Kvalitetskriterier og etiske betraktninger

Dersom man skal gjennomføre et forskningsopplegg, er det viktig å tenke på både styrker og svakheter med opplegget, samt hva som både kan påvirke positivt og negativt. I tillegg er det viktig å gjøre seg opp noen tanker om hvordan man kan forsøke å løse eventuelle dilemma underveis. Det å redegjøre for valgene man tar og presentere forskningen sin er et av de viktigste kravene til all forskning og er knyttet til transparens eller gjennomsiktighet. Dette gjøres for at den som leser oppgaven skal få god innsikt i valg og data slik at den skal kunne ta et standpunkt rundt kvaliteten på forskningsopplegget (Tjora, 2017, s. 248).

Det er opp til flere faktorer som kan betegnes som feilkilder når man benytter seg av kvantitativ og kvalitativ metode. Først og fremst kan man ta for seg kommunedatasettet, hvor det er hentet ut variabler fra et årstall som allerede er seks år gammelt i dag, og det kan derfor ikke være hundre prosent representativt for dagens situasjon. Med dette i bakhodet, er det likevel ikke så mye som forandrer seg på disse årene, men det er likevel fra perioden før kommunesammenslåingen. Tverrsnittsdata ser også kun på ett år i gangen, og det kunne med fordel kanskje blitt benyttet tidsseriedata, da man kunne sammenlignet over flere år. I tillegg er det viktig å tenke over hvilke tall man får fra variablene, hvor eksempelvis den ene avhengige variabelen «legetimer per uke per beboer i institusjon», hvor man eksempelvis bør ha lokalkunnskap for å tolke tallene, da to nabokommuner kan samarbeide om legetjenester for eksempel. Dette vil slå ut på begge kommunene, da den ene kommunen kommer ut med 0 timer per beboer, mens den andre kommunen får et ekstremt høyt legedekningstall. Dermed skal man med varsomhet tolke tallene som et komplett bilde av tjenesten og generaliserbarhet.

Spørreundersøkelsen som ble utsendt er en relativt enkelt utformet undersøkelse, men det går likevel på subjektive meninger til respondentene, og dette er en faktor man må ta høyde for når man skal analysere, hvor det i utgangspunktet blir gjort på en måte i kommunen og respondentene har lik oppfattelse, men rapporterer ulikt i spørreskjemaet. Dette vil utgjøre tilfeldige målefeil, og vil påvirke reliabiliteten på forskningsopplegget, som skal representere at gjentatte målinger vil gi det samme resultatet (Ringdal, 2016, s. 97). Systematiske målefeil

kan også oppstå ved et slikt spørreskjema, hvor respondentene enten ikke leser og forstår spørsmålet tilstrekkelig, svarer tilfeldig eller lager et mønster i svarene sine. Slike målefeil påvirker validiteten (gyldigheten) på spørreundersøkelsen, hvor man dermed risikerer å ikke måle det man faktisk ønsker å måle (Ringdal, 2016, s. 99; Tjora, 2017, s. 232). Det var 8 respondenter som ikke hadde fullført spørreundersøkelsen fullstendig, og som måtte forkastes som «manglende svar» (Ringdal, 2016, s. 199).

Med tanke på gruppeintervjuet som ble gjennomført, kan man her benytte Kvales seks kriterier for å vurdere kvaliteten på intervjuet. Intervjuet skal først og fremst kunne tolkes gjennom hele intervjusituasjonen og være mer eller mindre selvkommuniserende. Videre skal kvaliteten baseres på svarene til informanten og hvorvidt disse er spontane, rike, spesifikke og relevante.

I tillegg mener Kvale at jo kortere spørsmål og lengre svar man får, jo bedre kvalitet er det på intervjuet. Deretter er det intervjuers evne til oppfølgingsspørsmål for å tydeliggjøre det som blir sagt enda mer, for å unngå misforståelser, samtidig som intervjuer skal gjøre seg opp en mening om informantens meninger gjennom intervjuet (Roulston, 2010, s. 202). Med fordel bør man skape en trygg atmosfære og fjerne maktforholdet mellom intervjuer og den som blir intervjuet for at kvaliteten på intervjuet skal heves, og dette ikke skal påvirke det informanten rapporterer i intervjuet (Roer-Strier & Sands, 2014). Som forsker er det nærmest umulig å være hundre prosent nøytral og man vil på ett eller annet vis ha gjort seg opp en mening på forhånd.

Til tross for dette er det i mange sammenhenger viktig at forsker tydeliggjør sin rolle og engasjement, slik at intervjuobjekt er klar over hvordan dette kan påvirke analyse og diskusjon av resultatene (Tjora, 2017, s. 235).

Målet i samfunnsforskning er ofte å generalisere funnene for et større utvalg, men dette kan likevel være vanskelig (Tjora, 2017, s. 238). Med tanke på generaliserbarhet for denne oppgaven, er det gjennom ulik metodebruk også ulik grad av generaliserbarhet. Gjennom kommunedatabasen og regresjonsanalysene i STATA er alle kommunene i Norge inkludert, og man kan med høy sannsynlighet generalisere for kommune-Norge, da alle er representert.

Signifikansnivået som benyttes i oppgavens analyse er p <0,05, som forteller at 95 prosent av tilfellene eller mer vil forklare det samme (Ringdal, 2016, s. 269). Gjennom den supplerende metoden fra revisjonen med intervju og spørreundersøkelse, er målet at dataene kan konseptuelt generaliseres, hvor man benytter tidligere forskning, teorier og som i denne oppgaven, et

5.4.1 Anonymisering

Dette er en oppgave skrevet sammen med et revisjonsfirma, som har rett på innsyn i alle deler av deltakerkommunens organisasjon. Denne oppgaven har likevel valgt å holde kommunenavn anonymt med tanke på plassen den har i oppgaven som supplerende metode. Det er på forhånd av prosjektet blitt underskrevet en taushetserklæring med Revisjon Midt-Norge SA med ordlyden «Som ansatt i Revisjon Midt-Norge SA er du underlagt forvaltningslovens regler om taushetsplikt, jfr. Kommuneloven § 24-2 femte ledd. Brudd på taushetsplikten er straffbart etter straffelovens §§ 209 og 210». Kommuneloven § 24-2 femte ledd sier videre at «Revisor har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e». Et utdrag av denne lyder som følger:

«Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1) noens personlige forhold, eller

2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. (...)» (Forvaltningsloven, 1967).

I forkant av gjennomføring av intervju og spørreundersøkelse som ble gjennomført i samarbeid med revisjonsforvaltningen, ble det opplyst om at all informasjon som kunne tilbakeføres til enkeltpersoner og pasient- eller brukeropplysninger er taushetsbelagt informasjon, og vil ikke komme frem i verken rapport eller masteroppgave (Johannesen & Tufte, 2002, s. 69). For at dette skulle bli gjennomført på best mulig måte i gruppeintervjuene, fikk respondentene mulighet til å gjennomføre sitatsjekk på slik de er blitt referert, for at de kan stå inne for uttalelsene dersom de mot alle odds skulle blitt gjenkjent. Her kan de be om at noen sitater ikke skal benyttes eller endres (Tjora, 2017, s. 177-178).