor prosjektgruppen har vi hatt muligheten til å supplere hverandre i rollene som henholdsvis «insider» og «outsider» (Brown et al., 2008).
Vår «insider» har bidratt med kontekstuell kunnskap, og på enkelte områder hatt innsikt i tidligere og pågående prosesser i utvalget knyttet til digital samhandling. Rollen som
«outsidere» har åpnet for å stille spørsmål om grunnleggende prosesser, eller tema det føles unaturlig å ta opp som «insider».
3.4.2 Etiske vurderinger
Etikk dreier seg om forholdet mellom mennesker, hva vi kan og ikke kan gjøre mot hverandre, og hvordan vi ved hjelp av prinsipper, regler og retningslinjer kan vurdere om handlinger er riktige eller gale (Johannessen et al., 2016). Etiske vurderinger er likevel
nettopp skjønnsvurderinger, i møtet mellom formelle retningslinjer og praksis. Overordnet har vi forholdt oss til forskningsetiske retningslinjer vedtatt av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 1993), og lokale retningslinjer for Nord universitet (2018). I dette prosjektet har det vært en viktig vurdering hvordan vi kan holde utvalget anonymt samtidig som vi bruker sekundærkilder på en måte som identifiserer hvilken organisasjon vi har jobbet med. Studien ville blitt sterkt begrenset dersom vi ikke kunne identifisert sektortilhørighet, eller ikke kunne brukt strategidokumenter og datatrafikk knyttet til organisasjonen utvalget hører til. Selv om studiens formål gjør det fundamentalt
uinteressant å identifisere enkeltpersoner har vi fortløpende vurdert en risiko for at enkeltpersoner kan identifiseres gjennom sammenstilling av faktorer. For å anonymisere materialet har vi skrevet om eller slått sammen enkeltsitater til sammenhengende tekst, og generalisert spesifikke tema. Noen steder spiller analysen på rollene som «leder» og
«medarbeidere», men kun der analysen peker på generiske roller og ikke på enkeltpersoner.
Informantene har fått oppgaven til gjennomsyn før levering. Vi har veid disse forholdene opp mot hverandre, og konkluderer med at framskrivingen i oppgaven er forsvarlig, både med tanke på regelverk, hensyn til informantene, og kvalitet i oppgaven.