Kvalitet i data

For å kunne evaluere for kvaliteten på den studien vil jeg først redegjøre for momenter jeg som forskeren må være spesielt oppmerksom på ved en kvalitativ studie. Jeg vil dermed gi reliabilitet, ekstern og intern validitet mindre oppmerksomhet, spesielt siden casestudiens karakteristikker innebærer at hensikten med studien ikke nødvendigvis tilrettelegger for en

reprodusering av andre forskere (Guba og Lincoln, 1989). Jeg ønsker å konsentrere meg om faktorene pålitelighet, troverdighet og overførbarhet som kan påvirke kvaliteten på dataen 4.8.1 Pålitelighet

Pålitelighet sier noe om i den innsamlede dataen er til å stole på (Jacobsen, 2005). Studiens metode på overordnet nivå skal bidra til å evaluere for påliteligheten. Studien er basert på primærdata og sikrer dermed at dataen i studien er samlet til formål om å besvare akkurat studiens problemstilling.

Et aspekt som kan ha påvirket datainnsamlingen er informantenes bakgrunn og temaets kompleksitet. Spørsmålene i intervjuene skulle avdekke momenter som informantene oppfatter at preger Peoplelabs konkurransekraft. Informantene holder til i ulike avdelinger, i ulike geografiske markeder, og har ulik erfaringstid i både virksomheten og bransjen. Det stilles også spørsmål angående oppfatninger om hvilke aspekter som kan påvirke konkurranseforholdene i fremtiden. Ulik erfaring og informasjon om ACs fremtidige planer kan påvirke besvarelsenes pålitelighet. Likevel opplever jeg en høy grad av samsvar mellom de ulike informantenes svar, og anser dette som en indikasjon på høy pålitelighet.

Hyppige og grundige involveringer fra veileder har bidratt til å heve påliteligheten ved å oppsummere løpende funn, tilegne mening til funnene og vurdere komplekse temaer opp mot hverandre underveis i prosessen. Dette kreves at jeg som forsker også vurderer disse tilbakemeldingene opp mot mine egne oppfatninger av prosessen. Veileder som ekstern forsker kjenner ikke til data på lik linje med meg som forsker, og kan dermed medbringe usikkerhet rundt funnene presentert (Lincoln og Guba, 1985). Dette har ikke vært et problem i min datainnsamling og analyse.

4.8.2 Bias

Biaser er skjevheter som kan gi systematiske feil i systemet, og kan oppstå både bevisst og ubevisst hos forsker eller informant (Saunders m. fl, 2016). Saunders m. fl. (2016) presenterer flere bias som kan oppstå ved gjennomføring av semistrukturerte intervju;

intervjubias, informantbias og deltakerbias.

Intervjubias innebærer faktorer som påvirker meg som intervjuers atferd eller spørsmålsformulering Den påvirker videre hvordan meg som forsker velger å registrere, vektlegge og tolke utsagnene. Biaser er gjerne basert på forutinntatte tanker og meninger som intervjueren allerede har foretatt seg (Saunders et al., 2016). Jeg har ingen tidligere tilknytning eller erfaring med hverken AC eller Peoplelab, hvilket hindrer påvirkning av

tidligere erfaring ved tolkning av data. Formålet med oppgaven er å kunne presentere et objektivt situasjonsbilde av AC og Peoplelab. Dermed forsøkte jeg etter beste evne å etterstrebe en objektiv observasjon for å få et mest mulig nøyaktig virkelighetsbilde. Jeg kan likevel ikke garantere for å ha eliminert all påvirkning i innsamlingsprosessen.

Informantbias er når informantene holder tilbake sannhet eller at den vinkles etter informantenes mening. Informanten analyserer gjerne spørsmålene, og svarer det hun/han antar som mest sosialt akseptert for rollen eller situasjonen. (Saunders et al., 2016). Bias relatert til deltakeren kan forekomme dersom de ikke er forberedt på hvilke spørsmål som kommer, og av ulike grunner ikke ønsker å besvare spørsmålene som stilles. Spørsmålene kan også være rettet mot en respondent som ikke har informasjon eller autoritet til å kunne svare, noe som kan påvirke svarene hos informanten (Saunders mfl, 2016). Jeg tilsendte informanten tema og formål ved studien for å gi informanten en introduksjon til intervjuet.

Ved å forsikre informantene om konfidensialitet og anonymitet om ønskelig, samt mulighet til å trekke sine besvarelser underveis i prosessen mener jeg dette skapte trygge rammer for ærlige besvarelser, og reduserte dermed graden av informantbias.

Deltakerbias er siste presenterte bias, og innebærer at informanter ikke deltar i studien eksempelvis på grunn av dens tidskrevende prosess. Ettersom samtlige informanter jeg tok kontakt med stilte opp til intervju, anser jeg utvalget som upåvirket av denne biasen.

4.8.3 Troverdighet

Troverdigheten baseres på om studiens empiri er kongruent med informantenes virkelighet (Lincoln og Guba, 1985). Troverdigheten er basert på tillit hos informantene. Ved å etablere et tidlig kjennskap til virksomheten og innovasjonen i studien, kan dette videre skape tillit og dermed trygghet hos informantene. To pilotintervju ga meg som forsker muligheten å etabler kjennskap og trolig tillit internt hos flere av informantene. I intervjuene hos avdelingsledere og prosjektleder i byer utenfor forskerens rekkevidde kan dette ha påvirket tilliten hos informanten. Ved å komme i samtale med informantene over telefon, samt å reise til respektive informanters kontor kan igjen ha økt tilliten hos informanten.

Triangulering innebærer å studere et tema fra ulike perspektiver. Dette vil bidra til å styrke troverdigheten til empiriens samsvar med informantenes virkelighetsoppfatning (Shenton, 2004). Ved å triangulere data gjennom kilder og teoriperspektiv kan jeg som forsker vurdere situasjonen fra ulike standpunkt. Eksempelvis innsamles informanters opplevelser av Peoplelab både fra entreprenøren og dagens ledere på divisjonsnivå, men kanskje enda viktigere fra Innovasjon Norge som ekstern aktør. Ved å evaluere

styringsprosessen fra virksomhetens overordnede perspektiv og fra Peoplelabs perspektiv opplever jeg at dette bidrar til å skille informantenes besvarelser angående AC og Peoplelab styringsmekanismer. I ettertid ser at observasjoner av Peoplelabs praksis og områdene rundt kunne gitt en sterkere troverdighet i studien.

4.8.4 Generaliserbarhet

Generaliserbarhet referer til hvorvidt studien kan overføres til andre områder eller generaliseres for den gjeldende bransjen (Saunders m. fl., 2016). Analyseformålet til denne studien er ikke å generalisere den individuelle casen til universell teori. Casen består av særegne kontekstuelle forhold som er relevante for studiens funn, og studiens formål er derfor å bidra til en bedre forståelse av enkeltfenomenet som studeres. Dette innebærer at funn ikke kan generaliseres for hele konsulentbransjen eller andre innovasjonspregede virksomheter. På den andre siden sammenlignes funnene i studien med eksisterende litteratur innen innovasjon og konsulentbransjen. De funnene som samsvarer med den eksisterende litteraturen anser jeg som relevante og nyttige for andre aktører i bransjen.