Kunnskapsgrunnlaget – materiale om rikmyr i Norge

En oversikt over studier av rikmyr i Norge og Fennoskandia er gitt i avsnitt 2.4. Disse arbeidene utgjør et fundament av kunnskap om myr generelt og myr i Norge. De viktigste kildene til kunnskap om rikmyrlokaliteter i Norge er arbeidene som ble gjennomført i forbindelse med den norske myrreservatplanen i Sør-Norge (1969-1985), inkludert våre egne undersøkelser de senere årene (se Øien et al. 2013). I tillegg har rapporter av Vorren (1979; som del av myrreser-vatplanen) og Vorren et al. (1999) vært viktige kilder for rikmyr i Nord-Norge. Dessuten kommer lokaliteter registrert i Naturbase ((http://www.miljødirektoratet.no/no/Tjenester-og-verktoy/

Database/Naturbase). En oversikt over rapporter og publikasjoner utgitt i forbindelse med myrreservatplanen finnes her: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/myr-studier-vern-naturindeks/.

Ei lenke til ei fil med kobling mellom Myrbaselokaliteter og rapporter med omtale av lokalitetene finnes på samme sted.

Myrbase og Naturbase er de to hovedkildene til informasjon om forekomsten av rikmyr, og de er til dels svært forskjellige både når det gjelder innhold og verdisetting. Dette skyldes at målsettingen og metodikken brukt ved kartleggingen har vært forskjellig, og at bakgrunn og kompetanse hos inventørene har vært ulik.

Naturbase er Miljødirektoratet sin database med kartfesta informasjon om viktige natur- og friluftslivsområder. Basen er etablert for å gi beslutningsstøtte til miljøforvaltningen lokalt og nasjonalt. Mye av informasjonen i Naturbase stammer fra kartlegging av viktige naturtyper i kommunene, men den gir også den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikra friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Kartlegging og verdivurdering er gjort etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999, 2007a).

Gjennomgangen av registreringene i Naturbase nedenfor er basert på uttak fra basen 05.03.2013. I Naturbase er det registrert mange forekomster av rikmyr på det sørlige og sentrale Østlandet samt i Midt-Norge (inkl. sørlige Nordland) (tabell 3.1) og registreringene er svært ujevnt fordelt. Dette skyldes at noen kommuner er godt kartlagt og andre ikke. Det er også knyttet stor usikkerhet til verdisettingen på grunn av varierende kompetanse hos kartleggere. Naturbase inneholdt per 05.03.2013 1695 rikmyrlokaliteter, av disse var 1105 A- eller B-lokaliteter (tabell 5).

Myrbase er NTNU Vitenskapsmuseet sin database over myrlokaliteter i Sør-Norge. Dette er hovedsakelig data samlet inn ved inventeringer gjort under arbeidet med den norske myrreservatplanen, med oppfølging etter 1985. Basen ble etablert i 1992 (Moen & Såstad 1993) og vesentlig oppgradert i forbindelse med prosjektet «Kunnskap om myr» i 2011-13 (Øien et al.

2013). Basen inneholder i hovedsak fire kategorier data: i) lokalitetsinformasjon (navn, UTM-koordinat, referanse til kartblad (M711) og flyfoto, etc.), ii) type myrmassiv, myrstrukturer m.m., iii) økologi og vegetasjonstyper og iv) forekomster av karplanter og moser (fra krysslister). For ytterligere detaljer om innholdet i Myrbase, se Lyngstad et al. (2011 og 2012a).

Myrbase omfatter bare Sør-Norge og et utvalg av de mest verdifulle myrlokalitetene der.

Tyngdepunktet av registrerte rikmyrlokaliteter er i Trøndelag (tabell 4). Under kartleggingen i forbindelse med myrreservatplanen var målsettingen å finne de beste og mest representative

25

myrlokalitetene, av ulike typer og i ulike regioner. Dessuten var det hele myrkomplekser og ofte mange myrkomplekser innen et større område som ble registrert som en lokalitet. I Myrbase ligger det inne informasjon om 1170 myrlokaliteter i Sør-Norge. Av disse var det per april 2013 registrert opplysninger om vegetasjonstyper for 949 lokaliteter, 435 av disse har rikmyrvege-tasjon, og 279 av dem anser vi å ha viktige forekomster av rikmyr. Rikmyr forekommer i mange tilfeller bare på en mindre del av lokaliteten og ofte også som flere forekomster som ville ha blitt registrert som flere lokaliteter dersom kartlegging etter DN-Håndbok 13 ble lagt til grunn. De 435 lokalitetene med rikmyr i Myrbase inneholder derfor flere tusen myrkompleks/myrmassiv med innslag av rikmyr, og gjenspeiler utbredelsen av rikmyr i Sør-Norge. For detaljer om kartleggingen i forbindelse med myrreservatplanen se bl.a. Moen (1983) og Moen et al. (2011a, b). Tabell 4 viser fordelingen av registrerte lokaliteter på fylker.

26

Figur 3. Rikmyrlokaliteter i Sør-Norge registrert i Myrbase og Naturbase per 08.11.2014. Grensen mellom liten og stor forekomst rikmyr i Myrbase går ved ca. 10 % av myrarealet. Det er stort overlapp mellom de to databasene, om lag 40 % av lokalitetene med store forekomster rikmyr i Myrbase inngår i Naturbase.

27

Figur 4. Rikmyrlokaliteter i Nord-Norge registrert i Naturbase og andre kilder per 08.11.2014.

28

Tabell 4. Antall lokaliteter med rikmyr i Naturbase (per 5.03.2013) og lokaliteter med store forekomster av rikmyr i NTNU Vitenskapsmuseets Myrbase (per april 2013; tall i parentes angir totalt antall lokaliteter i Myrbase der rikmyr forekommer). Om lag 40 % av lokalitetene med store forekomster av rikmyr i Myrbase overlapper med rikmyrlokaliteter i Naturbase.

Fylke Naturbase Myrbase

Østfold 15 2(4)

Oslo/Akershus 173 15(17)

Hedmark 97 29(46)

Oppland 357 10(30)

Buskerud 100 16(20)

Vestfold 1 4(4)

Telemark 10 4(6)

Aust-Agder 15 4(10)

Vest-Agder 14 0(7)

Rogaland 19 17(20)

Hordaland 34 5(15)

Sogn og Fjordane 12 14(20) Møre og Romsdal 188 22(62)

Sør-Trøndelag 198 85(96)

Nord-Trøndelag 114 52(78)

Nordland 218 -

Troms 80 -

Finnmark 50 -

Sum 1695 279(435)

Tabell 5. Oversikt over A- og B-lokaliteter i Naturbase per 5.03.2013. Antall og areal (daa) fordelt på fylker.

A-antall A-areal (daa) B-antall B-areal (daa)

Østfold 4 68 9 134

Oslo/Akershus 32 1 767 85 1 115

Hedmark 25 27 499 59 24 467

Oppland 27 13 314 163 23 053

Buskerud 26 739 55 2 469

Vestfold 1 123 0 0

Telemark 0 0 8 362

Aust-Agder 1 12 10 151

Vest-Agder 0 0 0 0

Rogaland 13 1 032 4 151

Hordaland 1 4 18 954

Sogn og Fjordane 2 1 730 4 522

Møre og Romsdal 31 29 493 108 18 626

Sør-Trøndelag 28 41 393 78 22 839

Nord-Trøndelag 36 27 105 57 11 920

Nordland 37 17 789 108 30 830

Troms 7 3 477 38 4 966

Finnmark 5 1 382 25 1 904

Sum 276 166 930 829 144 465

155 av lokalitetene i Myrbase med store forekomster av rikmyr finnes ikke i Naturbase eller de er registrert på andre naturtyper (rik sumpskog, rik kulturlandskapssjø, etc.). Lokalitetene er lista opp i vedlegg 5. 70 av disse ligger i verneområder og 9 er etter det vi kjenner til helt eller delvis ødelagt (neddemming, grøfting/oppdyrking). Av de resterende 76 lokalitetene er det en gruppe på 7 lokaliteter som fikk høg verneverdi i myrplanarbeidet eller er låglandslokaliteter (BN-SB) på Vest- eller Østlandet med lokal verneverdi. Disse bør oppsøkes med tanke på tilstand og kart-festing av rikmyr. Lokalitetene er lista opp i tabell 6.

29

Tabell 6. Viktige rikmyrlokaliteter som ikke er fredet eller registrert i Naturbase per desember 2014. Dette er lokaliteter i Myrbase med en stor andel rikmyr som fikk høg verneverdi (2 eller høgere) under arbeidet med verneplan for myr, eller låglandslokaliteter (boreonemoral (BN) eller sørboreal (SB) vegetasjonssone) på Vest- eller Østlandet med en stor andel rikmyr som fikk lokal verneverdi (3). Områdene bør oppsøkes med tanke på tilstand og kartfesting av rikmyr. MYRID: lokalitetsnummer i Myrbase. For angivelse av verdi, se Moen (1983).

MYRID Lokalitet UTM32 Kommune Verdi Vegetasjonssone

16069 Kammyra NR 34,05 Orkdal 1b-2 MB

16089 Myrer v. Hansvollen Østrungen PR 05,01 Selbu 1c-2 MB

16017 Myrer Ø f. Risaåsen NR 24,03 Meldal 2 MB

17019 Stormyra, Strompdalen PS 73,87 Namsskogan 2 MB

17021 Sætermyra PS 75,85 Namsskogan 2 MB

5008 Kimetjønna NM 71,89 Jevnaker 3 SB

12028 V for Vevikvatn KM 87,16 Bømlo 3 BN